For 40 år siden begynte waliserens målfest for Liverpool

Liverpool slo Leeds 3-0 og den 19 år gamle målmaskinen var i gang.

Ian Rush scoret sitt første ligamål – pluss ett til – den 10. oktober 1981 da Liverpool møtte Leeds United på Anfield.

Tiltrakk speidernes oppmerksomhet

Rush var født og oppvokst i Flint, i Wales, og som 13-åring begynte han å få oppmerksomhet fra speidere fra Liverpool og Manchester United. Etter diverse prøvespill fant han seg til rette i Chester, hvor Liverpool-speider Geoff Twentyman ofte kom for å følge med på kamper.

I 1980 følte Liverpool at de hadde sett nok, og Paisley var overbevist om at det var verdt å betalte 300 000 pund for 18-åringen.

Han fikk sin ligadebut samme år da Liverpool spilte uavgjort mot Ipswich. Totalt fikk han ni kamper den første sesongen på Anfield, uten å sette ballen i mål. Han var nære på og traff tverrliggeren i omkampen av ligacup-finalen mot West Ham på Villa Park, som Liverpool til slutt vant 2-1 etter mål fra Kenny Dalglish og Alan Hansen.

Andresesongen ble andre boller. Han sto bak ett av syv mål mot Oulu Palloseura i Europa-cupen, og to mål mot Exeter i ligacupen før han fikk sine første ligamål.

Den beste sesongen

Ian Rush

Kjøpssum: £300 000

Debut: 13.12.1980

Debutmål: 30.09.1981

Siste kamp: 11.05.1996

Kamper: 660

Mål: 346

Målgivende: 84

Rush utviklet etterhvert et dødelig partnerskap med Dalglish, dette til tross for at de hadde et usikkert forhold den første tiden.

Rush slet med å finne seg til rette og han skal ha syntes det var ubehagelig at Dalglish og de andre seniorspillerne ertet de nye ungguttene. Men de fant hverandre etterhvert, spesielt på banen, hvor Dalglish serverte Rush flere utsøkte pasninger.

I 1982/83-sesongen scoret Rush blant annet fire mål mot Everton, en forestilling man fortsatt synger om på the Kop i dag. Liverpool vant både ligaen og ligacupen.

Men det var sesongen etter som regnes som Rush sin beste i den røde trøya, da han scoret vanvittige 47 mål – flere mål enn noen andre i hele Europa. Han fikk oppmerksomhet fra andre klubber, blant annet Napoli som ønsket å lure ham til Italia. Rush var interessert, men John Smith – Liverpools daglige leder – satt foten ned. Napoli måtte ta til takke med Diego Maradona.

I 1984/85-sesongen opplevde Rush å måtte se de første 14 kampene fra sidelinjen på grunn av en skade. Da han kom tilbake scoret han hattrick mot Benfica i Europacupen, og fortsatte å levere mål for de røde, uten å nå de astronomiske tallene fra sesongen før. 84/85 ble en mørk sesong for Liverpool. Det var den første troféløse sesongen på ti år, men verst av alt var tragedien som utspilte seg i finalen i Europacupen på Heysel hvor 39 Juventus-supportere mistet livet.

Året etter gjorde de opp for tørken og vant både ligaen og FA-cupen i Dalglish sin første sesong som spillende manager. Rush scoret to av målene i finalen av FA-cupen som var mellom de to Merseyside-lagene, hvor Liverpool vant 3-1.

FA-CUP: Kenny  Dalglish og Ian Rush med FA-cup-trofeet etter finalen mot Everton. Liverpool vant 3-1, og Rush scoret to mål.

FA-CUP: Kenny Dalglish og Ian Rush med FA-cup-trofeet etter finalen mot Everton. Liverpool vant 3-1, og Rush scoret to mål.

Italiensk utflukt

Rush ville etterhvert prøve lykken et annet sted. Etterspillet fra Heysel-ulykken gjorde at engelske lag ikke fikk delta i europeiske cuper, og lagene på kontinentet ble fristende.

Den 2. juli 1986 signerte han en avtale med Juventus, for en rekordsum på 3,2 millioner pund. Det første som skjedde var at han ble lånt ut til Liverpool i én sesong til. Italienske lag opererte med en regel hvor kun to utenlandske spillere kunne være i en startellever, og i Juventus hadde de allerede franske Michel Platini og danske Michael Laudrop som spilte sammen i angrepet. Derfor måtte Rush spille én sesong til i Liverpool, i påvente av at Platini skulle pensjonere seg, noe han gjorde i 1987.

Platini hadde vært en del av et Juventus-lag som dominerte italiensk fotball på 80-tallet, og nå gikk dominansen mot slutten med flere spillere som forlot eller var helt på hell av karrieren sin. Da Rush kom til Italia, rakk Platini å fortelle ham at han hadde kommet til riktig klubb, men til feil tid, før han reiste tilbake til Frankrike.

JUVENTUS-SPILLER: Ian Rush presenteres som Juventus-spiller i juli 1987.

JUVENTUS-SPILLER: Ian Rush presenteres som Juventus-spiller i juli 1987.

Rush fikk en tung start på tiden i Italia. Han pådro seg en lårskade i sin debut i en Coppa Italia-kamp mot Lecce, og var ute av spill de neste fem ukene. Han slet med å venne seg til livet i Torino, syntes det var vanskelig å lære seg språket og klarte derfor ikke å komme ordentlig inn i spillergruppa.

I sin første kamp etter skaden hadde han bare 13 ballberøringer i et 1-0-tap mot Empoli. Kampen ble spilt i 30 varmegrader, definitivt ikke forhold Rush som hadde vært seks år på Merseyside – og før det i Wales – var vant med. Det løsnet litt etterhvert, men spillestilen i Italia var noe helt annet enn det han var vant med i England.

Sommeren 1988 fikk Juventus ny manager i klubblegende Dino Zoff. Rush fant seg mer til rette under Zoff, og pre-season-treningen passet ham bedre. Men ting var i stadig forandring i Italia. Nå ble utlending-regelen hevet til tre, og inn kom både Rui Barros og Alexander Zavarov.

Liverpools daglige leder, Peter Robinson, skal ha tatt kontakt med manager Kenny Dalglish og diskutert en mulig retur for Rush. Juventus var helt med på å la Rush gå etter bare én sesong i Torino, og hadde allerede vært i kontakt med Bayern München om en mulig overgang for waliseren, men da Liverpool kom på banen igjen var saken biff. Etter bare 24 timer med forhandlinger var avtalen klar.

Den 18. august 1988 ble det kalt inn til pressekonferanse på Anfield. Overraskelsen skal ha vært stor blant de fremmøtte journalistene da det var en gammel kjenning – litt brunere i kinna og kanskje litt rød på nesa – som ble presentert som klubbens seneste overgang, for 2,8 millioner pund.

Tilbake på Merseyside

Den første sesongen tilbake på Merseyside ble ikke all verden. Rush scoret totalt 11 mål, men mistet to måneder av vårsesongen til en kneskade. På tampen av sesongen ble han helten da han scoret to sene mål i FA-cupfinalen mot Everton som Liverpool vant 3-2. Han ble Dalglish sin foretrukne spiss foran John Aldridge i den neste sesongen, til tross for at Aldridge hadde vært lagets toppscorer foregående sesong. Aldridge var så misfornøyd med situasjonen at han signerte for Real Sociedad.

VINNERE: Robbie Fowler og Rush feirer seiren i ligacupen i 1995.

VINNERE: Robbie Fowler og Rush feirer seiren i ligacupen i 1995.

Rush svarte på tilliten fra Dalglish ved å score 26 mål i 1989/90 og akkurat like mange i 1990/91. I Souness sin første sesong som manager slet Rush med en skade, men ble klar til finalen i FA-cupen mot Sunderland hvor han scoret da Liverpool vant 2-0 – hans femte mål i en FA-cupfinale.

Den 18. oktober 1992 skrev Rush Liverpool-historie da han scoret sitt 287. mål i en 2-2-kamp mot Manchester United. Med det overtok ham Roger Hunt som Liverpools toppscorer gjennom tidene, og Rush var ikke ferdig på 287.

Den 27. april 1996 spilte han sin siste kamp på Anfield i en 1-0-seier mot Middlesbrough. Hans siste kamp for de røde var i FA-cupfinalen mot Manchester United på Wembley, hvor United vant 1-0.

Rush signerte for Leeds sommeren ’96. Han forlot Liverpool etter 660 kamper, 346 mål og 84 assists.