Når England møter Tyskland blir det ofte spennende, kontroversielt og «til slutt vinner alltid Tyskland»

I kveld er det duket for en av oppgjørene i landslagsfotball med størst historisk tyngde, når England tar imot Tyskland på Wembley i EMs åttendedelsfinale.

Mange fotballfans i Liverpool er ikke spesielt glade i sitt landslag, men i kveld er det nok mange som gjør et unntak for å få med seg en av mesterskapets største kamper.

Jordan Henderson kunne tidligere i uken fortelle at Jürgen Klopp har vært i kontakt. Så snart det ble klart at England og Tyskland møtes i neste runde, skal Klopp ha sendt Henderson en melding som bare besto av et smilefjes.

Kampene mot Tyskland har gitt England deres beste fotballøyeblikk, og noen av deres verste.

• Merkelappen som ble for tung å bære

Kort fortalt

«Fotball er et enkelt spill; 22 spillere jager ballen i 90 minutter og til slutt vinner alltid Tyskland.» Det sa Gary Lineker i 1990, etter at England tapte for Vest-Tyskland i VM-semifinalen i 1990. I finalen på majestetiske Stadio Olimpico i Roma fikk Lineker rett – Vest-Tyskland slo Argentina 1-0.

Lagene har møttes 32 ganger totalt, og England har vunnet 13 og Tyskland/Vest-Tyskland har vunnet 15.

Tyskland gruser England hva internasjonale trofeer gjelder. Tyskerne har vunnet VM fire ganger og EM tre ganger. England har “bare” vunnet VM én gang, og aldri EM. Den eneste finalen de har nådd var VM-finalen i 1966 da de vant mot nettopp Tyskland.

VM på hjemmebane

Engelskmennene var vertskap for den største fotballturneringen i verden sommeren 1966. Den 30. juli ble finalen spilt foran Dronning Elizabeth og nesten 97 000 tilskuere på Wembley stadion. 32 millioner briter satt klistret foran tv-skjermer for å følge Bobby Moore, Bobby Charlton, Geoff Hurst, Roger Hunt og resten av de engelske løvene i møtet med Franz Beckenbauer og co.

Dette var første gang de møttes i en offisiell kamp. Tidligere hadde de to nasjonene kun møttes i vennskaps- og oppvisningskamper.

England ledet 2-1 til siste spilleminutt da Tyskland utlignet og tok finalen til ekstraomganger. Der ble et av de mer kontroversielle VM-målene scoret – eller “scoret”? – av Hurst. West Ham-spissens skudd traff tverrliggeren og ned i bakken, før ballen ble klarert av tyske midtstoppere. Dette var lenge før mållinjeteknologi. De engelske spillerne feiret som om ballen var i mål, og en usikker hoveddommer spurte linjedommer Tofiq Bahramov om råd. Bahramov mente ballen hadde krysset linjen, og målet ble stående.

Tyskerne følte seg snytt. I senere tid har man forsøkt å gjenskape situasjonen ved bruk av filmanalyse og simulasjon, og konklusjonen fra forsøkene har vært at ballen ikke var over linja – den var 2,5-6 cm for kort.

Det bryr engelskmennene seg lite om, og linjemann Bahramov har hatt en stor stjerne blant hardbarka England-supportere. Linjemannen var fra Azerbaijan og da England møtte Azerbaijan i en kvalifiseringskamp til VM i 2004, besøkte noen av supporterne graven til linjemannen.

Finalen endte 4-2 til England, og også det fjerde målet var av kontroversiell karakter. Det ble også scoret av Hurst – som ble den første og foreløpig eneste til å score hattrick i en VM-finale – men det skulle heller ikke blitt stående. Engelske supportere som trodde kampen var ferdig hadde begynt å storme banen i lykkerus, og kampen skulle derfor ha vært stanset.

Men igjen, det bryr neppe engelskmennene seg om. VM på hjemmebane er deres første og foreløpig eneste seier i VM og EM. Tyskerne var beseiret, men skulle få sin hevn.

Fire år senere møttes de i kvartfinalen i VM i Mexico. Der ledet England 2-0, før Tyskland reduserte og utlignet i andre omgang. Kanskje var det karma som ble aktivisert i ekstraomgangene, da Geoff Hurst sitt mål ble annulert for offside. Også dette er en avgjørelse mange har satt spørsmålstegn ved senere, og kanskje hadde VAR valgt annerledes hadde målet blitt scoret foran dagens teknologi.

I stedet scoret Gerd Müller og Vest-Tyskland vant 3-2.

Lagene møttes enda en gang to år senere i EMs kvartfinale. Der var det Vest-Tyskland som avanserte etter to kamper, og The Guardian kalte det en utklassing.

Englands straffemareritt

Etter noen lite spennende møter gjennom resten av 70-tallet og 80-tallet, ble det nok en gang dramatisk i VM i 1990. Der møttes lagene i semifinalen, og det var første gang England hadde tatt seg så langt i turneringen siden seieren i 1966.

Etter uavgjort ved fulltid og ekstraomganger, gikk kampen til straffesparkkonkurranse – Englands første. Der vant tyskerne, igjen, og kom til finalen hvor de vant tittelen for tredje gang.

I 1996 ble det nok en gang straffesparkkonkurranse da de møttes i semifinalen i EM. Kampen ble spilt på Wembley, og patriotismen på balløya økte i dagene foran kampen. Den tabloide pressen lot seg rive med, og på forsiden av Daily Mirror sto det «Achtung! Surrender! For you Fritz, ze Euro 96 Championship is over.»

Piers Morgen var redaktør for avisen på den tiden, og måtte i ettertid beklage for tonen, spesielt da den fikk delvis skylden for at det brøt ut vold mellom supporterne på Trafalgar Square etter kampen.

Kampen gikk igjen til straffer, og denne gangen scoret alle fem straffetakere fra begge land.

Englands sjette straffetaker var Gareth Southgate. 25-åringen hadde spilt hvert eneste minutt av Englands EM så langt i turneringen, og meldte seg frivillig til å ta den sjette straffen. Da Southgate gikk mot straffemerket, kommenterte Brian Moore på ITV at Southgate var en “modell” for Aston Villa, «fordi han gjør alt rett. La oss håpe han gjør dette rett også.»

På oppløpet rakk han å tenke på alt som kunne gå feil, skrev Southgate i sin bok Anything Is Possible. Da han nådde ballen tenkte han bare på hvordan han traff. «Jeg tenkte ikke på kraft eller presisjon. Faktisk følte jeg ikke kontroll over beina mine og tenkte ikke klart.» 

Forsøket hans var keepermat for målvakt Andreas Köpke.

Andreas Möller scoret for Tyskland på neste straffe, og vips var Englands finale-drøm over igjen.

Krig og politikk

Andre verdenskrig har tatt en stor del av narrativet når lagene møtes de siste årene. Hver gang England og Tyskland møtes til kamp, er det nesten garantert at en gruppe England-supportere vil synge «Ten German Bombers». Det var en sang som ble sunget av britiske skolebarn under andre verdenskrig, men som ble adoptert av fotballsupportere på 90-tallet. FA ser på syngingen som rasistisk, og nåværende og tidligere England-managere har bedt supporterne om å slutte å synge om å skyte ned tyske bombefly.

Tyskland og England skulle møtes til en vennskapskamp på Olympiastadion i Berlin den 20. april 1994, men da FA ble gjort oppmerksomme på at denne datoen samkjørte med 105-årsdagen til Adolf Hitler, ble kampen kansellert.

Liverpool-spiller Dietmar Hamann scoret kampens eneste mål da de to lagene møttes i en VM-kvalifiseringskamp på gamle Wembley i oktober 2000. De engelske supporterne svarte på tapet, med å synge «Stand up if you won the War».

Tidligere Liverpool-spiller Kevin Keegan var England-manager på den tiden, men etter tapet, sa han opp. Sven-Göran Eriksson tok over jobben.

I returoppgjøret i Tyskland overrasket England alle ved å vinne 5-1. Hvert eneste England-mål ble scoret av Liverpool-spillere: Michael Owen scoret hattrick, Steven Gerrard scoret fra 25 meter, og Emile Heskey gjorde ydmykelsen komplett etter 73. minutter.

Til tross for at Owen scoret hattrick, er det Gerrard sitt mål som de fleste husker best, og som nylig gikk sin seiersgang på sosiale medier. Se her:

Fikk sin hevn

I 2010 utsatte Tyskland England for deres største tap i VM-historien. 4-1 ble sluttresultatet i Bloemfontein, men heller ikke denne kampen kom uten kontroverser. På stillingen 2-1 til Tyskland, skjøt Frank Lampard fra 25 meter. Ballen traff tverrliggeren, datt ned i mål, og ut. Ballen var godt over streken, men på utrolig vis klarte hverken hoveddommer eller linjedommer å få det med seg, og målet ble ikke tellende. Hadde målet blitt stående og resultatet vært 2-2, kan man bare spekulere i hva som hadde skjedd videre.

I Tyskland så man på det som payback for det som hadde skjedd i 1966.

Målet som ikke ble telt var svært delaktig da fotballens internasjonale lovkomité i 2012 besluttet å innføre mållinjeteknologi i fotball.

Southgates kamp

De fleste øynene vil være rettet på Gareth Southgate i kveld, og hans jakt på oppreisning etter straffebommen i ’96. Southgate tok over Englands U21-lag etter Stuart Pearce i august 2013.

Da Roy Hodgson fikk sparken fra seniorlaget kom Sam Allardyce inn – bare for å si fra seg jobben etter én kamp, grunnet en korrupsjonsskandale. Southgate tok over et midlertidig ansvar i september 2016. Vikariatet ble permanent noen måneder senere.

I 2017 fikk han prøve å kvitte seg med gamle spøkelser da England møtte Tyskland i to treningskamper, men det gikk ikke veien. Tyskland vant 1-0 i den første kampen, og den andre kampen endte målløst.

Nå har muligheten bydd seg igjen. England er bookmakernes favoritt, så vidt.

Spillerne har trent hardt på straffesparksituasjonen – både før VM i 2018 og årets EM – da Southgate er desperat etter å unngå at noen havner i hans posisjon. I VM i 2018 slo England Colombia på straffespark, noe som må ha føltes befriende for Southgate, men nå har han altså en enda bedre mulighet til å fjerne enhver skyldfølelse han måte bære på.

Å bli «syndebukk» var en byrde han slet med å bære i mange år. Å ha feilet under flomlysene, på den største scenen, var vanskelig å takle profesjonelt, har Southgate sagt. Han slet med følelsen av å ha sviktet en hel nasjon.

I kveld vil han, Henderson, og de andre England-gutta håpe å tørke det store gliset av fjeset til Jürgen Klopp og hans landsmenn.

England - Tyskland har avspark klokken 18.00 og vises på TV2.

• Sveits sjokkerte verdensmesteren. Shaqiri til kvartfinale!