Fortsatt i førersetet, men…

Liverpool kunne skaffet luke ned fra topp fire, men sviktet mot bunnlaget Swansea.

Ordet «typisk» ligger på tunga etter at de røde skuslet bort muligheten til å være fem poeng foran Tottenham og åtte foran Arsenal blant de mye omtalte topp seks.

Hvor typisk det har vært i det siste skal jeg være forsiktig med å si, og slike tap vurderes vel alltid som uventet der et topplag taper mot et bunnlag, men jeg så ikke 0-1 mot Swansea komme.

På en tung bane, ikke helt ulik den Tottenham spilte på dagen før da de fikk uavgjort mot Southampton, ble det en seig 1.omgang. Riktignok med Liverpool som den dominerende i banespillet, men hvor de knapt skapte sjanser mot et lavtliggende hjemmelag. Ball og bein gikk for sakte, oppfinnsomheten var ikke all verden, og ifølge Klopp flyttet man seg ikke slik som avtalt heller.

Kalddusj

Jeg registrerte en og annen kommentar på twitter angående Philippe Coutinho, og det er vel slik en må stålsette seg for hver gang det ikke går på skinner. Liverpools fremste våpen før pause var å prøve å treffe spillere som prøvde å komme seg inn bak forsvaret til Swansea, og Emre Can til Sadio Mané og Virgil van Dijk til Mohamed Salah var forsøk som Coutinho også kunne ha vært meget bekjent med. Med en våken keeper i Fabianski og liten plass måtte det imidlertid ha vært noe av et kunststykke for å ha lykkes med det i denne kampen.

I motsatt ende ble det noen dødballer for Swansea. En corner ble skapt ved at Joe Gomez igjen bommet helt på et langt overlegg fra motsatt side. Hans timing og oversikt ved slike situasjoner må bare bli bedre, ikke minst hvis det skal være ambisjoner om at han en dag tar en plass i midtforsvaret. I en jevn kamp med Trent Alexander-Arnold om høyrebacken ville vi også fått bedre innlegg offensivt ved å bruke Alexander-Arnold, og jeg synes det var rart at Klopp ikke gjorde et backbytte etter hvert. Joe vinner den fysiske duellen med Trent, men i min bok hadde scouseren nå fortjent en plass inne på laget og at det kunne vært greit med en pause for Gomez.

Det ble dømt corner, riktig nok, etter glippen til Liverpools høyreback, men det kunne ikke Ayew være sikker på da han sendte ballen i mål ved nærmeste stolpe. Med Loris Karius på vei til motsatt side for å gamble på at det kom et innlegg. En kan si at keeperen slapp med skrekken, men hvorfor ikke følge læreboka og holde den første stolpen? Igjen gjennomførte Karius en kamp hvor du ikke kunne si han influerte negativt på resultatet, men en heller ikke ble overbevist over hva han gjorde.

Det var litt «Liverpool må da løfte seg i 2.omgang» når det begynte å nærme seg pause. Jeg greide å irritere meg over at dommeren ikke greide å gi advarsel til Leroy Fer, som lett kunne hatt tre-fire gule kort etter å ha hakket ned kollegaer i helrødt sentralt på midtbanen, men ventet ikke kalddusjen fem minutter før pause.

Virgil van Dijk stod igjen som en syndebukk da han ikke fikk ryddet unne en corner, etter litt unødvendig selv å ha forårsaket hjørnesparket noen sekunder før. Det var interessant å høre de tidligere midtstopperne Slaven Bilic og Jamie Carragher analysere baklengsmålet på Sky, hvor Carra mente at blandingen av sone- og mannsmarkering gjorde at det klumpet seg til med røde spillere der hvor ballen havner. Tre av dem var foran «sjefen» van Dijk, som de tidligere stopperkjempene var enige om ikke burde ha gått i duellen. Siden hadde Swansea både flaks og dyktighet i at ballen spratt i en waliserlegg og til Mawson som avsluttet pent med et lavt skudd i hjørnet.

For lite, for sent

Litt uheldig kanskje, men skaden var skjedd. Swansea ville ikke bli lettere bryte med på 0-1. 2.omgang var bedre for Liverpool, det skulle da også bare mangle, men det er vanskelig å bestride pressen som mente at gjestene fra Merseyside i grunn fikk det de fortjente. Ingen ting, etter 90 minutter hvor det bare ble skapt for lite.

Hvis det var et øyeblikk tankene vandret aldri så lite mot Philippe Coutinho, var det da Liverpool fikk frispark rett foran mål og på snaut 20 meters hold. Jeg trodde kanskje van Dijk skulle få lov til å bruke høyreslegga, men det er vel slik at Mo Salah nå nærmest er «fus i alt».

Kanskje vendte tankene mot et salg på £142M også da bildet kom på hva Liverpool hadde på benken. Nå tenkte vi ikke på det ni dager tidligere da Manchester City ble sendt hjem med tap, men til å være topp fire kandidat var det en tynn innbytterbenk. Jeg bare slår det fast.

Liverpools første bytte overrasket meg. Jeg var sikker på at det kom til å bli Gini Wijnaldum, som hadde bidratt med fint lite framover. Oxlade-Chamberlain har også gjort bedre kamper, men han hadde i det minste et og annet initiativ og også slått et par gode dødballer.

Mot et pakket Swansea med gode midtstoppere ble det mye rom for Liverpools forsvarsspillere til å gå framover. Joel Matip og Andy Robertson gjorde det med en viss suksess, og fikk generelt best score på spillerbørsene etter kampen. Virgil van Dijk vil få trekk for baklengsmålet, men hadde også flere gode fremspill. Det virker kanskje litt søkt i en sådan stund, men er det lov til å antyde at vi allerede ser et mer spillende sentralt forsvar hos de røde, litt slik som i gode, gamle dager?

Vel, de store sjansene fortsatte å utebli. Bare en gang i 1.omgang greide Liverpool å lukke opp Swansea, rett før pause da Firmino vant ballen i kjent stil, Salah råspurtet slik nesten bare han kan inn i feltet, før Mané ikke helt greide å holde balansen da han skulle sette ballen i nettet ved bortre stolpe på hva som hadde vært et nær perfekt angrep.

Åpningen i 2.omgang kom også helt mot slutten, da van Dijk var kald og presis da han fant Firmino med et overlegg inne i feltet etter at Liverpool bare hadde kastet folk frem, og brassen headet klokkerent i stolpen. For øvrig med en påfølgende herlig forsvarsblokk av målscorer Mawson da Lallana skulle trykke inn utligningen på returen.

Snipp, snapp, den ubeseirede raden med kamper var ute. 47 poeng på 24 kamper er fortsatt bra tall, men nå gjelder det å reagere på samme måte som tilfellet har vært etter forrige smell mot Tottenham.