Hva er egentlig en «director of football», «sporting director» og «technical director»?

Noe som er relativt nytt er at navnene i kulissene får mer oppmerksomhet, og det er nesten like mye knyttet til disse som med spilleroverganger.

Fra Paul Mitchell til Newcastle, Jason Wilcox til Manchester United, Glenn van der Kraan til Chelsea, Dan Ashworth til Manchester United og Liverpools ansettelse av Michael Edwards og Richard Hughes, er med et både stillingstittel og arbeidsstruktur interessant.

Bare på trenerplan er det nytt at Arne Slot er hovedtrener, og ikke manager som Jürgen Klopp var. På fredagens pressekonferanse med Slot, var sportsdirektør Richard Hughes nesten like mye i fokus.

For oss i Norge, som ikke er vant til å store klubbstrukturer og tittelbruk, kan det fort gå i surr. Nordmannen Tor-Kristian Karlsen har prøvd å forklare de ulike rollene for Premier Leagues offisielle nettside.

Karlsen har tidligere vært speider for Grasshopper Zürich, Watford, Bayer Leverkusen, Hannover 96 og Zenit Saint Petersburg, sportsdirektør i Fredrikstad, AS Monaco og Maccabi Haifa, og sportslig leder i IK Start.

Så hva er egentlig en «director of football», «sporting director» og «technical director», og hva gjør de?

Sportsdirektør/fotballdirektør/teknisk direktør

Ifølge Karlsen er dette både det samme og to forskjellige roller, hvertfall i Premer League.

«Disse rollene er relativt nye i engelsk fotball og har blitt introdusert i klubbene på forskjellige tidspunkter, så titlene varierer etter hva hver enkelt klubb har bestemt seg for å kalle dem. I bunn og grunn gjør de imidlertid stort sett det samme.»

«Fotballdirektør-tittelen (DoF) ser ut til å være en anakronisme fra en svunnen tid da managere gjerne var altomfattende operatører. Tenk bare på Sir Alex Ferguson og Arsene Wenger, som – med unntak av økonomi og kommersiell drift – hadde praktisk talt full makt over alle aspekter av sine fotballklubber».

Det er først med fremveksten av utenlandske eiere i Premiere League har ledelsesstrukturene har blitt klarere. Det var grunnlaget for sportsdirektøren.

«Selv om ansvarsområdene fortsatt varierer fra klubb til klubb – ingen struktur er identisk – er det generelle prinsippet at sportsdirektøren har et sterkere mandat, og rapporterer direkte til toppsjefene (eier, styreformann eller administrerende direktør), mens manageren – som nå vanligvis kalles hovedtrener – i de fleste tilfeller, er plassert under sportsdirektøren i organisasjonskartet. Når det er sagt, bytter media og fans fortsatt om på DoF/sportsdirektør når de refererer til rollene.»

Sportsdirektøren er den moderne rollen

Den overordnende tanken er å en som er ansvarlig for det fotballmessige i klubben. Det er er en måte å sørge for kontinuitet på, da trenere gjerne kommer og går.

«I en ideell verden vil sportsdirektøren legge en 360-graders strategi for klubben, og sørge for at den er samkjørt fra akademinivå til førstelaget. I denne sammenhengen betyr det at man tar i bruk de samme utviklingsprinsippene og arbeidsmetodene, slik at de nyutdannede spillerne fra akademiet raskt kan tilpasse seg spillestilen til førstelaget.»

«Ajax og Barcelona er trolig de beste eksemplene på klubber med lange tradisjoner som arbeider etter en slik modell. I neste omgang – selv om dette ikke alltid skjer i virkeligheten – vil sportsdirektøren etter beste evne utnevne trenere og støtteapparat som anses å være best i stand til å implementere klubbens definerte spillestil og modus operandi.»

Som vi forstår er det ekstremt mye ansvar det er snakk om. Samtidig blir ofte sportsdirektører nevnt i forbindelse med en CV av spillere de har kjøpt og solgt.

«Når overganger vekker så mye oppsikt og debatt, er det fristende å redusere sportsdirektørrollen til en slags glorifisert sjefsspeider (noe som i noen tilfeller ikke er langt fra sannheten, spesielt der rollen ikke er skikkelig implementert). Likevel har alle SD-er en speideravdeling som består av tradisjonelle speidere og et analyseteam. I de fleste klubber har også hovedtreneren en viss innflytelse når det gjelder å velge ut forsterkninger (eller bestemme hvem som skal gå). Av den grunn, er det sjelden én person som signerer en spiller; det er som regel et teamarbeid med sportsdirektøren i spissen.»

«Hele ideen med å ha sportsdirektøren som ansvarlig for spillerrekrutteringen er uansett å sikre at signeringene passer inn i klubbens spillestil og sportslige visjon. I dagens virkelighet betyr det – med noen unntak – å hente inn talenter med videresalgsverdi.»

Hva er da en teknisk direktør?

«Dette er et annet begrep som ofte blir satt i samme bås som SD. Avhengig av det faktiske mandatet som gis til den som innehar rollen, kan det i teorien være det samme som en sportsdirektør. Men for å unngå forvirring (som tidligere påpekt blander klubbene ofte sammen disse titlene selv) er en teknisk direktør vanligvis – i hvert fall på kontinentet – sportsdirektørens høyre hånd, eller til og med en assistent som i egenskap av å være sportsdirektørens øyne og ører "på bakken" har mindre utøvende makt og har som oppgave å overvåke den daglige driften av den sportslige virksomheten.»

Slik har dagens Premier League-klubber løst det

Arsenal: Edu Gaspar («Sporting director»)
Aston Villa: Ramon Rodriguez Verdejo (Monchi) («President of football operations»), Damian Vidagany («Director of football»)
Bournemouth: Simon Francis («Technical director») 
Brentford:  Phil Giles («Director of football»), Lee Dykes («Technical director»)
Brighton: David Weir («Technical director»)
Chelsea: Laurence Stewart og Paul Winstanley («Co-sporting directors»), Christopher Vivell («Technical director»)
Crystal Palace: Dougie Freedman («Sporting director»)
Everton: Kevin Thelwell («Director of football»)
Fulham: Tony Khan («Sporting director»)
Ipswich Town: Gary Probert («Director of Football Operations»)
Leicester City: John Rudkin («Director of Football»)
Liverpool: Michael Edwards («CEO of football»), Richard Hughes («Sporting director»)
Manchester City: Txiki Begiristain («Sporting director»)
Manchester United: Dan Ashworth («Sporting director»), Jason Wilcox («Technical director»)
Newcastle: Dan Ashworth er avtroppende «Sporting director» (Paul Mitchell skal erstatte han)
Nottingham Forest: Ross Wilson («Sporting director»)
Tottenham: Johan Lange («Technical director»)
West Ham: Tim Steidten («Technical director»)
Wolverhampton: Matt Hobbs («Sporting director»)

Til sist, anser Karlsen det som at det er noen ulemper knyttet til det å ha en sportsdirektør?

«Ansvarlighet er en av dem – i hvert fall vil noen hovedtrenere si det. Ettersom mange overganger håndteres av sportsdirektøren, er det ikke alltid at den som plukker ut laget (hovedtreneren) ender opp med det første navnet på ønskelisten. Og hvis signeringen ikke fungerer, utløser det uunngåelig et høna-og-egget-dilemma: skyldes fiaskoen at spilleren ikke var den rette for hovedtreneren eller var det hovedtreneren som ikke lyktes med å få det beste ut av spilleren?»

«Et annet aspekt som kan kreve mer klarhet er kommunikasjon. Noen sportsdirektører holder seg langt unna rampelyset og hovedtreneren blir ofte overlatt til å svare på spørsmål fra media om overganger og langsiktig strategi ("prosjektet").»