Leeds – Liverpool betyr ikke lenger noe
For mange kan fotballen nå ha fått et nakkeskudd som følge av den europeiske superligaen, som Liverpool FC pinlig nok er en del av.
Litt nerd som jeg er har en del av helgens tankevirksomhet vært innom tilfredshet over tap for West Ham, uavgjort mellom Everton og Tottenham også, og at Liverpools muligheter til topp fire lever bra i hva som ser ut til å bli en kamp mellom Leicester, West Ham, Chelsea og Liverpool. Topp to blant disse er nå målet. Leicester også, da jeg «oppdaget» at de avslutter ligasesongen med kamper mot Man Utd, Chelsea og Tottenham.
Det lever bra først og fremst hvis de røde kan komme godt unna de to neste bortekampene mot Leeds United og Manchester United. Jeg så ikke minst fram til møtet med Leeds, rivalen fra da jeg vokste opp som tenåring på 70-tallet og min brors klubb, et lag som nå spiller en offensiv og uredd fotball.
Dette til omtrent midnatt i går kveld, da meldingen kom om at Liverpool Football Club offisielt hadde bestemt seg for å være med i en europeisk superliga.
Viktig at de små kan slå de store
Plutselig betyr ikke Leeds - Liverpool noe mer. For meg. Hvorvidt Salah & Co nå blir nr. 3 eller 8 på tabellen er blitt helt irrelevant. Noe av fotballens grunntanke er blitt borte for meg.
Du skal ikke være automatisk kvalifisert til en nymotens Champions League fordi du er en klubb med enorm supporterskare og dermed igjen kan bringe inn mye penger. Det er pinlig at LFC har blitt med på dette.
I et av flere intervjuer jeg hadde med den legendariske daglige lederen Peter R. Robinson, som styrte klubben på Anfield med sikker hånd under hele storhetstiden på 70- og 80-tallet, innrømmet han at det hadde vært mange samtaler de såkalte storklubbene i England i mellom angående fordeling av penger.
Det er ingen tvil om at Manchester United og Liverpool er en enormt mye større melkeku enn for eksempel West Bromwich Albion, men at fordelingen av inntekter gjennom sponsorer til den øverste ligaen på langt nær reflekterer det.
Robinson var imidlertid klar på at Liverpool aldri ville bli med i en mindre og eksklusiv liga da det at bunnlaget på en god dag kunne slå topplaget i England var noe av det som gjorde fotballen så spesiell og så populær. Nå ble det Premier League og en levde tilsynelatende godt med det.
Nå har vi imidlertid fått se deres sanne jeg. Når potten ble for stor greide de ikke å si nei.
Forstår ikke fansen
Et av mine ankepunkter da FSG tok over Liverpool var at de kjente ikke til europeisk fotball. De var i hovedsak amerikanske investorer uten genuin interesse for det de hadde investert i. Nå må det sies at de snart viste vilje til å lytte til råd og styrte butikken Liverpool FC på en fornuftig måte.
De ga noen tegn på at det å komme over til Merseyside et par ganger i året fortsatt ikke var nok til at de helt forstod hva denne klubben står for, og deres fans. Utmarsjen mot høye billettpriser under hjemmekampen mot Sunderland var et eksempel på det.
Nå har vi imidlertid fått se deres sanne jeg. Når potten ble for stor greide de ikke å si nei.
Skruppelløse har de latt være å forhøre seg med fansen. Nå visste de sikkert hva svaret da uansett hadde blitt, men jeg undrer meg på om de likevel helt forstår hva de nå har gjort.
Fansen til Liverpool FC vil bare ikke godta det. Dette er ikke noe som bare vil gå over fordi det blir sendt ut en terminliste hvor de røde fra Anfield snart skal spille mot Barcelona, Juventus og Manchester City i «The Super League».
Shankly og Klopp
Noe annet jeg lurer på er hva Jürgen Klopp tenker. Manageren som mange mener ligner mest på Bill Shankly av de store lederne klubben har hatt etter at skotten skapte det moderne Liverpool FC.
Bill snur seg i grava nå, og hvordan er det med Jürgen? Hvor motivert vil han være foran kveldens kamp mot Leeds, i hvor stor grad har han lyst til å være med på dette videre? Det virker som at det strider mot alt hva han står for.
18. april 2021 ble en trist dag for fotballen, helt hvor trist tør jeg ikke helt å spå da det er mulig å rette opp ting.
FSG har imidlertid spilt ut sine kort.