Bring on yer Internazionale:Kvelden Tommy Smith jaget dommeren av San Siro-gresset og Liverpool ble «snytt» for Europacup-finale
Liverpool møter Inter igjen på tirsdag. Det første møtet var av det mildt sagt kontroversielle slaget og har inspirert til Liverpool-sang.
Når Inter gjester Anfield tirsdag kveld, blir det bare deres sjette offisielle møte med Inter Milan. Likevel er det italienske laget ett av få som Liverpools supportere jevnlig synger om. Hver gang det nærmer seg en Champions League-kamp, er det én sang som går igjen på the Kop: «Bring on yer Internazionale!»
Det kan kanskje virke litt underlig at et lag man har møtt så få ganger har fått «æren» av å få en viktig plass i en sang – Liverpools supportere liker jo aller best å synge om eget lag – men det første møtet mellom lagene i Milano var av det veldig kontroversielle slaget.
«Målene skulle ikke ha vært godkjent»
Liverpool vant den første semifinalen på Anfield 3-1, og lå godt an til å avansere til finalen. Roger Hunt, Ian Calalghan og Ian St John scoret målene foren 54 000 tilskuere under Anfields flomlys, og Alessandro Mazzola scoret for italienerne. Mazzola-målet var bare det – ett mål. Bortemålsregelen hadde enda ikke blitt innført, man spilte altså med samme regler som ble gjeninnført i årets utslagsrunde i Champions League.
Bring on yer Internazionale,
Bring on yer Roma by the score,
Barcelona, Real Madrid,
Who the f**k you trying to kid,
Because Liverpool are the team that we adore
Da returoppgjøret sto på San Siro, hadde italienerne blitt oppmuntret til å lage hissig stemning. I lokalpressen hadde de blitt fortalt tilskuerne på Anfield hadde vært som ville dyr da Inter-spillerne gikk ut på banen. Så hadde FA-cuptrofeet blitt vist frem på banen – Liverpool hadde vunnet FA-cupen for aller første gang bare tre dager tidligere – noe italienerne tydeligvis lot seg provosere av.
«Supporterne på San Siro var fiendtlige. De hadde røykbomber, lilla greier i glass som ble til røyk da de sprakk. En av disse landet på trappen og Bob Paisleys klær ble dekket i det», skrev manager Bill Shankly i sin biografi.
«Inter vant 3-0 men selv ikke da så det ut til at spillerne likte kampen, og vi tror at to av målene ikke skulle vært godkjent.»
Etter åtte minutter ble Inter tildelt det Liverpool trodde var et indirekte frispark, som Mario Corso satt rett i mål. Målet ble godkjent av dommer José María Ortiz de Mendíbil. Ett minutt senere hadde målvakt Tommy Lawrence ballen, som han spratt innenfor sekstenmeteren. Joaquin Peiro snek seg inn bak Lawrence og sparket ballen vekk fra ham – og traff Lawrence – og satt ballen i mål. Til tross for at Liverpools spillere raste, ble også dette målet godkjent. Liverpools ledelse fra Anfield var spist opp etter bare ti minutter. Senere fikk Ian St. John et mål annullert – ingen vet hvorfor. Etter en time, la italienerne på til 3-0 og kampen var langt på vei over. Liverpools spillere hadde mistet hodet.
«Bloody cheats», mumlet Tommy Smith hver gang Inter ble nevnt i senere tid. Smith var så rasende på dommeren at han jaget og sparket de Mendíbil da kampen var over. «Jeg kan fortsatt se for meg måten dommeren signaliserte indirekte frispark på. Så før vi får sukk for oss har Mario Corso satt ballen i mål bak Tommy Lawrence. Jeg sier ikke at Inter-spillerne var med på det, men faktum er at den ballen ikke var nær noen andre og dommeren dømte mål», mimret Smith i forbindelse med Champions League-møtene i 2008.
Mistenker kampfiksing
Brian Glanville undersøkte kampfiksing i Italia for Sunday Times ti år etter kampen på San Siro. Glanville fant ut at italienske lag gjorde det bemerkelsesverdig bra når dommer José María Ortiz de Mendíbil var på jobb, akkurat som han var da Liverpool besøkte Milano. Det var også andre tegn på at kampfiksing kan ha vært i aksjon, men det finnes ikke direkte beviser. Det er likevel en nærmest etablert sannhet på Merseyside at Liverpool ble jukset fra sin første Europacup-finale.
OVER OG UT: Inter Milan-spillerne feirer sitt tredje mål, foran Liverpool-målvakt Tommy Lawrence.
Den ungarske flyktningen, Dezso Solti, som hadde overlevd Auschwitz blant annet ved å jobbe for Josef Mengele, sto bak bestikkelser på Inters vegne på denne tiden. Han hadde ingen offisiell rolle i Inter, men ifølge Glanville var det Solti som bestikket dommere – på bestilling fra Inter-sekretær Italo Allodi. I tre semifinaler på rad mistenker man at dommere ble bestukket eller forsøkt bestukket til å hjelpe med å få Inter til finalen.
Året før Liverpools kamp hadde det vært noen underlige avgjørelser da Inter slo Borussia Dortmund i semifinalen i samme turnering. I 1964 var det den jugoslaviske dommeren Tesanic som lot være å utvise en Inter-spiller for å ha sparket en motspiller, og utviste en Dortmund-spiller. Han skal ha reist på ferie i Adriaterhavet på Inters regning. I 1965 var det som kjent Liverpool som fikk avgjørelser i mot seg – uten at det finnes direkte bevis for at det var kampfiksing involvert. Dommer de Mendíbil innrømmet aldri å ha stått bak noen fiks, og han døde i 2015.
Og så, i 1966 var det den ungarske dommeren Gyorgy Vadas som hadde blitt forsøkt bestukket til å dømme i Inters favør i deres møte med Real Madrid. Vadas fortalte i ettertid at han ble tilbudt nok penger til å kunne kjøpe fem luksusbiler hvis han sørget for at italienerne gikk til finalen. En prinsippfast Vadas sa «nei takk» og Real Madrid gikk til finalen og vant sitt sjette Europacup-trofé. Vadas dømte aldri en Europacup-kamp igjen.
I 1974 hadde Allodi blitt administrerende direktør i Juventus, da han sammen med Solti ble anklaget for å forsøke å bestikke den portugisiske dommeren Fernando Marques Lobo til å fikse semifinalen mellom Derby og Juventus. Lobos hadde blitt tilbudt en bil og 5000 euro, men portugiseren rapporterte bestikkelsen.
Det var Juventus som gikk videre på bekostning av Derby, men det meste tyder på at Lobos hadde dømt en rettferdig kamp. Likevel var Derby-manager Brian Clough skeptisk. På pressekonferansen etter kampen sa han bare «Jeg snakker ikke med juksende jævler; med juksende jævler snakker jeg ikke».
Etter en disiplinærhøring i Zurich lot UEFA tvilen komme Juventus til gode, men de suspenderte Solti.