Her startet Liverpools europeiske eventyr

En mandagskveld i Reykjavik gikk inn i historiebøkene.

Mari Lunde Innspill
Søn. 17.08. 11:10

Denne siden er for medlemmer


Få tilgang til alt og reklamefrie sider!

• Tilgang alle plussaker
• Reklamefri Liverpool.no
• Digitalt medlemskort
• Medlemsrabatt KopShop.no
• Medlemsturer til Liverpool
• Medlemsbladet The Kopite digitalt

Bli medlem her!

Allerede medlem?

Logg på her!

Liverpool hører hjemme i europeisk fotball. Det fantastiske eventyret startet en mandag i 1964.

Fløy over vulkanutbrudd

Bill Shankly og hans menn la ut på reisen etter å ha kvalifisert seg til de innledende rundene av Europacupen som seriemestere i 1963/64. Første motstander var Knattspyrnufelag Reykjavik.

Den fysiske reisen til den islandske hovedstaden bød på logistiske problemer da de røde spilte mot West Ham på Anfield bare to dager før. Så måtte de fly fra Liverpool til London, London til Prestwick, og fra Prestwick til Reykjavik. 

– Det var en fantastisk opplevelse å reise til en nydelig land. Et minne jeg har er fra flyet på veien dit, så sa piloten til oss at vi måtte se ut av vinduet. Det var et vulkanutbrudd. Utsikten var utrolig, det er noe jeg aldri glemmer, fortalte Gordon Wallace i et intervju med liverpoolfc.com.

Shankly stilte med følgende lag: Tommy Lawrence, Gerry Byrne, Ronnie Moran, Gordon Milne, Ron Yeats (kaptein), Willie Stevenson, Ian Callaghan, Roger Hunt, Phil Chisnall, Gordon Wallace, Peter Thompson.

Norske Johan Riseth var dommer i Liverpools aller første kamp i Europa.

Heldig mål

Etter bare tre minutter ble Wallace historisk. Skotten satte ballen i mål bak den islandske målvakten og står derfor med det aller første målet for Liverpool i en europeisk turnering.

Wallace selv fortalte til Liverpoolfc.com at han bommet på ballen. 

– Målvakten var på den ene siden av målet og jeg burde ha gått for rommet på andre siden. Men han skjønte hva jeg prøvde på og gikk den veien, og dermed gikk ballen inn mellom keeperen og stolpen. Det var en feil. Det burde jeg kanskje ikke innrømme!

Sluttresultatet ble 5-0 til gjestene, til tross for at islendingene – i begge omganger – hadde vinden i ryggen. Wallace scoret to, Roger Hunt scoret to, og Phil Chisnall scoret ett. 

– De var på mange måter et amatørlag, vi var proffe og de var amatører og det var forventet at vi skulle vinne, sa Wallace.

– Etter kampen kom flere av de islandske spillerne bort og innrømmet at Liverpool var det beste laget de hadde møtt. De med litt lengre hukommelse satt Liverpool på samme nivå som det vesttyske landslaget og Dynamo Moskva som var de mektigste fotballagene som hadde besøkt øya.

I returoppgjøret på Anfield vant Liverpool komfortabelt 6-1.

I september i fjor ble det arrangert en hyggelig gjenforening blant spillere på begge lag, på Anfield, for å markere 60 år med Liverpool i Europa. Flere av islendingene kom da til Liverpool for å hilse på den tidligere motstanderen.

Endte i italiensk kontrovers

Liverpools første sesong i europacupen endte i Milano. På veien hadde de overvunnet Anderlecht og FC Köln, en kamp som ble avgjort over tre kamper. 

Den 4. mai kom Inter Milan til Anfield. Liverpool hadde nettopp vunnet FA-cupen og brukte anledningen til å sende den skadede Gerry Byrne ut på gressmatta før avspark for å vise frem trofeet til tilskuerne.

På banen løp de italienerne i stykker og vant 3-1. Men før returoppgjøret hadde italiensk presse klart å male et bilde av Liverpool som provokatører. At trofeet ble vist frem som et forsøk på å irritere Inter Milan.

Dermed møtte de en svært fiendtlig stemning på San Siro, i en kamp som i ettertid har blitt anklaget for kampfiksing.

«Supporterne på San Siro var fiendtlige. De hadde røykbomber, lilla greier i glass som ble til røyk da de sprakk. En av disse landet på trappen og Bob Paisleys klær ble dekket i det», skrev manager Bill Shankly i sin biografi.

«Inter vant 3-0 men selv ikke da så det ut til at spillerne likte kampen, og vi tror at to av målene ikke skulle vært godkjent.»

Etter åtte minutter ble Inter tildelt det Liverpool trodde var et indirekte frispark, som Mario Corso satt rett i mål. Målet ble godkjent av dommer José María Ortiz de Mendíbil.

Ett minutt senere hadde målvakt Tommy Lawrence ballen, som han spratt innenfor sekstenmeteren. Joaquin Peiro snek seg inn bak Lawrence og sparket ballen vekk fra ham – og traff Lawrence – og satt ballen i mål. Til tross for at Liverpools spillere raste, ble også dette målet godkjent.

Liverpools ledelse fra Anfield var spist opp etter bare ti minutter. Senere fikk Ian St. John et mål annullert – ingen vet hvorfor. Etter en time la italienerne på til 3-0 og kampen var langt på vei over. Liverpools spillere hadde mistet hodet.

«Bloody cheats», mumlet Tommy Smith hver gang Inter ble nevnt i senere tid. Smith var så rasende på dommeren at han jaget og sparket mot Mendíbil da kampen var over. «Jeg kan fortsatt se for meg måten dommeren signaliserte indirekte frispark på. Så før vi får summet oss har Mario Corso satt ballen i mål bak Tommy Lawrence. Jeg sier ikke at Inter-spillerne var med på det, men faktum er at den ballen ikke var nær noen andre og dommeren dømte mål», mimret Smith i forbindelse med Champions League-møtene i 2008.

På grunn av dette møtet for over 60 år siden, synger Liverpools supportere i dag «Bring on yer Internazionale» som en naturlig del av sangkatalogen på kampdag europeiske dager.

Og det hele startet altså en mandagskveld i Reykjavik.

GettyImages-2229547080_16x9.jpg

Salah opp på delt fjerdeplass

Les mer
GettyImages-2230323022_16x9.jpg

Fikk kjenne på intensiteten

Les mer

Siste