Tidligere finaler i Ligacupen

Merseyside-laget gjør nå sin niende finale og har tatt hjem tittelen hele seks ganger, senest mot Birmingham i 2001 da finalen for første gang ble spilt på Millennium Stadium i Cardiff. Søndagens motstander Manchester United har deltatt i fire finaler tidligere og vunnet ved en anledning - i 1992. Eneste gang disse to har møtt hverandre i en ligacupfinale var i 1983. Da gikk Pool seirende ut etter at Ronnie Whelan scoret seiersmålet i ekstraomgangene. Klubbenes finaleopptredener er som følger;

LIVERPOOL FC
Vinner: 1981, 1982, 1983, 1984, 1995, 2001
Finalist: 1978, 1987
Semifinalist: 1980, 1986, 1998
5.runde: 1973, 1974, 1997
Største hjemmeseier: 10-0 v Fulham 1986
Største hjemmetap: 1-3 v Tottenham 1999
Største borteseier: 8-0 v Stoke City 2001
Største bortetap: 1-4 v West Ham Utd 1989

1978 - Wembley
v Nottingham 0-0 eeo
Clemence, Neal, Smith, Thompson, Kennedy (Fairclough), Hughes, Dalglish, Case, Heighway, McDermott, Callaghan.
Nottingham Forest med den tidligere Liverpool-kjempen Larry Lloyd var motstander i Liverpools første ligacupfinale. Forest var sannsynligvis det eneste laget i Europa som hadde kapasitet til å slå et Liverpool på sitt beste. Skogvokternes keeper Peter Shilton var ikke tilgjengelig så 18-årige Chris Woods vikarierte mellom stengene og spilte sitt livs kamp. Dermed 0-0 og omkamp på Old Trafford fire dager senere.

1978 - omkamp, Old Trafford
v Nottingham F 0-1
Clemence, Neal, Smith, Thompson, Kennedy, Hughes, Dalglish, Case, (Fairclough), Heighway, McDermott, Callaghan.
Omkampen ble en livligere affære der eneste scoring ble signert John Robertson fra straffemerket, etter at Phil Thompson hadde felt O'Hare rett utenfor 16-meteren, en såkalt "professional foul". Tv-bildene viste imidlertid at fellingen skjedde utenfor. Thompson ble heller ikke utvist siden man den gang kun ga gult kort i slike situasjoner. I intervjuet etter kampen skjelte Thompson og McDermott ut dommeren på det kraftigste. I tillegg blir kampen husket for Ian Callaghans gule kort for en noe uskyldig obstruksjon. Cally spilte en av sine siste av totalt 848 kamper for LFC, men dette forble hans eneste bemerkning fra dommeren i svart.

1981 - Wembley
v West Ham 1-1 eeo A. Kennedy 118
Clemence, Neal, A. Kennedy, Irwin, R. Kennedy (kap), Hansen, Dalglish, Lee, Heighway (Case), McDermott, Souness.
I en relativt kjedelig finale begynte ting å skje først tre minutter før slutt av andre ekstraomgang. Alan Kennedy sendte ballen i nettmaskene, mens Sammy Lee lå i en klar offsideposisjon inne i feltet. Denne gangen ble målet godkjent i motsetning til en lignende situasjon tidligere i kampen da Sammy Lee "scoret". Da ble imidlertid Colin Irwin avvinket for offside. Det så ut til å gå mot klubbens første ligacuptrofe, men i sluttsekundene handset Terry McDermott på streken og Ray Stewart skaffet omkamp på Villa Park.

1981 - omkamp, Villa Park
v West Ham 2-1 Dalglish 25, Hansen 28
Clemence, Neal, A. Kennedy, Thompson (kap), R. Kennedy, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, McDermott, Case.
I en vesentlig bedre kamp ga Goddard London-laget ledelsen, men scoringer fra Dalglish og Hansen sendte de røde i front. Utligningen fra King Kenny var en av hans klassikere. En lang ball ble spilt inn i feltet og med en bevegelse skled han ned på kne og sendte ballen på volley inn i motsatt hjørne. Dermed hadde han scoret i hver eneste runde. Det var dessuten første gang man fikk et glimt av den store herr Rush i hans ligacupdebut. Nærmest scoring kom han med et skudd i tverrliggeren, men sammen med et par hurtige forseringer bar det likevel prov på hva som var i vente.

1982 - Wembley
v Tottenham 3-1 eeo Whelan 87, 111, Rush 119
Grobbelaar, Neal, A. Kennedy, Thompson, Whelan, Lawrenson, Dalglish, Lee, Rush, McDermott (Johnson).
Foran denne sesongen hadde turneringen skiftet navn til Milk Cup i tråd med sponsorenes ønsker. Steve Archibald ga Spurs en tidlig ledelse, men Liverpools evne til å aldri gi opp ga nok en gang tellende resultater. Tre minutter før slutt sendte innbytter David Johnson ballen inn i feltet og Ronnie Whelan ble en av de yngste til å score i en finale på Wembley. Det knekket Londonerne og i 2.omgang lagde Ronnie nok et mål, mens en snau måned yngre Ian Rush fullførte festen. 20-åringen hadde for alvor markert seg på fotballkartet. Og mannen som måtte plukke ballene ut av Tottenham-buret var Ray Clemence som hadde vunnet ligacupen med de røde 12 måneder tidligere og samtidig ble Tottenham påført sitt første Wembley tap noensinne (6 kamper vunnet tidligere her - 4 i FAC og 2 i LC). Liverpool ble dessuten kun det andre laget som hadde forsvart en ligacuptittel. Bare Nottingham F hadde klart det samme i 1979.

1983 - Wembley
v Manchester U 2-1 eeo Kennedy 75, Whelan 98
Grobbelaar, Neal, Kennedy, Lawrenson, Whelan, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston (Fairclough).
Med Manchester United som motstander i finalen ventet ingen at det skulle bli en lett kamp, og United tok da også en tidlig ledelse ved Norman Whiteside. Liverpool presset på i over en time før utligningen kom ved Alan Kennedy, som dermed ble den første Liverpool-spilleren til å score i to ligacupfinaler. I ekstraomgangene var det liten tvil om hvem som skulle ta hjem seieren. De røde presset på og reserven David Fairclough misset tre gylne muligheter, som fort kunne gitt han et hat-trick. Men det var Ronnie Whelan som puttet den avgjørende ballen bak Bailey i United-målet. Kaptein Graeme Souness ga manager Bob Paisley den store æren av å lede spillerne opp trappene for å motta pokalen. Paisley hadde nemlig annonsert sin avgang etter sesongslutt. I tillegg hadde Liverpool blitt historiske siden ingen andre lag (verken før eller siden) hadde klart å gå seirende ut av turneringen tre år på rad.

1984 - Wembley
v Everton 0-0 eeo
Grobbelaar, Neal, Kennedy, Lawrenson, Whelan, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston, Souness.
Dette var første gang at de blå og de røde fra Merseyside møttes i en obligatorisk finale. I tillegg til den ekte rivaliseringen hadde folk fra Liverpool  tatt med seg kameratskap, sportsånd og masser av humor til Wembley denne søndagen i mars. "Merseyside" runget taktfast over hele stadion etter kampen. Selve kampen endte målløst og omkamp måtte til på Maine Road.

1984 - omkamp, Maine Road
v Everton  1-0 Souness 21
Grobbelaar, Neal, Kennedy, Lawrenson, Whelan, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston, Souness.
I omkampen tre dager senere startet Everton også best. Peter Reid sendte avgårde et skudd, som Grobbelaar måtte strekke seg ut i sin fulle lengde for å redde. Men i det 21.minutt avgjorde Graeme Souness med et rapt venstrebeinskudd fra akkurat utsiden av straffefeltet.  Ballen snek seg inn i det ene hjørnet bak Neville Southall.  Dermed var ligacupen vunnet for fjerde gang på rad i en sesong som ga ytterligere to trofeer i premieskapet.

1987 - Wembley
v Arsenal 1-2 Rush 20
Grobbelaar, Gillespie, Venison, Spackman, Whelan, Hansen, Walsh (Dalglish), Johnston, Rush, Mølby, McMahon (Wark).
I Littlewoods Cup finalen møttes Arsenal og LFC for tredje gang i en Wembley-finale. Ved begge de to tidligere anledningene hadde "kanonene" trukket det lengste strået, i FA-Cupen i 1950 og 1971.Men da Ian Rush nettet etter 20 minutter så det ut til at det skulle gå de rødes vei. Liverpool hadde nemlig aldri tapt en kamp der waliseren hadde scoret. Men så skulle det altså skje. Charlie Nicholas utlignet med skudd fra kloss hold. Pool fortsatte å dominere midtbanen med presise pasninger og fine løp. Like før full tid introduserte Arsenal reserven Perry Groves. Det skulle vise seg å være avgjørende. Med bare syv minutter igjen å spille mottok han en pasning fra Kenny Sansom, og slapp den tilbake til Nicholas som fyrte av et lavt skudd i retning mål. Ballen stusset via Ronnie Whelan og tilside for en sjanseløs Bruce Grobbelaar. For første gang på 144 kamper hadde Ian Rush tapt en kamp han hadde scoret i for de helrøde.

1995 - Wembley
v Bolton 2-1 McManaman 37,68
James; Scales, Ruddock, Babb; Jones, McManaman, Redknapp, Barnes, Bjørnebye; Rush, Fowler. Reserver ikke brukt: Walters, Thomas, Chamberlain.
Åtte år seinere var Liverpool tilbake i en ligacupfinale, denne gangen med sponsoren Coca Cola. Motstander i finalen var Bolton Wanderers fra Endsleigh League Divisjon 1. Klubben fra Lancashire overrasket i FA-cupen i 1993 da de vant på Anfield i en omkamp i 3.runde. Nå kjempet de for opprykk til Premier League og hadde blant annet slått lag som Everton, Aston Villa og Arsenal tidligere sesonger. Kampen ble svært underholdende. Men den største forskjellen mellom lagene var Steve McManaman. Han utfordret Bolton-forsvaret ved omtrent hver eneste anledning. Wembleys store gressmatte så ut til å passe han som hånd i hanske. Så var det også "Macca" som åpnet scoringene med et flott solomål. Han fikk ballen ved midtstreken før han forserte fremover i stor hastighet og fyrte av et herlig skudd som føk på innsiden av stolpen. I 2.omgang fortsatte han der han slapp, og scoret et omtrent identisk mål som ga Liverpool en 2-0 ledelse. Men Bolton kom tilbake og reduserte ved Alan Thompson. Boltons desperasjon for en utligning spredte seg, men de røde sto i mot presset. Dermed sikret Roy Evans sitt eneste trofé som manager, og Liverpool var nok en gang kvalifisert for Europa. Dette ble Liverpool femte trofé i ligacupen og Ian Rush (bildet) hadde deltatt i samtlige.

2001 - Millennium Stadium, Cardiff
v Birmingham 1-1 eeo Fowler 30
5-4 på straffer (McAllister, Barmby, Ziege, Fowler, Carragher)
Westerveld; Babbel, Henchoz, Hyypiä, Carragher; Gerrard (McAllister 78), Hamann, Biscan (Ziege 96), Smicer (Barmby 83); Heskey, Fowler. Reserver ikke brukt: Arphexad, Owen.
Spillemessig ble det ingen stor Worthington Cup finale, men den inneholdt masser av situasjoner, spenning og drama. De røde var best i nitti minutter mot Divisjon 1-laget Birmingham som aldri ga inntrykk av at de var en stor trussel. Westervelds lange utspark ble flikket videre av Heskey og Robbie Fowler viste at godfoten nå var like gullbelagt som tidligere. Vladimir Smicer burde ha punktert kampen før pause, og både tsjekkeren, Heskey og Fowler hadde ytterligere muligheter til å få dette før ordinær tid var omme. Men en slik cupfinale mellom David og Goliat inneholder gjerne noe drama, og da de blå fra Midlands endelig fant det for godt å flytte spillere framover var Stephane Henchoz sliten i både hode og bein. Darren Purse satte inn straffesparket flere minutter på overtid. Utligningen var et sjokk både for spillere og fans, samtidig som den blå delen eksploderte. Det tok flere minutter før Liverpool helt var seg selv igjen og for første gang i kampen truet Birmingham målet til Sander Westerveld og man ante en mulighet for at dette kunne gå galt. Tretti tusen røde supportere satt med hjertet i halsen da Bryan Hughes prøvde å lobbe ballen over Westerveld, men keeperen fikk mesterlig vippet ballen utenfor med fingertuppene. LFC tok seg selv i nakken i 2.ekstraomgang og stangskuddet fra Hamann var det nærmeste av flere sjanser. Den avgjørende duellen fra krittmerket ble foretatt foran de tilreisende fra Merseyside. Liverpool skaffet seg raskt initiativet gjennom en sikker åpningsscoring fra Gary McAllister, og en redning fra Sander. Raden av gode straffer ble brutt da "Didi" skjøt hardt mot en keeper som valgte å bli stående. En iskald Fowler brakte oss igjen foran, men representanten til Birmingam fant også nettet og det var klart for "sudden death". Jamie Carragher satte neste ellevemeter kontrollert oppunder tverrliggeren. Unggutten og innbytter Andrew Johnson klarte ikke å kontrollere nervene og hans dårlige straffe ble reddet av Westerveld til stor jubel i nordre sving. Gerard Houlliers første trofé som Liverpool-manager var et faktum. Dessuten var dette den første engelske cupfinalen som har blitt spilt utenfor England.

MANCHESTER UNITED
Vinner: 1992
Finalist: 1983, 1991, 1994
Semifinalist: 1970, 1971, 1975
5.runde: 1977, 1988, 1999
Største hjemmeseier: 7-2 v Newcastle Utd 1977
Største hjemmetap: 0-3 v York City 1996
Største borteseier: 6-2 v Arsenal 1991
Største bortetap: 1-5 v Blackpool 1967

1983 - Wembley
v Liverpool 1-2 eeo Whiteside
Bailey, Duxbury, Albiston, Moses, Moran (Macari), McQueen, Wilkins, Muhren, Stapleton, Whiteside, Coppell.

1991 - Wembley
v Sheffield Wednesday 0-1
Sealey, Irwin, Blackmore, Bruce, Webb (Phelan), Pallister, Robson, Ince, McClair, Hughes, Sharpe.

1992 - Wembley
v Nottingham F 1-0 McClair
Schmeichel, Parker, Irwin, Bruce, Phelan, Pallister,, Kanchelskis (Sharpe), Ince, McClair, Hughes, Giggs.

1994 - Wembley
v Aston Villa 1-3 Hughes
Sealey, Parker, Irwin, Bruce (McClair), Kanchelskis, Pallister, Cantona, Ince, Keane, Hughes, Giggs (Sharpe)

TITLER 
6 - Liverpool
5 - Aston Villa
4 - Nottingham Forest
3 - Leicester, Tottenham
2 - Norwich, Chelsea, Manchester City, Wolves, Arsenal
1 - Birmingham, WBA, QPR, Leeds, Swindon, Oxford, Luton, Sheffield Wed., Stoke City, Manchester United, Blackburn

DIVISJONSFORDELING