Langlesing - i kjølvannet av superligaen: «The Super League»-lagene får trusler om straff og bøter fra alle kanter

Protester, trusler og brente broer. «The Super League» ser ut til å få et langvarig etterspill.

25. apr 2021 kl 16.25Jens Bessesen

– Det mest positive er at det ikke skjedde, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp etter at den verste stormen rundt «The Super League» hadde gitt seg.

Det har vært en uke der europeisk fotball endte opp i en borgerkrig mellom 12 klubber som ønsket å danne en ny superliga, og resten, som ønsket å stanse dem. 

Bare to døgn etter lansering hadde de seks engelske klubbene som var klare for Super League allerede meldt seg ut. De fleste lagene fulgte etter. Nå er det kun to klubber som ikke offentlig har meldt seg ut av turneringen - Barcelona og Real Madrid. 

Sa unnskyld, men er de tilgitt?

– Jeg vil si unnskyld til alle supportere av Liverpool Football Club for forstyrrelsen jeg har forårsaket de siste 48 timene, sa John W. Henry i Fenway Sports Group, Liverpools eiere, i en videohilsen som var en eneste lang beklagelse lagt ut på Liverpool FCs kanaler onsdag morgen.

Henry sa unnskyld til omtrent alt og alle. Til Jürgen Klopp, til spillerne, til daglig leder Billy Hogan, til de ansatte, og ikke minst til supporterne. Han tok ene og alene ansvar for at Liverpool hadde meldt seg på superligaen, som førte til - og fremdeles fører til - massive protester fra supporterne. 

Flere klubbeiere fulgte etter, og Jürgen Klopp er blant dem som vil at vi nå skal gå videre i saken. Det samme vil kaptein Jordan Henderson. 

«De har gjort mye bra for klubben, og jeg tror de vil fortsette å gjøre det. Det er viktig for meg å få frem dette. Det ville være uærlig av meg å si noe annet», skrev Henderson i kampprogrammet før møtet med Newcastle. 

Men om FSG er tilgitt i egne rekker, er saken langt fra over i Fotball-Europa. En rekke aktører ønsker straff for de involverte klubbene. «The Dirty Dozen», som de blir kalt. 

– Ingenting er uaktuelt

Det engelske fotballforbundet likte som de fleste andre fotballforbund dårlig at «The Super League» ble etablert. Direktør i forbundet, Mark Bullingham, har varslet at ingenting er uaktuelt når det skal utmåles en straff for de seks klubbene som var med på superligaprosjetktet. 

– Vårt primære fokus er å sørge for at ikke noe slikt kan skje igjen. Vi ser på alle muligheter for å forhindre det, inkludert lovgivning og endringer i regelboka. Ingenting er uaktuelt, sier Bullingham ifølge The Telegraph

Dersom klubbene skal straffes, ligger det ifølge avisen mer an til at det blir snakk om bøter enn poengtrekk - med hensikt i å straffe eierne i stedet for supporterne. 

Advokater skal dessuten jobbe med lovforslag som gjør det umulig for klubber å bryte ut i sin egen liga. 

Over 60 prosent av supportere ønsker at klubbene skal straffes

The Guardianskriver at over 60 prosent av fotballsupportere ønsker at de engelske klubbene som var med i «The Super League»-etableringen bør få en eller annen form for straff. Det kommer frem i en undersøkelse. 

Mer enn en fjerdedel ønsker at klubbene skal få en heftig bot, mens en femtedel vil at klubbene skal få en poengstraff. 

Også supportere av «topp seks» ønsker å se sine egne klubber straffet. Mer enn halvparten sier at de ville støttet dette.

Foreløpig er det usikkert hvorvidt det venter straff for klubbene som var med på å danne superligaen, for så å trekke seg etter massive protester.

PROTESTER: Supporterne har protestert mot The Super League.

PROTESTER: Supporterne har protestert mot The Super League.

Og når det gjelder de andre klubbene i Premier League, de 14 som ikke var med på superligaen, er det også mye raseri. Everton-eier Farhad Moshiri har bedt om at klubbene skal få poengtrekk for innblandingen i turneringen. Andre klubbeiere i ligaen mener det bare ville gått ut over supporterne, og at det er viktigere å få fjernet herrene som stod bak prosjektet.

Den europeiske klubbforeningen, som «The Dirty Dozen» i utgangspunktet meldte seg ut av da de ble med i Super League, ber også om at det er eierne og folkene bak turneringen som skal straffes, skriver The Athletic

Utestengt fra UEFA?

Flere har også tatt til orde for å kaste de tolv klubbene ut av UEFAs turneringer i Europa - Champions League, Europa League og nyvinningen European Conference League. Men sannsynligvis vil dette bare straffe UEFA selv, på grunn av at det er de største klubbene som trekker tilskuere og tv-seere til turneringen, skriver The Athletic. 

UEFA-president Aleksander Ceferin snakker i et ferskt intervju med Daily Mail ut om den turbulente uken, og hvordan han ønsker at klubbene skal straffes. Han avslører dessuten at de vurderer å gjøre endringer på det nye Champions League-formatet som ble vedtatt så sent som denne uken. Formatet har fått kraftig kritikk, blant annet av Jürgen Klopp. 

Ceferin har gått hardt ut mot Super League-grunnleggerne hele uken, og nølte ikke med å komme med trusler, som for eksempel å utestenge spillere fra landslagsfotballen. Men han var også rask med å si at klubber som trakk seg fra superligaen skulle være velkommen tilbake i varmen hos UEFA. 

– For meg er det en klar forskjell mellom de engelske klubbene og de andre seks. De trakk seg først og innrømmet at de hadde gjort en tabbe, sier han til Daily Mail. 

HARDT UT: Aleksander Ceferin slakter The Super League.

HARDT UT: Aleksander Ceferin slakter The Super League.

– For meg er det tre grupper blant disse tolv. De seks engelske, som trakk seg først, de neste tre (Atletico Madrid, AC Milan, Inter), og de som tror at jorden er flat og tror Super League fremdeles eksisterer. Og det er en stor forskjell. Alle vil bli holdt ansvarlig. På hvilken måte, får vi se, sier UEFA-presidenten. 

– De kan ikke forlate Super League

En som fremdeles ikke har gitt opp drømmen om «The Super League», er Florentino Perez. Han er president i Real Madrid og er utnevnt som styreleder i superligaen. Han mener fremdeles fotballen behøver denne turneringen. 

Og han kommer også med trusler. Tidligere har liverpool.no omtalt hvordan utbryterklubbene kan få milliardbøter for å bryte kontrakten, og at de hadde forpliktet seg til 23 år med Super League. 

– Jeg trenger ikke forklare hva en bindende kontrakt er, men det betyr jo effektivt at klubbene ikke kan dra, sier han i et intervju med AS, gjengitt av Sky Sports

– Noen av dem har sagt at de forlater ligaen, og dette er på grunn av presset. Men dette prosjektet, eller et veldig liknende, vil fremdeles skje, og jeg håper det skjer veldig snart, sier han. 

Perez mener «folk som ikke vil miste sine privilegier har manipulert prosjektet», og at «The Super League» er eneste redning for en sport som er brutalt økonomisk rammet av pandemien. Grunnleggerne av superligaen har gjentatte ganger trukket fram at de ville bidratt med mer midler til resten av fotballpyramiden enn det UEFA gjør i dag.

GIR IKKE OPP: Florentino Perez.

GIR IKKE OPP: Florentino Perez.

– The Super League er det beste prosjektet for å hjelpe fotballen ut av krisen. Fotballen er hardt skadet, og vi må tilpasse oss til æraen vi lever i, sier han. 

Vil ha tilbake Project Big Picture

Om Perez får viljen sin, gjenstår å se. En annen mann som har vært i hardt vær det siste året, og som fremdeles går mot strømmen, er sjefen i English Football League, Rick Parry. Den tidligere Liverpool-direktøren vil bruke denne anledningen til å få Project Big Picture tilbake på agendaen. 

Prosjektet som ble lansert i høst, med John W. Henry som en av folkene bak, ble også møtt med massiv motstand og av den grunn drept ved fødselen. Men til og med motstandere som Gary Neville mente det var flere positive sider ved prosjektet. Det er disse Parry nå tar til orde for å innføre. 

– Det er veldig enkelt. Vi i EFL vil ha 25 prosent av de totale tv-inntektene, vi vil ha slutt på fallskjermpenger, vi vil minske gapet mellom Championship og Premier League, og vi vil ha levedyktighet, sier han til The Telegraph

I prosjektet lå det blant annet inne forslag om å redusere Premier League fra 20 til 18 lag, og å skrote ligacupen, og å gi mer penger til mindre klubber som støtte i pandemien. Men prosjektet ble raskt avfeid som et forsøk fra storklubbene på å sikre seg mer makt, og av den grunn har ikke Parrys forslag blitt særlig godt mottatt denne gangen heller. 

50+1-modellen?

I kjølvannet av Super League-fadesen har flere supportere kalt på en «tysk modell», en eierskapsmodell som gir supporterne en stor påvirkning på hvordan klubbene styres.

Nå har den britiske regjeringen bestilt en gjennomgang og et forslag til hvordan toppfotballen i Storbritannia trenger å forandres, slik at noe lignende ikke skjer igjen. Dette skal være ledet av supportere.

– Vi har undersøkt den tyske modellen veldig nøye. Det er veldig interessant å merke seg at tyske lag ikke deltar i dette (Super League), sa idrettsminister Oliver Dowden i Underhuset på mandag.

Også politikere har nemlig vært sterkt delaktig i debatten rundt fotballen den siste uken. 

I Tyskland er det slik at over halvparten av klubbens eierandeler må eies av klubbens medlemmer. Det er en eierskapsmodell som gir klubben og supporterne overtaket og hindrer at kommersielle investorer kan ta over full kontroll av klubben. Ifølge 50+1-regelen må klubbene selv sitte på flertallet av stemmerettighetene for avgjørelser hva angår klubbens drift.

Maktkampen fortsetter

Onsdag hadde ITV News besøk av ekspert på fotballøkonomi, Kieran Maguire fra University of Liverpool. Maguire fikk spørsmål om en slik modell kan fungere i England.

– Jeg tror vi trenger en form for støtte fra regjeringen gjennom lovgivning. Det er ingen grunn til at regjeringen ikke kan lovfeste at supportere må være representert i styrerommet, så de kan fungere som øyne og øre for hele supportermassen for å sikre at det ikke blir tatt avgjørelser som er i mot supporternes interesse, sa Maguire.

Maguire ble også spurt om dette var starten på slutten for milliardær-eiere i engelske klubber.

– Jeg tror ikke det er tilfellet. Hvis du snakker med Manchester City-fans eller Chelsea-fans, de har millionærer til eiere som har et tett forhold til supporterne fordi de leverer trofeer og det har alltid vært målet til deres type investering. Det er også verdt å merke seg at Chelsea og City var de første lagene til å trekke seg fra Super League fordi eierne skjønte at forholdet de har bygget til supporterne de siste årene var på vei til å bli ødelagt, sier han. 

Maktkampen i fotballen ser altså ut til å fortsette.