«Jeg er Mr. Senegal, han er Mr. Liverpool og Senegal er større enn Liverpool»
Han spyttet på supportere, slang med leppa om klubbens største stjerner og gikk en sesong uten å score mål. El Hadji Diouf sine to sesonger i Liverpool levde ikke opp til forventningene.
Den 25. juni 2002 signerte Liverpool El Hadji Diouf etter en god prestasjon for Senegal i VM samme år. Det var knyttet store forventninger til Senegaleseren, som hadde “vunnet” over Nicolas Anelka som hadde vært på lån fra PSG og håpet avtalen skulle bli permanent. Houllier valgte å satse på Diouf, og det er liten tvil om at det var en feil avgjørelse.
På VM-turneringens lag
Alle verdens øyne ble rettet mot Diouf under VM i 2002 i Japan og Sør-Korea. I Senegals åpningskamp mot regjerende verdensmester Frankrike, storspilte Diouf, og det var Senegal som overraskende gikk seirende ut.
21 år gamle Diouf var helt sentral da løvene herjet gjennom gruppespillet, og helt til kvartfinalen. I kvartfinalen ble Tyrkia for sterke, og vant kampen på golden goal.
Diouf ble belønnet med en plass på FIFAs All-Star-lag fra turneringen.
Den 25. juni ble det offisielt, at Liverpool hadde signert Diouf fra franske Lens for en pris på 10 millioner pund.
IMPONERTE: Diouf imponerte de fleste under VM i 2002 – her i aksjon mot Frankrikes Patrick Vieira.
– Alle forventet at jeg skulle spille som i VM
Første sesong i Liverpool startet på fantastisk vis med to mål i første hjemmekamp mot Southampton – men så gikk det nedover. Det ble totalt seks mål i den første sesongen på Anfield, noe som var skuffende for en spiss det var så mye forventninger til.
I desember 2002 hadde Houllier fortalt 20 år gamle Neil Mellor at han skulle ta eventuelle straffespark da de røde møtte Ipswich i ligacupen.
I januar 2003 ble han for andre år på rad kåret til årets spiller i Afrika. Det var til tross for en treg start på Liverpool-karrieren, men det hadde begynt å se litt lysere ut. Han spilte en god kamp mot Sheffield United hvor han scoret mål og var med å sikre Liverpool finaleplass i ligacupen i Cardiff – hvor Liverpool slo Manchester United.
Diouf skapte oppstyr da han spyttet på en Celtic-supporter under en UEFA-cup-kamp i Glasgow. Det burde vært et rødt flagg. I straff fra UEFA ble han idømt to kampers suspensjon. Domstolsutvalget tok også hensyn til at han ble terget av publikum, og ga Celtic en straff på 2000 pund for fansens oppførsel.
GOD START: Diouf scoret to mål i sin første ligakamp på Anfield mot Southampton.
Likevel, etter ett år i Liverpool hadde han fortsatt sine støttespillere. John Barnes var en av dem.
– Han er en stor spiller. Han er en fantastisk individualist, men jeg mener han må tilpasse seg en spillestil og et spillemønster. De beste pasningslagene vinner. Diouf er en fantastisk spiller og en god dribler. Hvis Liverpool klarer å bruke disse ferdighetene i sitt spillemønster vil de kunne dra nytte av en stor spiller, sa Barnes i sommeren 2003.
Selv mente Diouf at han vokste på det første året i England.
– Jeg vokser både som person og spiller. Jeg har forandret på mange ting om meg selv og mitt spill siden jeg flyttet til England.
– Engelsk fotball er en blanding av alt av teknikk, fysikk og taktikk. Det var vanskelig for meg til å begynne med fordi da jeg ankom forventet alle at jeg skulle spille på samme måte som jeg gjorde i VM.
MARSJORDRE: Diouf forlater banen i Celtic Park etter å ha spyttet på en supporter.
Diouf mente at kampen mot Frankrike spesielt, ga et feil inntrykk av ham som spiller da han ble brukt som spiss – en posisjon som egentlig ikke var hans naturlige.
- Sannheten er at da jeg gikk igjennom fotballakademiet var jeg alltid høyre midtbanespiller. Jeg mener jeg har kapasitet til å spille i mange ulike posisjoner, så det er ingen problem for meg hvor jeg er plassert. Jeg tror jeg kan score mål, og som alle andre spillere like jeg å gjøre det. Men jeg har aldri hatt holdningen til typiske spisser som Michael Owen eller Alan Shearer. Spillere som det er lever for å score mål. Min holdning er ulik disse type spillere, fordi det gir meg samme glede dersom jeg skaper mål for mine lagkamerater som om jeg scorer selv. Jeg liker å score, men jeg tror det er like viktig å stå for assistene, sa Diouf.
«Jeg er Mr. Senegal, han er Mr. Liverpool»
Der 2002/03-sesongen var en skuffelse, var 2003/04-sesongen nærmest katastrofe. Diouf er den eneste spilleren i klubbens historie som har gått en hel sesong med nummer ni på ryggen uten å score mål. Han plukket i stedet opp 13 gule kort og ett rødt.
Jamie Carragher skrev i sin biografi at han aldri har møtt en Liverpool-spiller som brydde seg så lite om de vant eller tapte. Liverpool tapte en FA-cupkamp mot Portsmouth i 2004 hvor Michael Owen brant et straffespark. Dagen etter på Melwood var Owen utrøstelig. Stemningen var litt annerledes hos Diouf, som ifølge Carragher svingte inn på parkeringsplassen med musikk strømmende fra høyttalerne og han danset over plassen og inn i bygningen.
«Man skulle tro vi hadde vunnet cupen, sånn som han holdt på. Holdningen hans var motbydelig», skrev Carragher.
Også Bernard Diomede, som hadde en kort karriere på Anfield samtidig som Diouf, lot seg provosere av senegaleseren. I 2019 ble han spurt av L’Equipe om å fortelle om noen sprøe opplevelser fra proffkarrieren. Da trakk han frem Diouf.
«Når man ankommer England, er du ingen. Spesielt i en klubb med så sterke personligheter som Gerrard, Fowler, Owen, Carragher. Han, han fryktet ingen, han tok seg til rette og respekterte ikke reglene: man skal snakke engelsk, men han snakket bare fransk, hele tiden, og erter garderoben på spillerbussen.»
SINTE: Carragher og Diouf barket sammen under en kamp mellom Liverpool og Bolton i 2006.
Også i 2017 ble det klart at Gerrard og Diouf hadde lite til overs for hverandre da Diouf ble intervjuet av BBC.
«Stevie G var en veldig god spiller. Folk liker ham i Liverpool men han gjorde aldri noe for landet sitt. Jeg er Mr. El Hadji Diouf, Mr. Senegal, han er Mr. Liverpool men Senegal er større enn Liverpool og det må han vite.»
I fjor fortalte Florent Sinama Pongolle om en episode i garderoben under en treningskamp en sommer. I pausen hadde Gerrard fortalt Diouf at han måtte sentre til bedre plasserte lagkamerater. Da mistet Diouf besinnelsen, og med begrensede engelsk-kunnskaper skal han ha bedt Houllier si til Gerrard at «jeg skal k***** more hans.»
Hatet i Liverpool – elsket av Liverpool-stjerne
Etter to sesonger i Liverpool gikk han på utlån til Bolton. Der spyttet han på en 11 år gammel Middlesbrough-supporter, og på Portsmouth-spiller Arjen de Zeeuw. Likevel var Bolton så fornøyd med sin nye spiller at de gjorde låneavtalen permanent i 2005. Bolton betalte 4,5 millioner pund for hans tjenester. Det var under halvparten av hva Liverpool hadde betalt tre år tidligere.
Han møtte Liverpool igjen ti ganger etter at han forlot klubben, og scoret ett mål.
I 2014 var han ferdig i engelsk fotball da kontrakten hans med Leeds gikk ut, og han spilte én sesong for Malaysiske Sabah FA før han la opp i 2015.
Etter at han var ferdig i Liverpool har han brukt flere anledninger til å slenge med leppa om spesielt Gerrard og Carragher. Han har blant annet kalt Gerrard en rasist, og hevdet at den tidligere kapteinen bare brydde seg om å score, ikke om Liverpool vant eller ikke. Han har også kalt Carragher en kalkun og «en dritt».
Til tross for at han er svært upopulær i Liverpool, har han fortsatt en stor stjerne i hjemlandet. Det ble tydelig tidligere i år, da Sadio Mané delte et bilde på Instagram av seg selv det han kalte «den beste spilleren i vårt lands historie.» I dokumentaren «Sadio Mane: Made in Senegal», som ligger ute på Rakuten TV, snakker Liverpool-spilleren om sine forbilder da han vokste opp. Ronaldinho og Diouf var hans to store forbilder, som inspirerte ham til å spille fotball.