Mens vi venter på flere svarDe ubesvarte spørsmålene om «The Super League»
Pressemeldingen om opprettelse av «The Super League» ga flere spørsmål enn svar.
Over midnatt natt til mandag kom offentliggjøringen. Det som i mange år kun har blitt oppfattet som en trussel mot UEFA og fotballforbund, er nå reelle planer, og de involverte klubbene har planer om at prosjektet skal realiseres.
Denne saken handler om det vi fortsatt ikke vet, og de store spørsmålene som storklubbene etterhvert må besvare og løse.
Den nye superligaen består per i dag av 12 klubber: Liverpool, Manchester United, Manchester City, Chelsea, Arsenal, Tottenham, Juventus, Inter, AC Milan, Real Madrid, Barcelona og Atletico Madrid.
Planen er at det skal være 15 klubber som har status som grunnleggere, som har fast plass og får delta hvert eneste år.
Hvem blir de tre siste klubbene?
Paris Saint-Germain (Frankrike), Bayern München og Borussia Dortmund (Tyskland) var trolig ment å være de siste tre – men takket alle nei.
Det kan være flere grunner til det. En kan alltids håpe at det handler om moral, men trolig ligger det helt andre grunner bak.
For Paris Saint-Germains del, er de ifølge The Athletic skeptiske til opplegget, og tror det har kort levetid. Det kan også være andre grunner, som at de er finansiert av staten Qatar, som skal arrangere VM i fotball i 2022. Er dette da tidspunktet å legge seg ut mot FIFA, og risikere at de største profilene i Europa ikke får delta?
PSG-president Nasser al-Khelaifi sitter nå i UEFAs hovedstyre.
I Tyskland er det noe som heter 50+1-regelen, som sørger for at supporterne har størst makt i klubbene. Supporterne vil alltid eie mer enn eventuelle rike eiere – og er det noe supporterne ikke ønsker, så er det en superliga som dette som bryter med alt det fotballsupportere har blitt glad i.
Tyske Sky rapporterer at heller ikke RB Leipzig vil være interessert å være en av de 15.
Derfor blir det veldig interessant å se hvem som blir de tre siste klubbene – og om det i det hele tatt blir 15 grunnleggere.
SA NEI: Paris Saint-Germain og president Nasser Ghanim Al-Khelaifi har sagt nei.
Hvem er de fem som får innpass år for år?
Tanken om «The Super League» er at det er 15 storklubber som har fast plass hvert eneste år. Det som spriter det opp kommer utenfra, og skal bestå av fem klubber.
Hvem disse er, går ikke superligaen videre inn på. Skal de kvalifisere seg via ligaposisjon? Velge superligaen foran Champions League og Europa League som fortsatt består?
Kun for det éne året de får lov å være med i det gjeve selskap. Det vil nok gi en stor engangsutbetaling, men slik det ser ut per i dag vil det også være en PR-katastrofe og få negative følger.
Det blir interessant å se om noen klubber vil være interessert i noe slikt, heller enn å spille i Champions League.
Kan Liverpool kastes ut fra Premier League?
Det kanskje hardeste pressmiddelet som kom før offentliggjøringen på søndag, var fra UEFA og de andre nasjonale forbundene om at de involverte lagene ville nektes å spille i sin hjemlige liga.
Planen for «The Super League» er at kampene skal spilles i midtukene, og at lagene fortsatt skal delta i hjemlig liga i helgene, slik vi har vært vant med.
Akkurat i Premier League virker dette mer utenkelig enn i andre ligaer, der det er fotballforbundene som sitter på makten. Premier League er i utgangspunktet en utbryterliga på samme måte som denne superligaen, fra da klubbene brøt med English Football League og kommersialiserte førstedivisjon i 1992.
Dersom lag skulle bli utestengt fra sine nasjonale ligaer, og ønsker seg tilbake igjen, må de starte på nivå fem ifølge Daily Mail.
I Premier League er det klubbene selv som sitter på makten, så det er de 20 klubbene som har stemmerett over endringer og hva som skal skje. For at en lovendring skal gå gjennom, må 14 av 20 klubber stemme for. Dersom disse seks klubbene skal kastes ut, må altså alle de andre klubbene stemme for en utkastelse. Vil det skje, når en tenker på hvor viktige storklubbene er for økonomien til alle de andre?
Det er storklubbene som driver opp prisene på TV-avtalene, og (ofte) sørger for at tribunene er fulle på kampdag. At samtlige andre klubber skal ville ønske noe slikt er utenkelig.
Nå er det Liverpool og de fem andre storklubbene som er «skurkene» i denne saken, men de 14 andre vil også alltid tenke på seg selv. Det kan være verdt å huske at for eksempel West Ham ønsket å nulle ut forrige sesong, da de lå an til nedrykk…
Dave Phillips rapporterer at en slik handling vil kreve hele 15 stemmer, etter Premier League-regelen B.7. Da må i så fall en av de involverte klubbene stemme for å kaste ut seg selv...
For at det skal settes opp en terminliste uten kollisjoner, er de seks klubbene nødt å få til et samarbeid med Premier League der ligaen aksepteres.
KRISEMØTER: Premier League-sjef Richard Masters får det travelt i tiden som kommer.
Kan spillerne nektes landslagsfotball?
Det første store pressmiddelet fra FIFA og de andre internasjonale forbundene kom i januar, da det ble meldt at alle spillere som spilte for klubber som deltok i en utbryterliga ville utestenges fra landslag og internasjonal fotball.
Det er en sak som garantert vil ende opp i rettssystemet, dersom det blir realisert.
Ramy Abbas Issa, Mohamed Salahs rådgiver og agent, twitret om problematikken på søndag: «Og hva vil skje med anken til landslagene når deres største stjerner ikke spiller for dem?»
Dette er igjen en sak med flere sider. Landslag, nasjonale forbund, spillere og klubber. Klubbene vil kanskje ikke ta det så tungt dersom de slipper å bry seg med landslagsfotball, men hva med alle de andre?
Når er realistisk oppstart?
Liverpool er med i en kamp om topp fire, som frem til søndag virket som svært viktig for klubbens fremtid og ambisjoner.
Nå vil en topp fire-plassering fortsatt, inntil videre, gi innpass i Champions League 2021/22-sesongen – men det kan bli siste gang. Om ikke UEFA bare svarer med å utestenge de 12 involverte klubbene, slik det har blitt foreslått.
Den opprinnelige planen for The Super League har vært oppstart i august 2022. I pressemeldingen søndag står det at oppstart blir så snart det er praktisk mulig å få til.
Det er en sak vi kommer til å høre mye om i ukene fremover, for dette kan ende i rettssalene.
Hva skjer med inngåtte TV-avtaler?
Lærte vi en ting fra i fjor sommer, så var det at TV-selskapene har mye makt, og at rettighetshaverne vil kreve mye av det de har betalt for.
Premier League-klubbene måtte betale tilbake store penger til Sky Sports, BT Sport og de internasjonale selskapene etter at produktet ble «forringet» av utsettelsen og at kampene gikk for tomme tribuner.
Hvor mye vil ikke da kreves tilbake når de seks største klubbene kanskje ikkje lenger er med?
Og hva med Champions League-avtalene, som igjen er solgt for enorme summer der Real Madrid, Barcelona, Liverpool og Manchester United er blant de største trekkplastrene. Hvem blir her økonomisk ansvarlig og må ta regningen? Er det UEFA eller klubbene som stikker av og går solo.
Det er flere spørsmål enn vi har svar. Forhåpentligvis blir vi klokere etterhvert, for etter det de 12 grunnleggerne så langt har kommet til, virker planene optimistiske og halvferdige.