50+1-regelen hva innebærer egentlig den?

I kjølvannet av Super League-fadesen har flere supportere kalt på en tysk eiermodell.

22. apr 2021 kl 21.22Mari Lunde@mareylunde

I kjølvannet av Super League-fadesen har flere supportere kalt på en «tysk modell». Ikke Claudia Schiffer, men en eierskapsmodell som gir supporterne en stor påvirkning på hvordan klubbene styres.

Regjeringen på banen

Nå har den britiske regjeringen bestilt en gjennomgang og et forslag til hvordan toppfotballen i Storbritannia trenger å forandres, slik at noe lignende ikke skjer igjen. Dette skal være ledet av supportere.

– Vi har undersøkt den tyske modellen veldig nøye. Det er veldig interessant å merke seg at tyske lag ikke deltar i dette (Super League), sa idrettsminister Oliver Dowden i Underhuset på mandag.

Boris Johnson og hans regjering var sterkt kritisk til forslaget, og sa at de ønsket å «droppe en lovgivende bombe» for å stanse det hele. Selv om Super League-ideen har raknet i ettertid, har fortsatt regjeringen planer om å se på nye løsninger og lovgivning, i følge en kilde som har pratet med i News.

INTERESSERT: Idrettsminister Oliver Dowden skal være interessert i den tyske modellen.

INTERESSERT: Idrettsminister Oliver Dowden skal være interessert i den tyske modellen.

– Vi ser på alternativer nå. I prinsippet kan vi innføre lovgivning rundt supporter-representasjon, så enten gjennom en «golden share»-modell eller en tysk modell eller noe annet, sa kilden. «Golden shares» gir noen aksjonærer rett til å legge ned veto mot andre aksjonærer under spesifikke omstendigheter, som for eksempel eierskifte eller overtakelse eller å starte en ny liga.

Supporterunioner til noen av de seks engelske klubbene som knyttet seg til Super League, møtte med Johnson og Dowden tidligere i uka. Liverpools supportergruppe Spirit of Shankly var også invitert men ønsket ikke å delta.

Hva er den tyske modellen?

Det er mye man kan beundre med tysk fotball; store tribuner, en fantastisk atmosfære, og lave billetpriser. En av årsakene til at det er tilsynelatende rosenrødt på tribunene i Tyskland – og at de tyske klubbene ikke falt for Super League-drømmen – er «50+1». Over halvparten av klubbens eierandeler må eies av klubbens medlemmer. Det er en eierskapsmodell som gir klubben og supporterne overtaket og hindrer at kommersielle investorer kan ta over full kontroll av klubben.  I følge 50+1-regelen må klubbene selv sitte på flertallet av stemmerettighetene for avgjørelser hva angår klubbens drift.

GUL VEGG: Supporterkulturen i Tyskland er det mange som misunner, og fanseierskap og billige billettpriser er noen av grunnene til lidenskapelige supportere.

GUL VEGG: Supporterkulturen i Tyskland er det mange som misunner, og fanseierskap og billige billettpriser er noen av grunnene til lidenskapelige supportere.

– Den tyske tilskuer har tradisjonelt tette bånd med klubben sin, sa Borussia Dortmund-sjef Hans-Joachim Watzke i 2016.

– Og hvis han får følelsen av at han ikke lenger blir sett på som en fan, men i stedet som en kunde, da får vi et problem.

Reglene i tysk fotball (DFL) sier at private investorer ikke kan ha mer enn en 49% eierandel i en klubb. Regelen beskytter mot hensynsløse eiere som dermed ikke kan ta avgjørelser som ikke støttes av klubben og dets supportere.

– 50+1-regelen gjør betydelig mer bra enn skade Tyskland, sa Watzke til SportBild.

– De fleste klubber får ikke en Roman Abramovich, som i første omgang vil se Chelsea vinne. De fleste investorer vil tjene penger. Og hvor får de det fra? Tilskuerne.

Det er betraktelig billigere å følge et lag i Tyskland enn i England. Et sesongkort for en stå-billett på stadion til Borussia Dortmund i 2019/20-sesongen kostet £189. Sesongkort på The Kop samme sesong kostet £730.

Medlemmer av klubbene kan være med på å stemme på store avgjørelser. For eksempel hadde 290 000 medlemmer muligheten til å stemme da Uli Hoeness ble gjenvalgt som Bayern Munchen-president i 2016. I Borussia Dortmunds tilfelle betyr det for eksempel at 139 000 betalende medlemmer kan stemme over ting som billettpriser.

Noen klubber har ytret et ønske om å endre regelen for å være mer konkurransedyktig med andre ligaer (selv om det var Bayern München som er regjerende Champions League-mestere og Europas beste lag i fjor). Men Watzke har sagt til SportBilde av han aldri ønsker å se supporterne bli «melket» for penger, «sånn som skjer i England.»

Unntak fra regelen

Et unntak ble gjort i desember 2014 da software-milliardær Dietmar Hopp fikk grønt lys til å over størsteparten av eierandelen i Hoffenheim etter å ha investert i klubben i over to tiår. «Avgjørende i vurderingen av Hoffenheims forespørsel var at Dietmar Hopp i mer enn 20 år hadde gitt betydelig økonomisk støtte til både førstelaget men også amatørlagene tilknyttet klubben» skrev DFL i en uttalelse den gang.

RB LEIPZIG: Mané i aksjon mot RB Leipzig tidligere i år. Leipzig er et kontroversielt lag i Bundesligaen.

RB LEIPZIG: Mané i aksjon mot RB Leipzig tidligere i år. Leipzig er et kontroversielt lag i Bundesligaen.

RB Leipzig er et annet eksempel på å klare å finne en vei rundt 50+1-regelen. Liverpools åttedelsmotstander i årets Champions League faller under Red Bull-paraplyen, og mange tyskere følte at klubben truet den tradisjonelle strukturen og ligaens stolte etos da de rykket opp til Bundesligaen i 2016/17.

I 2016 kostet medlemskap i Borussia Dortmund 62 euro i året. For å være «gullmedlem» i RB Leipzig i 2016 måtte man betale hele 1000 euro og selv da fikk du ikke ta del i avstemninger. I 2016 hadde klubben bare 17 «fullverdige» medlemmer som kunne stemme og ta avgjørelser – flertallet av dem enten ansatte eller på annen måte tilknyttet Red Bull.

Kan det funke i England?

Onsdag hadde ITV News besøk av ekspert på fotballøkonomi, Kieran Maguire fra University of Liverpool. Maguire fikk spørsmål om en slik modell kan fungere i England.

– Jeg tror det blir veldig vanskelig, for for eksempel Manchester Uniteds aksjer er på børsen i New York, og derfor vil det være samsvarsproblemer i både USA og Storbritannia.

– Jeg tror vi trenger en form for støtte fra regjeringen gjennom lovgivning. Det er ingen grunn til at regjeringen ikke kan lovfeste at supportere må være representert i styrerommet, så de kan fungere som øyne og øre for hele supportermassen for å sikre at det ikke blir tatt avgjørelser som er i mot supporternes interesse, sa Maguire.

Maguire ble også spurt om dette var starten på slutten for milliardær-eiere i engelske klubber.

– Jeg tror ikke det er tilfellet. Hvis du snakker med Manchester City-fans eller Chelsea-fans, de har millionærer til eiere som har et tett forhold til supporterne fordi de leverer trofeer og det har alltid vært målet til deres type investering. Det er også verdt å merke seg at Chelsea og City var de første lagene til å trekke seg fra Super League fordi eierne skjønte at forholdet de har bygget til supporterne de siste årene var på vei til å bli ødelagt.