– Jeg elsker å se på Van Dijk. Hadde jeg vært like rask som han hadde jeg vært best i verden, men det var jeg ikke
Sami Hyypiä tror han ville slitt med å takle dagens fotball, men mener Liverpool har den komplette midtstopperen.
– Jeg tror ikke det er noen som ønsker å være midtstopper lenger. I min tid fantes det fortsatt midtstoppere som ikke kunne spille fotball. De var store og sterke men de kunne ikke spille fotball. Nå spiller de beste lagene ut bakfra og det er veldig viktig at midtstopperen kan spille ballen. Det samme gjelder målvakten, forteller Sami Hyypiä til Daily Mail.
– Jeg husker da regelendringen kom og det ble forbudt å spille tilbake, jeg spilte i Finland med en keeper som virkelig slet. I dag er noen keepere bedre enn utespillerne.
Avisa har fått følge med 50-åringen på tur i Finland, på søk etter nordlys og gode historier.
Elsker å se på Van Dijk, hatet å spille mot Henry
– Spillet er raskere enn det var i min tid. Jeg vet ikke hvor godt jeg ville taklet tempoet nå. Jeg elsker å se på Virgil van Dijk. Han er den beste, han har alt. Hvis jeg hadde vært like rask som han hadde jeg vært best i verden, men det var jeg ikke.
Noen av de motspillerne som gjorde mest inntrykk på finnen hadde nettopp det, høyt tempo i beina.
2006: Thierry Henry hadde det meste, og både Xabi Alonso og Sami Hyypiä gjorde sitt beste for å kontrollere franskmannen.
– Thierry Henry hadde alt. Tempoet hans kunne gi meg problemer. Jeg spilte mot brasilianske Ronaldo da han var på sitt beste. Han var 19 år, spilte for PSV Eindhoven og vi spilte mot han med det finske laget mitt, MyPa, i UEFA-cupen. Vi spilte uavgjort 1-1 i den første kampen i Finland, men tapte returkampen 7-1 og han scoret fire mål! Han var så god. Tempoet hans, hvor raskt han vendte. Han var sterk som en okse.
Ønsket aldri å bli kjendis
Liverpoolfestivalen var så heldige å ha besøk av klubblegenden. Vanligvis gjør han ikke mange intervjuer, og liker seg best utenfor rampelyset.
– Da jeg kom til Liverpool, var det ingen som egentlig kjente meg. Det var som en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg ønsket aldri å bli en kjent person, jeg ville leve livet mitt som et hvilket som helst menneske, men jeg forstår at det følger med yrket. Etter min første sesong dro vi ut etter et arrangement i London og på den første puben jeg gikk inn på, sa noen, ’whey, det er Sami’, og jeg tenkte ’Hva er det som skjer?’.
– På en måte var det en byrde men det viste at jeg gjorde noe riktig. Det var noe jeg kanskje ikke ønsket men jeg forsto at det var der. Nå må jeg bare leve med det. Når du har (snøscooter)hjelmen på er det ingen som kjenner deg igjen. Og nå har jeg ikke blondt hår lenger. Jeg sluttet å farge det for kanskje 10 år siden. Det er litt mørkere nå. Det er masken min.
Liker ikke hvordan fotballen nå behandler trenere
Etter fotballkarrieren gikk han over i treneryrket. En karriereretning Hyypiä deler med flere av sine tidligere lagkamerater.
– Vi hadde mange ledere. Hvis kapteinen eller visekapteinen hadde en dårlig dag så ville noen andre løfte stemninga. Laget vårt som vant Champions League i 2005 hadde mange gode karakterer. Milan hadde et fantastisk lag i finalen og du kunne tenke ’Hvordan kunne vi slå dem?’, men vår styrke var at vi var en sammensveiset gruppe med mange ledere.
2001: Lite skremte Christian Ziege, hvertfall ikke en viss nordmann i Manchester City.
Steven Gerrard, Alvaro Arbeloa, Fernando Torres og Xabi Alonso er blant dem som har gjort trenerkarriere. Sistnevnte gjør det skarpt i Bayer Leverkusen, en klubb Hyypiä trente i 2012-2014.
– Å være trener interesserer meg men nå som jeg vet hvilken retning businessen går i, vet jeg ikke om jeg vil være involvert. Det finnes ingen tålmodighet lenger. Når du kommer til et sted, må du vinne med en gang.
– Nå sparker de ut trenere etter tre måneder og det er latterlig. Jeg tror på noe mer langsiktig. Når jeg ser at trenere blir ti år eldre på ett år, vil jeg ikke gjøre det. Presset som trener var noe helt annet.
Savner garderoben, husker tøffe Christian Ziege
Den høyreiste finnen la støvlene på hylla i 2011. Årene 1999-2009 gjør at han er kun en av fem spillere som har tilbrakt et Premier League-tiår på Anfield. De andre er Steven Gerrard, Jamie Carragher, Lucas Leiva og Jordan Henderson.
– Skravlinga i garderoben er det jeg savner men jeg har den når jeg spiller ishockey. Jeg er vanligvis en midtspiss nå!
Fra de gamle dager minnes han en lagmiddag i Liverpool som ble avbrutt da skudd brått ble avfyrt.
– Det var ganske skummelt. Bråk og skrik. Skytingen dreide seg om dørvakta etter at noen ble fjernet fra restauranten. Vi var åtte eller ni stykker rundt bordet og hoppet bak veggen. Da vi kom ut satt Christian Ziege fortsatt ved bordet. Han hadde ikke beveget seg i det hele tatt. Han var ganske kul!
