I løpet av tre uker spiller Liverpool mot rivalene Tottenham, Chelsea og Manchester City i ligaen, de møter de antatt hardeste konkurrentene i gruppespillet i Champions League i Paris Saint-Germain og Napoli, og i tillegg er Chelsea det første hinderet å passere i Ligacupen.

Sommerens transfervindu og fire seire av fire mulige under innledningen av sesongens Premier League gir forventninger og optimisme, men nå nærmer det seg mer harde realiteter.

• Fortsatt ingen dato for ligacupmøtet med Chelsea
  
  

Gomez har stått fram

Det mest positive så langt i 2018/19 er uten tvil forsvarsspillet. Hvordan Virgil van Dijk har fortsatt der han slapp forrige sesong, hvordan Alisson har glidd inn som ny førstekeeper med brøler mot Leicester aldri så mye, og hvordan unge Joe Gomez har tatt vare på sjansen i et midtforsvar preget av skader.

Hvis Liverpool fortsatt kan bli så vanskelige å score på, hvor buret fortsatt hadde vært rent etter seks timer med ligaspill om ikke Alisson Becker hadde funnet på at han ville leke Johan Cruyff fra stillestående posisjon nede ved egen dødlinje(!), da kan det tillates en del rusk i det offensive maskineriet. Å se dovregubben van Dijk bare stige til værs og få ballen vekk da en sitter med hjertet i halsen som følge av at Leicester får et frispark på overtid som de kan sende høyt inn foran Liverpools mål, det er en deilig følelse.

Alisson virket ikke preget av missen under resten av kampen mot Leicester, og han virket ikke preget av det da han spilte mot Brasil mot USA. Det ser betryggende ut. På backene er Robertson og Alexander-Arnold blitt et ungt og fremadstormende par, hvor førstnevnte har kommet best i gang. Bare det å ha slike klare førstevalg kjennes bra.

• Andy Robertson: Drømmen som surnet

Den som likevel har fått mest omtale de siste dagene er Joe Gomez. Jeg tror mye av årsaken er at en ser hvilket toppnivå han har inne, en aner hvilken spiller dette kan bli for klubb og landslag i årene fremover. Han har stor fart, han har bra fysikk og duellstyrke, samtidig som han leser spillet i kombinasjon med ro og overblikk. Han kan løse stressede situasjoner med eleganse og også med presisjon gjennom en løsende pasning. Virgil van Dijk er blitt omtalt som en Rolls Royce av en midtstopper, men da må Joe Gomez i det minste være en Mercedes.

Klopp vil prioritere

Midtbanen virker ikke å ha gått seg helt til, men har likevel fungert brukbart med pålitelige motorer som James Milner og Gini Wijnaldum. I likhet med van Dijk, Gomez og Robertson var heller ikke de med i VM. For å vinne de store matchene kan det likevel behøves noe mer, og det vil en nå håpe blir mer synlig de kommende ukene.

Naby Keita har følt seg litt fram, selv om han har gnistret til ved enkelte anledninger. Klopp vil bruke troppen i de tre ukene hvor det er spill mellom landslagsoppholdene, men Keita forventes å være fra start i de antatt viktigste kampene. En vil tro at Klopp ser på ligamøtene med Tottenham, Chelsea og Manchester City som helt øverst på prioriteringslisten.

Da vil en tro at Fabinho bokstavelig talt også kommer på banen. Liverpools nr. 3 hadde 90 bra minutter for Brasil mot USA, som høyreback. Igjen var det noe som virket betryggende, og en aner at Fabinho kan komme inn som midtbaneanker ikke minst i tøffe bortekamper.

Angripere på vei mot formen

Balansen på midtbanen skal helst sitte bedre fremover, og også rytmen på topp. Sadio Mané har vist best takter så langt med fire spillemål og øverst på listen over toppscorere i Premier League. Mo Salah har sløst mer med sjansene enn hva tilfellet var under forrige sesong, mens Roberto Firmino kom noe tregt i gang etter en kort ferie.

Sistnevnte gir utvilsomt inntrykk av at han er i ferd med å spille seg i form etter scoringer i de to siste kampene mot Leicester og mot USA under spill med landslaget. Det at konflikten som Salah har hatt med det egyptiske forbundet synes på det nærmeste å være løst vil forhåpentligvis også lette litt på den børen som Mo synes å ha hatt på skuldrene.

I bakhånd lurer en Xherdan Shaqiri som med lite spilletid kan ligne en hingst som har stått stille i stallen en lang vinter, og nå vil ut og bruke krefter.

Hvor klare er så Liverpool? Det er liten grunn til å tro at de er noe mindre klare enn noen av sine rivaler i Premier League, litt rusk til tross. Store profiler har stått frem, store profiler har mer å gå på, nye profiler har ikke minst gitt lagets defensive spill en ny dimensjon. Bank i bordet vil ikke landskamper prege troppen skademessig enn hva tilfellet er nå.

Da ser det fortsatt meget bra ut, men de første ekte bevisene venter like rundt hjørnet.