De gjentakende problemene på midtbanen
Slik har Liverpool mistet kontroll på midtbanen flere ganger denne sesongen.
Søndag gikk Liverpool på sitt første tap i en tellende kamp siden 6. april da West Ham ble for sterke og vant 3-2 på London Stadium.
For sjette gang denne sesongen slapp Liverpool inn to eller flere mål i en kamp, og i Premier League ble det poengtap for femte gang på elleve kamper. De røde har holdt nullen seks ganger og vunnet alle de seks kampene, mens det har blitt poengtap hver gang det har blitt baklengsmål.
Mange vil nok hevde å ha sett søndagens tap komme en stund, for Liverpool har vært involvert i mange kamper der det har bølget frem og tilbake med store sjanser for begge lag, og da er det ofte et spørsmål om tid før marginene går gal vei og man står igjen med null poeng.
Alisson er en som har fått mye kritikk etter kampen, men i denne artikkelen skal vi se at han er langt fra den eneste som skal få skylden. En midtbane i ubalanse er nemlig noe vi har sett hele høsten.
Analyse av baklengsmålene
Vi har sett litt nærmere på flere av baklengsmålene denne sesongen. Det finnes mange liknende situasjoner denne sesongen som kunne ha ført til mål, men der Alisson har vært i storform og reddet sine lagkamerater..
En gjenganger, som Twitter-kontoen Premier League Panelhar pekt på, er at flere av lagene som har straffet Liverpool er lag som lar spissene vandre i rommet mellom midtstopper og midtbanen. Brighton utnyttet denne svakheten ved å la Trossard spille i rollen som falsk nier, noe Premier League Panelhar sett nærmere på i sin analyse.
Her er et utvalg av baklengsmålene og et par kommentarer til hvordan de oppstod.
Liverpool - AC Milan 1-1 (Rebic 42):
Liverpool i ubalanse mister ballen høyt i banen og havner på etterskudd når Milan kontrer. Trent Alexander-Arnold har blitt med høyt i banen og rekker ikke hjem for å dekke opp. Det samme gjelder Jordan Henderson. Det trekker Matip ut av posisjon og Gomez klarer ikke bestemme seg for hvem han skal dekke - i stedet ligger han dypt sammen med Robertson og opphever offsiden.
Liverpool - AC Milan 1-2 (Diaz, 44):
Dette er noen sekunder før scoringen. Liverpool har gått i angrep, men mister ballen. Se de enorme avstandene i laget. Milan kommer til slutt fem mot fire på Liverpools halvdel og scorer et mål som likner veldig på utlikningsmålet.
Vi tar turen til Brentford Community Stadium.
Brentford - Liverpool 2-2 (Janelt, 63):
Brentford kommer fire mot to på bakre stolpe, og det er ikke gøy å være Alexander-Arnold og Matip i denne situasjonen. Henderson ligger for høyt til å hjelpe til, og fire spillere kan ikke dekke seks spillere inne i boksen. Brentford satset alt og kunne selvsagt blitt straffet hardere om Liverpool hadde satt enda flere av sine sjanser, men ut fra dette bildet ser vi ikke et gulkledd lag som er mest opptatt av å kontrollere kampen. Innlegget, som vel burde bli stoppet av Robertson eller Jones, kommer inn i boksen, og til slutt går ballen i mål etter mye klabb og babb.
Liverpool - Manchester City 2-2 (De Bruyne, 81):
Dette er et bilde ingen managere som leder 2-1 liker å se. Liverpool er i ubalanse. Det fører til en venstreback helt ute av posisjon, som vi kan se når Robertson går i duell med Walker. van Dijk har tatt plass langt inne i egen femmeter. Jones er på etterskudd i sitt returløp og kommer i så stor fart at han ikke rekker å snu seg for å gå i press på De Bruyne, som får stå alene og smelle inn utlikningen. City kommer seks mot seks på 2-1 til Liverpool!
Liverpool - Brighton 2-2 (Trossard, 65):
Her tar vi med to bilder for å illustrere et Liverpool ute av balanse og med altfor store avstander i laget. I det første bildet har Brighton enkelt spilt seg forbi fem av Liverpools spillere. Angrepstrioen står for høyt, og presset er ikke intenst nok. Dermed blir det lett for Brighton å spille seg ut. Curtis Jones står også for høyt i banen og kommer på etterskudd. Brighton kan angripe fem mot fem på stillingen 2-1 til Liverpool.
I bilde nummer to ser vi situasjonen som oppstår når spillere som Konaté og Alexander-Arnold føler de må bryte ut av forsvarsrekka for å støte opp i umarkerte Brighton-spillere. Så blir det et kapittel for seg selv å finne ut hva Robertson tenker like etterpå dette når han trekker så langt inn i 16-meteren at Trossard kunne stått på The Kop uten å gå i offside. Men med et normalt og samlet press oppstår ikke slike situasjoner. Det nederste bildet er en skremmende likhet av forsvarsspillet Manchester United viste frem på Old Trafford da Liverpool vant 5-0. La oss slippe mer av det.
Mot West Ham var Fabinho tilbake på midtbanen, og da kom beviset på at problemene oppstår uansett hvem som spiller.
West Ham – Liverpool 2-1 (Fornals, 67):
Situasjonen vi ser i bildet er like i forkant av Fornals sin 2-1-scoring da han kom alene med Alisson og satte ballen i mål. Liverpool forsøker å spille seg gjennom sentralt i banen, men Sadio Mané mister ballen og West Ham kan kontre. Liverpools midtbane er i ubalanse. Henderson er langt ute til høyre i banen, som han har en tendens til å være når Liverpool angriper. Oxlade har tatt et løp til venstre i banen. Trent ligger sentralt, som han gjorde store deler av kampen da Liverpool hadde ballen mye.
I neste bilde skal vi se hvordan det går galt:
Oxlade jager Bowen og har hjelp også fra Robertson. Fabinho burde neppe ha blandet seg inn i den posisjonen, men heller tatt plass sentralt for å bryte en eventuell pasning fra Bowen mot Fornals. Hva Trent tenker på i denne situasjonen er ikke lett å forstå. Han er side om side med Fornals, en spiller det er nærliggende å tro at han har minst like bra fart som, men lar spanjolen få noen meters forsprang før han følger løpet. Vi husker også at Matip bestemte seg for å støte mot Bowen i stedet for å følge Fornals. Dette er en følgefeil av at Fabinho valgte å gjøre det samme. Og vips stod det 2-1.
3-1 kom på corner, men den vant West Ham etter et liknende angrep:
Denne situasjonen oppstår like etter at Fornals har vært alene med keeper igjen, men denne gangen ble han avblåst for offside. Liverpool er i utgangspunktet i balanse her og bør ha kontroll på situasjonen, med fire mot to på egen banehalvdel. Men posisjoneringen til Fabinho er ikke til å bli klok på. Han lar Fornals ha en stor flate for seg selv, og spanjolen kan chippe gjennom Antonio, som timet sitt løp godt. Thiagos press i ballfører Bowen er ikke særlig effektivt, mens Henderson igjen er i ingenmannsland. Antonio ble sluppet fri i en løpsduell mot van Dijk, og det endte med hjørnespark, der West Ham avgjorde kampen. For øvrig deja vu fra hvordan hjemmelaget fikk sin corner før 1-0-scoringen tidlig i første omgang.
Problemene må løses
Som alltid etter et tap kommer kritikken og overskriftene, men det som skjedde mot West Ham er noe som har vært i emning hele sesongen. De siste dagene har vi kunnet lese at det er savnet av Gini Wijnaldum som fører til at problemene oppstår, ettersom han var en balanseholder på midtbanen. Det kan selvsagt ligge noe i dette, men forklaringen blir trolig for enkel i det store bildet.
Som vi har sett har det ingenting å si hvem som spiller på midtbanen – de enorme rommene og ubalansen har oppstått uansett. Da kan vi trolig konkludere med at det er taktikken som fører til åpne sluser.
David Lynch skrev forrige uke om dette i sin spalte for liverpool.no. Blant annet skrev han følgende:
«Klopps grep har gitt resultater i form av en haug av scoringer riktig vei, men uten noe som helst kontroll på midtbanen har det blitt mange mål også andre veien. I slike kamper med mange mål er det ofte tilfeldigheter som avgjør».
Faktum er at Liverpool har avgitt poeng i samtlige kamper der det har kommet baklengsmål denne sesongen.
«Etter at laget nå måtte gi tapt i en slik målfest for første gang denne sesongen, kan man begynne å lure på om Klopp nå angrer på sitt grep, og heller vil vurdere å stramme opp midtbanen slik han gjorde sommeren 2018. Da ofret han ideen om å spille seg frem gjennom midten, for heller å utnytte kvaliteten til sidebackene. Og de fire trofeene som fulgte er bevis nok på at det fungerte».
Jürgen Klopp har mye å tenke på i landslagspausen.