– Jeg ville bli, og Liverpool ville forlenge, men tilbudet fra Milan var for fristende

I 2010 stakk Liverpool av med Suso rett foran nesa på Real Madrid. Den teknisk begavede 16-åringen var et navn en virkelig var spent på, og som så ut til å kunne nå langt. Det har han også gjort, med fem kamper for det spanske landslaget, to Europa League-triumfer med Sevilla og 153 kamper for AC Milan.

– Jeg likte det godt, og trivdes i Liverpool. Keepertreneren var spansk, det var spanske fysioterapeuter og den fysiske treneren var spansk. Du er langt hjemmefra, men de tingene gjorde det enklere. Rafa Benítez pleide å bli irritert på oss. Etter trening eller til frokosten, så satt du med de andre spanske selvsagt, og han ville komme bort og si «nei, nei, ikke dere sammen, ikke snakk spansk», men hva skal du gjøre?, , forteller han i et intervju med Sid Lowe i The Guardian. 

– Vi var unge. Jeg hadde kommet alene. Jeg og Dani Pacheco var sammen omtrent hver eneste dag. Jeg gikk godt overens med José Enrique og Luis Suarez, som alltid prøvde å forsvare meg og hjelpe meg. Spillere drar som 25, 26 og 27-åringer uten å klare å tilpasse seg, så se deg for deg som 16-åring. Nå som jeg har barn, bare tanken på at sønnen min skal dra hjemmefra…

– Jeg kunne skjønne Steven Gerrard bedre, men Jamie Carragher var utrolig… Men sender du en engelsk gutt til Cadiz med mine kamerater så ville det vært det samme.

Fortsatt nær med familien han bodde hos

Suso kom helt alene, og hadde ikke med seg familie. Nå er regelverket annerledes, og engelske klubber kan ikke lenger henter 16-åringer fra utlandet etter «Brexit»-reglene.

– Når du kommer som 16-åring kunne du bo med en engelsk familie som jobber for klubben, eller få et familiemedlem med deg. Vi spurte Rafa, og han sa at dersom du ville lære kulturen, språket og alt, så var det best å bo med en engelsk familie. Jeg kom til den samme familien som Dani (Pacheco) hadde bodd hos, og det var strålende. De var så bra. «Phil» og «Dee» og deres tre barn Simon, Robert og Paul, forteller Suso.

– Det var en annen kultur. De første dagene ville de rope meg ned for middag klokken 20. Jeg satt der med laptopen på bordet for å oversette siden jeg ikke skjønte noe og ikke kunne si noe, så jeg sa bare at jeg ikke kunne spise klokken 20, men la noe være igjen til meg så skal jeg varme det opp senere», sier han.

– De var som brødrene mine, og min andre familie. Vi har fortsatt ofte kontakt. Forrige sesong kom de til Sevilla for Europa League. De er Liverpool-supportere, så de var glade da vi slo Manchester United. Jeg fikk mange meldinger den dagen.

Rafa forsvant raskt

Kort tid etter at han kom til Liverpool var mannen som overtalte ham til å komme borte.

– Jeg ble hentet til Liverpool av Rafa, og veldig snart etter jeg kom så var han borte. Jeg tror ikke det en gang tok en uke. Men Roy Hodgson kom, og jeg begynte å trene med førstelaget. Så kom Brendan Rodgers, og jeg fikk debuten min, fikk spille i ligaen og i Europa League. Brendan var det nærmeste en spansk manager, med måten han spilte på og de taktiske planene. Han var modig, og ga meg og Raheem Sterling debuten. Han snakket til meg på spansk, som han likte å lære seg, så det hjalp meg.

I 2015 ble Suso AC Milan-spiller, etter at de betalte 1,3 millioner euro for ham. Han var på utgående kontrakt, og ikke fast på Liverpools førstelag.

– Da jeg kom tilbake fra lån hadde jeg ett år igjen av kontrakten min. Jeg ønsket å fornye, og Liverpool ville også beholde meg, men Adriano Galliani ringte meg fordi AC Milan ville fornye stallen. Det var et tilbud jeg likte, og en ny utfordring, der jeg kunne føle meg viktig. Jeg hadde vært i Liverpool i fire år og trivdes, men Milan var også en stor klubb. Dersom det hadde vært en annen klubb er det ikke sikkert jeg ville ha dratt, og jeg ville blitt i Liverpool, sier han.

Suso spilte 21 kamper og scoret ett mål for Liverpools førstelag. Nå er han 29 år gammel og spiller for Sevilla.