«Det var et annet lag i England jeg kunne ha valgt, men det er ganske enkelt: etter at du har snakket med Klopp så vil du ikke høre noe fra noen andre»
Fabinho forstod ikke et ord av det Jürgen Klopp sa til han på første møte, men han lot seg trollbinde.
Denne uken var det Fabinho sin tur til å fortelle sin historie i Players Tribune. Brasilianeren forteller hvordan han endte opp med navnet Fabinho – han er født Fabio Henrique Tavares, men det var to med navnet Fabio på Flumineses U20-lag, så treneren ga han kallenavnet Fabinho – og om veien til Europa, hvor han hoppet over førstelagsfotball i Brasil og signerte for B-laget til Real Madrid. Fabinho forteller blant annet at han møtte Jose Mourinho for første gang da portugiseren kom til hotellrommet hans, som var så glovarmt at Fabinho bare hadde på seg underbuksa.
«Yes, boss!»
Det ble med bare én sesong med Castilla, før han dro til garantert førstelagsfotball med Monaco. Der ble drømmelaget bygget, som vant Ligue 1 i 2016/17, og fikk storklubbenes oppmerksomhet rettet mot seg. Monaco tviholdt på Fabinho, og det er han glad for den dag i dag. For sesongen etter kom Liverpool.
«Liverpool var ikke den eneste klubben som kom med et tilbud den sommeren. Det var et annet lag i England jeg kunne ha valgt, men det er ganske enkelt: etter at du har snakket med Jürgen Klopp så vil du ikke høre noe fra noen andre», skriver Fabinho, som hadde vært linket til Manchester United samme år.
«Vi møttes i England og han forklarte visjonen sin, hvordan laget spilte og hvor viktig jeg ville være. Jeg skjønte ikke engang hva han sa. Jeg snakket ikke mye engelsk på den tiden, men det gjorde ikke noe! Heldigvis hadde de med seg en tolk. Men selv uten tolken, så hadde jeg forstått hans positivitet. Jeg nikket med hodet «yes boss!» før jeg i det hele tatt visste hva han sa.»
«Han har gjort fantastiske ting for denne klubben, men det er ærlig talt vanskelig å snakke om hvor god han er for for oss spillere har det blitt normalt. Metodene hans, forberedelsene, lagsamtalene, avgjørelsene… han gjør alt på strålende vis, og det er det vi forventer av ham hver dag. Det finnes ingen annen som Klopp.»
«Fansen utgjør forskjellen»
Fabinho forteller at han alltid har likt supporterne, i alle klubbene han har spilt, men det er først på Anfield han føler at de utgjør en forskjell.
«Misforstå meg rett, jeg har alltid elsket supporterne. Men ærlig talt, før Liverpool, hvis du hadde spurt meg om de utgjør en stor forskjell på banen så ville jeg ha sagt nei. Nå, etter å ha opplevd det her? Når du spiller på Anfield, så ser du forskjellen. Du føler den.» Han trekker frem snuoperasjonen mot Barcelona som det perfekte eksemplet.
«Jeg tror ikke en eneste person på stadion satte seg ned et eneste sekund den kampen. Familien min fortalte meg at vaktene bare hadde gitt opp å spørre folk om å sette seg ned. De hadde aldri opplevd en lignende atmosfære.»
Fabinho forteller om en underlig følelse i Barcelona, etter 3-0-tapet. «I garderoben etter kampen var vi selvfølgelig nedbrutt, men vi hadde fortsatt en optimisme. På et tidspunkt var det bare Klopp, Mane og meg i rommet. Vi spurte oss selv «hvordan tapte vi 3-0?» Og så spurte Klopp oss: «Men tror dere fortsatt vi kan vinne returoppgjøret og ta oss til finalen?» Jeg svarte først: «Ja, jeg tror det.» Og så sa Sadio: «Ja, det gjør jeg også.» Og Klopp sa: «Bra. For det tror jeg også.»»
STANSET DEN USTANSELIGE: Selv ikke Lionel Messi kunne stå i veien for Liverpools finaleplaner.
Liverpool manglet både Mohamed Salah og Roberto Firmino til returoppgjøret, men det glemte spillerne. «Jeg husker etter at vi scoret det første målet før det var gått ti minutter, at jeg gjorde en vanvittig sklitakling på Suarez. Dommeren ga meg gult kort men jeg brydde meg ikke, adrenalinet var så høyt. Jeg reagerte på energien fra tribunene og de reagerte på oss. Alle var i fyr og flamme. Hver spiller, hver supporter.»
«Etter det andre målet kunne vi se at Barcelona kjente på det. Og det tredje målet kom mindre enn to minutter senere. Jeg så på klokka og tenkte «å nei, vi har gått for tidlig. Nå skal de angripe oss.»»
«Da det fjerde målet gikk inn, fulgte jeg egentlig ikke med. Jeg var nær midtlinjen. Alt skjedde så fort. Jeg så Divock feire og stor forvirring. Jeg ventet på at dommeren og linjedommeren skulle gjøre noe, men det skjedde ikke. Jeg husker at alle lo og ikke engang feiret ordentlig – vi kunne ikke fatte at vi hadde scoret på den måten. 4-0!!!»
FORVIRRING: Mens Barcelona-spillerne tryglet dommeren om hjelp, kunne litt forvirrede Liverpool-spillere feire 4-0-målet.
«Etter det så så jeg på lagkameratene mine på midtbanen og jeg sa «nå skal ingen slippe gjennom oss.» Som vi sier i Brasil, vi stenger huset.» Det klarte de, og resten er som kjent historie – Liverpool won it in Madrid.
«Da jeg kom hit hadde klubben gått 28 år uten Premier League-tittelen. 13 år uten Champions League, seks år uten et trofé i det helse tatt. Det er så kult å være en del av laget som endret det. Og å feste med fansen var en av de beste opplevelsene mine i livet.»
«Denne sesongen har vært frustrerende, men vi har skapt historie sammen de siste årene. Jeg er så stolt over å være en del av denne klubben. Jeg har blitt pappa nå. Jeg har min egen liten scouser, Israel. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan ta han med til Anfield for første gang og se på tribunen i forbløffelse, som jeg gjorde.»
