– Pasningene hans er rett ut av læreboka, han har en nesten feilfri teknikk
Liverpool sitt akademi er proppfullt av talenter. Vi har snakket med en tidligere trener om hvem man burde holde øynene opp for, hvorfor Trent Alexander-Arnold var vanskelig å trene, og om spilleren som er nærmest perfekt.
Vi har snakket med en tidligere trener på Liverpools akademi, som jobbet med spillere som Trent Alexander-Arnold, Curtis Jones og Tyler Morton. Av de tre, er det Morton som imponerte mest.
– Feilfri teknikk
Gary Judge jobbet på akademiet til Liverpool i seks år, til tross for at han er Everton-supporter. Han er lidenskapelig opptatt av akademifotball og de spillerne han trente i sin tid i Liverpool. Nå jobber han som sportsdirektør for en idrettsskole i Liverpool, og er en av bidragsyterne på podcasten Across the Park.
– Tyler er en utrolig smart gutt. Han lytter veldig godt, han lærer seg ting fort, han er tilpasningsdyktig, motstandsdyktig. Hvis vi tapte var han alltid god på å reflektere over innsatsen og på å forbedre seg, forteller en engasjert Judge over telefonen.
Hver lørdag morgen på akademiet pleide de å ha små turneringer. Judge forteller at Mortons lag nesten alltid vant – uavhengig av nivået på lagkameratene.
– Hvis han følte at laget var svakt defensivt, la han seg bakpå. Trengte laget mål, spilte han mer offensivt. Han kunne alltid se hvordan han kunne hjelpe for han leser spillet så godt.
– Teknisk var han alltid strålende, han jobbet hardt for å bli bedre, på pasninger og skudd og forsvar, hva enn det måtte være. Måten han sentrer på er «text-book», han har en nesten feilfri teknikk, og det trenger han når han spiller i et Klopp-lag med det høye tempoet.
Morton debuterte for førstelaget i en pre-season-kamp mot Wacker Innsbruck sommeren 2021, før han kom inn på i andre omgang mot Norwich City i ligacupen. Han fikk noen minutter Premier League-fotball på tampen av 4-0-seieren over Arsenal i november, og Champions League-debuten mot Porto et par dager senere. Da spilte han hele kampen hvor Liverpool vant 2-0, og han spilte godt nok til en syver på spillerbørsen på Liverpool.no.
PÅ DEN STORE SCENEN: Tyler Morton i Champions League-kampen mot AC Milan og Zlatan på San Siro.
Den 19. desember fikk han sin første Premier League-start da han spilte en time mot Tottenham.
– Altså, han er fortsatt ung og han er ikke like fysisk utviklet som noen av motstanderne så han finner det nok litt vanskelig. Mot Tottenham spesielt, var det tydelig at han var litt mindre utviklet enn motstanderen. Klopp må velge de riktige øyeblikkene, gjerne mot lag som ligger lavt, for da vil han være en enorm ressurs. Det er ikke mange på midtbanen med samme pasningsregister som Tyler.
– Trent var vanskelig å trene
Judge forteller at Curtis Jones hadde en litt mer ujevn opplevelse på akademiet, og at det ikke var like åpenlyst at han kom til å kunne gå hele veien. Trent, derimot.
– Trent var annerledes. Der var det aldri noen som tvilte. Han var alltid sterk og kapabel.
Siden gjennombruddet i 2017 har Alexander-Arnold redefinert høyreback-posisjonen. Talentet er udiskutabelt, men han var ikke alltid den letteste å ha med å gjøre på treningsfeltet.
– Det var aldri noen fare for at han skulle bli frigjort fra akademiet, men han var vanskelig å trene. Han hadde sine egne ideer, han snakket tilbake til deg, han var en typisk «naughty kid». Han var bare en skikkelig scouse spiller, en scouse kid med massevis at «attitude», forteller Judge.
– Men han er et enormt talent og han jobber knallhardt på sin teknikk. Han ville være best på frispark, best på å score mål, på pasninger, han ville være raskest.
PERFEKSJONIST: Trent Alexander-Arnold i aksjon i mot Blackburn for U18-laget i 2015.
– Finner man noen som er så gode så bryr man seg ikke så mye om hvor gode de er til å lytte til deg. Det eneste et akademi ønsker er å finne en Trent, og finner man en Trent hvert tiende år så har akademiet lønnet seg.
Det finnes en likhet mellom Curtis Jones, Tyler Morton og Trent Alexander-Arnold.
– Alle tre hater å tape. De er dårlige tapere. Man må jo akseptere at å feile er en del av læringen, men de er alle perfeksjonister. Alle tre.
Bestevenner fra barnefotballen – spiller sammen på Anfield
Liverpool var allerede videre til utslagsrundene i Champions League da de reiste til San Siro i desember. Morton fikk spille hele kampen, men et av hans høydepunkter kom nok i sluttminuttene da Max Woltman ble byttet inn.
Woltman og Morton er barndomsvenner. De sluttet seg begge til Liverpools akademi som syvåringer, etter å ha spilt for Wirral-laget Greenleas JFC.
– De to har alltid vært nære, og ertet hverandre og oppmuntret hverandre. Tyler har nok vært en stor påvirkning på Max, og han har hjulpet han med å vokse, og han har satt et godt eksempel. Max er en bra gutt, enkel å trene og god til å lytte, forteller Judge.
– På utsiden av banen virker de nok jevngamle, men på banen vet nok også Max at Tyler er den mer modne, og foran han i køen.
EN DRØM SOM GIKK I OPPFYLLELSE: Max Woltman og Tyler Morton ankommer Anfield før FA-cupkampen mot Shrewsbury, hvor begge var i startoppstillingen.
Woltman og Morton kunne gå sammen ut av tunnelen da begge var i lagoppstillingen i FA-cupkampen mot Shrewsbury.
– Jeg var så glad for å gå ut på banen med han, sa en oppglødd Morton til Liverpoolfc.com etter 4-1-seiren.
– Jeg er så stolt over han, og over muligheten vi har blitt gitt. Vi kunne ikke vært mer fornøyd, og det å se han på banen med meg, og sentre ballen til han, det var litt vilt!
– Max har alltid vært mindre enn Tyler, han er liten, bitteliten. Men han er en nummer ti, han spiller mellom linjene og minner litt om Coutinho som type spiller. Max har masse potensiale, men spiller i en litt vanskeligere posisjon å få plass i. En posisjon der Liverpool rekrutterer spillere i verdensklasse, så det er ikke en like klar vei for han som for Tyler, sier Judge.
Liten sjans for å lykkes på akademiet
En plass på akademiet betyr definitivt ikke at man har sikret et liv som profesjonell fotballspiller. Det sies at under 1% av spillerne som slutter seg til et akademi som niåring, spiller profesjonell fotball som voksen.
– Nå for tiden er man veldig åpne med foreldrene til spillerne så de er klar over hvor liten sjansen er, og for å fjerne litt press på de unge spillerne. De fleste som har kommet til U23-nivå har foreldre som er veldig støttende uten å legge for mye press på dem. Foreldre som ikke har banket på døra til trenerne og forlanget ting, men heller latt spillerne nyte tiden.
Spillerne på et akademi som Liverpool FC sitt, blir tatt svært godt vare på helt fra starten av.
– Med riktig holdning, kan de få en fantastisk opplevelse. Man blir behandlet som superstjerner, man får en utdannelse og tilgang på psykologer for eksempel. Hvis de gjør det meste ut av det, har de en skikkelig god plattform for livet generelt. De fleste akademiene fokuserer på å holde beina godt plantet på jorda og holde alle muligheter åpne.
GRIPER MULIGHETEN: Med et tett kampprogram, skader, sykdom og tidlig sikret avansement i Champions League, har Jürgen Klopp gitt flere akademispillere muligheten til å vise hva de er god for. Her er Tyler Morton, James Norris og Max Woltman på San Siro.
Phil Roscoe er «Player care manager» og gjennom Roscoe tar klubben vare på spillerne som faller fra. Overgangen fra superstjerne-behandlingen til LFC til å stå på egne ben kan være stor, men gjennom Roscoe og klubben forsøker de å støtte og finne alternative veier. Det kan for eksempel være å få dem inn på et UEFA B-lisenskurs og hjelpe dem inn i trenerdelen av fotballen, eller å hjelpe dem inn på universiteter.
Når man når et visst nivå, er man nærmest sikret at man kan spille proff-fotball noen år fremover.
– På U23-nivå så vil de fleste spillerne ende opp med å spille profesjonell fotball. Altså, det gjør de allerede på det nivået, da har de proffkontrakter, men de fleste går også over til førstelagsfotball på et eller annet nivå. Når du har kommet til det nivået så er du allerede i en god posisjon i mange år, uansett hvordan det går, så lenge man har en god agent som passer på det økonomiske.
Disse spillerne burde man følge med på
Så hva skal til for å gå fra en purung gutt på akademiet, til å løpe ut foran et fullsatt Anfield?
– Man må være litt heldig. Trent var heldig med at andre spillere før han har feilet i den posisjonen. Curtis var også litt heldig, og scoret det målet mot Everton som fyrte karrieren hans avsted. Det handler om å ta de sjansene man får.
– Klopp er nok den første til å innrømme at det er mange av akademispillerne som ikke hadde fått sjansen hadde det ikke vært for andre ting, som skader, Afrikamesterskapet, pandemien, og et veldig tett kampprogram.
– De beste spillerne elsker fotball, de lever og ånder for det. Trent er en stor fotballfan, han ser alt av fotball på TV. Carragher og Gerrard i sin tid, Tyler nå, de er alle likens. De vet like mye om spillere verden rundt som Klopp og trenerstaben.
– Så handler det om å bli med på bølgen. Når man tar steget opp må man ikke fryse – det er noe en manager ser etter, om en ung spiller fryser på den store scenen.
Judge trekker frem Layton Stewart, Thomas Hill og Dominic Corness som tre spillere man har sett lite av så langt, men som man burde følge med på fremover.
– Det er skremmende hvor mange gode spillere det er der, utbryter Judge når han tar nok en titt på spillerne som er registrert på Liverpools U23-lag.
– De er talentfulle og smarte. Tommy Pilling er en annen som er veldig, veldig ung men som har gjort det veldig bra. Jeg visste ikke at han hadde kommet opp på U23-nivå allerede, han er som sagt veldig ung men det blir interessant å følge med på.
– Det er masse potensiale. Det blir spennende å se hvordan Klopp håndterer det. Jeg håper de fortsetter med den samme relativt åpne veien til førstelaget, og at man ikke endrer taktikk og signerer store navn i stedet for å gi ungguttene sjansen.