Fra blått til rødt

Nytt fra Supporterklubben 19.04.2003 Trym Oust SonstadFør denne kampen så situasjonen sørgelig svart ut. Eller blå - Chelsea- og Everton-blå. Uten sine to faste midtstoppere skulle Liverpool besøke naboen, som var høyere plassert på tabellen og som har hatt flyt hele denne sesongen. Håpet om å oppnå den viktige plassen i Champions League var så godt som død og begravet, den røde delen av Merseyside hadde bokstavelig talt, og med god grunn, «got a blues».

Presset må ha vært forferdelig for Liverpools unge spillere: Ikke bare stod de i fare for spolere sesongen for godt - for fansen og seg selv; Nei, i så fall ville det skje i Everton-supporternes skadefro øyesyn..

Kampen startet. Og det på verst tenkelige måte. Skade på nok en forsvarsspiller var vel neppe det trenertrioen ønsket å finne i påskeegget. Igjen ble de tvunget til å sette sammen en ny rekke, stort sett bestående av unge og uerfarne spillere. Nestemann ut til å få en smell var Jerzy Dudek, som riktignok frisknet til og fortsatte. Og godt var det, siden reservekeeper Chris Kirkland også er skadet.

Everton presset på og hadde kontroll over tingenes tilstand, men så skjedde det som har hatt en tendens til å skje Liverpool i slike situasjoner: Spillerne reiser seg, tar ut sitt fulle potensial og snur en tilsynelatende håpløs situasjon til sin egen fordel. At det var nettopp St. Michael Owen som stod fram denne påskedagen, burde ikke overraske noen. Stjerneskuddet Wayne Rooney, som på mange måter etterfølger Owen – både med tanke på draktnummer, talent, alder og by – fikk på sin side ikke til noe som helst.

Kampen gikk sin gang, med de kort (10 totalt), dueller, smeller og tumulter som følger med et merseysidederby. Supporterne kunne samtidig glede seg over at både Chelsea og Newcastle slet i sine bortekamper.

Men en slik gryende overoptimisme får selvfølgelig ikke gå ustraffet hen: For tredje gang de to siste kampene, måtte Dudek forsøke å psyke ut en straffeeksekutør. Heller ikke denne gangen lyktes det. Ut fra omstendighetene var det i det hele tatt lite som tydet på at de rødkledde skulle klare å reise seg igjen.

Så derfor gjorde de det. Temmelig umiddelbart etter Evertons 1-1 slo naboene tilbake, denne gang ved Danny Murphy – Liverpools soleklart sikreste kort denne sesongen! Burde han ikke i det minste vært nominert til prisen «Årets spiller»..?

Nå var det evertoniernes tur til å fortvile. Deres store sesong var i ferd med å gå i oppløsning foran øynene deres. Jeg mener, hva annet kan man si om en supporter som springer ut på banen og kaster et flagg(!) på en motspiller, for deretter å bli arrestert, enn at han er dypt, dypt frustrert? Ekstra deprimerende blir det selvfølgelig fordi det som skjer, skjer i hans egen lekegrind, foran øynene til en hel haug med skadefro smilende, men neglebitende bortefans.

Enda bedre (for Liverpools vedkommende) ble det da både Chelsea og Newcastle gikk på nye smeller litt lenger ned i landet. I sluttfasen av kampen om Liverpool, ble dessuten Everton tildelt to røde kort. Som en ekstra overraskelse fra påskeharen.

Således gikk det altså til at Liverpool-supporternes fotballhverdag ble snudd fra blå til rød. Supporternes og spillernes Champions League-håp stod så å si opp fra det døde - og det på selveste påskeaften!

Og også framtida ser rosenrød ut: Mandag må enten eller både Everton eller/og Chelsea avgi poeng, siden de møter hverandre. Det skjer på Stamford Bridge. Verd å nevne er det også, at etter Newcastles tap mot Fulham i dag, er det bare er tre poeng opp til tredjeplassen! De svart og hvit-stripede har Aston Villa som mandagens motstander, samme Villa som overbeviste mot Chelsea i dag. Og Liverpools motstander på mandag? Overkommerlige Charlton.. 

God påske!