Utmanøvrert, slik følte jeg det etter en snau halvtime i Manchester. En sjansefattig åpning hvor Liverpool hadde ballen ganske mye var som forventet, men så ble alt ødelagt ved at Lovren tapte to dueller med Lukaku etter lange fremspill fra De Gea, Alexander-Arnold kommer til kort mot Rashford, og realiteten er at det er ytterst vanskelig å komme tilbake fra to måls underlege mot et lag som Manchester United.

Jeg har ikke sjekket det, men vil forvente at i den delen av verden vil man prate om at Mohamed Salah befinner i en lomme hvis eier er Ashley Young. Det samme ville ha skjedd på Merseyside om noen av rollene hadde vært byttet. Samt en påstand om nok et vellykket trekk fra José Mourinho, og som det er vanskelig å motsi.

• Karius: - Den svake 1.omgangen kostet oss poengene

Få sjanser

Det vil ha vært kamper tidligere på Old Trafford hvor jeg nærmest hadde gitt opp etter 0-2 etter 24 minutter. Med hånden på hjertet følte jeg at det kunne være en vei tilbake i denne kampen og at en redusering ville gjøre det svært spennende.

Det stemte vel bare delvis. Reduseringen kom, da et av våre lyspunkter Sadio Mané greide å komme seg bak det lavtliggende forsvaret og skape nok virvar til at Bailly sendte ballen i eget nett. Det var ikke minst frustrerende, at et følte at det lå en frykt der blant vertenes spillere og fans, men at man aldri helt greide å få den fram i lyset.

Oppsummert ble det 13-1 i favør Liverpool i cornere, som forteller noe om kampbildet, men da skal det iles til med å si at det er vanskelig å argumentere mot påstanden til Mourinho om at det også er mulig å styre kamper uten å ha ballen. United har betydelig flere spillere som er nærme to meter og som gjorde trusselen fra hjørnespark ikke særlig stor, og David de Gea behøvde knapt å gjøre en kvalifisert redning da Liverpool ikke greide å spille seg til klare sjanser.

Presset mot slutten

Ja, Liverpool kunne ha fått minst en straffe. Det beste «ropet» i mine øyne da Valencia stoppet innlegget til Robertson med armen ut fra kroppen, men det blir litt det engelskmennene kaller «clutching at straws».

Den største «trøsten» for meg er at Liverpool beleiret straffefeltet til United i sluttminuttene, inkludert overtiden, hvor kameraene viste mange bekymrede ansikter på tribunene.

De tilreisende sang også av full hals etter kampslutt. Ikke av glede, men at dette var som Liverpool Echo uttrykte det mer en fartsdump heller enn en veisperring for prosjektet til Jürgen Klopp.

• James Milner før liga-avslutningen

Lovren og Alexander-Arnold

Nå gjelder det å løfte hodet igjen, og ikke la et knepent tap mot ligaens nest beste lag hindre en solig liga-avslutning mot topp fire, og en spennende avslutning av Champions League som for Liverpools del starter med trekning på fredag.

Mye av praten i etterkant vil dreie seg om Alexander-Arnold og Lovren, og hvordan United lyktes med å utpeke høyresiden av Liverpools forsvar som et svakt punkt. Jeg har opplevd meg selv som en forsvarer av Dejan Lovren, og mener oppriktig at han fortjente en plass i startoppstillingen ut fra innsatsen sammenlignet med Joel Matip, men argumentene føles hule etter slike bevis som ble lagt frem på Old Trafford. Liverpools nummer seks er for lett å utmanøvrere, det er noe jeg motvillig må rekke hånda i været og erkjenne. Noe av det samme skjedde mot Tottenham, på en annen stor gressmatte, og hvor kroaten blir dratt ut av posisjon.

Trent Alexander-Arnold reagerer for sent ved den første scoringen, selv om Rashford gjør alt riktig angående selve avslutningen. For meg er det vel så ille at han snur ryggen til da ballen ikke spretter Liverpools vei ved mål nummer to og Rashford får en ny sjanse. Trent kommer tilbake, selv om denne ettermiddagen i Manchester nok kan sitte i en stund. Håpet vil være at Nathaniel Clyne nå kan være klar til å gjøre en rutinert og stødig innsats på høyrebacken ut sesongen.

Må styrke midtbanen

Noe annet som ble synliggjort ganske så klart var de begrensninger som Liverpools midtbane har pr. i dag. Mot et lag med en kløkt og en defensiv styrke som Manchester United. Personlig ville jeg hatt Jordan Henderson bak Can og Oxlade-Chamberlain, men James Milner har spilt bra i det siste. Trolig hadde det ikke gitt all verdens forskjell.

• Kapteinen ble droppet på Old Trafford

Når man greide å pakke inn Salah, ble det til enkelte forsøk fra Mané og evnen som Firmino har som ballvinner og klegg i offensive posisjoner. Bidraget fra midtbanen offensivt var i nærheten av null. En ganske grell kontrast til måten Naby Keita sist uke dro av en mann sentralt på midtbanen, satte fart og sørget for en målgivende da Leipzig vant i Europa League.

Midtbanen til Liverpool blir bedre neste sesong, med Keita på laget, og kanskje både en og to forsterkninger til. Jeg registrerer at det virker å være de som fortsatt tror at Emre Can kommer til å forbli på Anfield, men jeg blir veldig overrasket om ikke svaret blir et annet den dagen Liverpools sesong er over.

Over i betydningen at topp fire er avgjort i Premier League, og det ikke lenger er involvering i Champions League. Det er noe Liverpool og Emre Can fortsatt kan se fram mot, og ikke vil «ødelegge» ved å gjøre det klart at midtbanespilleren har en annen fremtidig arbeidsgiver.

Nå er det først og fremst viktig å se framover mot de tosifret antall kampene som er igjen, og glemme halvannen time med frustrasjon på Old Trafford.