Tittelkampen gjenstår
Liverpool scorer mer enn noen, og kan såre hvem som helst, men har fortsatt ikke et forsvarsspill helt til å stole på. Nå gjelder det å avslutte festen i Europa på riktig måte.
Jeg følte meg merkelig rolig før kampen på Olympiastadion i Roma og trodde innerst inne at det skulle bli en nokså udramatisk kveld på vei til finale for Liverpool. Gammel overtro gjorde at jeg vegret meg fra å ytre det offentlig, men jeg har interne vitner. 2-2 tippet jeg, etter en kamp som ville komme inn i Liverpools gate.
I 86 minutter hadde jeg i grunnen rett. Da var Roma aldri nærmere enn tre mål fra mulig avansement. Før Nainggolan slengte avgårde et skudd som minnet meg om Smicer i Istanbul, og du fikk en litt ekkel følelse av at det kunne skje et nytt mirakel, men denne gang med negativt fortegn.
I realiteten ble det vel aldri særlig dramatisk. Da Roma fikk straffe på overtid, feilaktig, var det nok de som grep etter valiumboksen, men reaksjoner fra hjemmelagets spillere etter at straffen ble tatt tydet på at dommeren hadde gitt dem beskjed om at han kom til å blåse av direkte etter avspark.
Drømmestart
Det er vel liten tvil om at treneren til Roma bommet med taktikken på Anfield, ved å stå høyt mot verdens mest giftige kontringsrekke. På Stadio Olimpico la han faktisk den bakre fireren nokså dypt, og med tilsynelatende beskjed om at resten fikk lov til å angripe.
En feilpasning fra Nainggolan før ti minutter var gått, med en tømt midtbane, og Sadio Mané kunne avslutte Liverpools beste angrep for kvelden. Der og da må Jürgen Klopp ha slikket seg om munnen. Han vil ha sett for seg et hjemmelag som pøste baller mot og i straffefeltet til Liverpool, og hvor det ville bli gylne muligheter til kontringer.
Roma skapte egentlig veldig lite og utligningen var et innlegg som ble «slengt» mot bakre stolpe og Dejan Lovren tar en litt panisk klarering som treffer James Milner i hodet og går inn. Nå synes jeg ærlig talt Lovren får ufortjent mye kritikk til tider, men selv om en kan hevde at det var uflaks at ballen havnet i nettet ber midtstopperen om trøbbel ved å «klarere» rett ut i feltet på den måten.
Drama
2-1 til pause var uansett fryd og gammen, selv om du skjønte på Klopp etterpå at han ikke syntes hans lag hadde vært helt slik han ønsket. Liverpool fikk større rom enn Roma, de virket vassere og mer energiske, men de fikk likevel ikke satt sammen angrepene til helt å kunne punktere dette.
Sadio Mané hadde sin back på gaffelen, mens Mo Salah hadde en til ham å være sjeldent blek kveld mot Kolarov på motsatt side, men pytt-pytt, romerne måtte tross alt score fire mål…
Etter pause begynte det som var av virkelig drama. Jeg kan forstå hvorfor Bruce Grobbelaar liker Loris Karius, siden tyskeren begynner å ligne mer og mer på den tidligere så fargerike keeperen til Liverpool. Med offensive, modige og atletiske inngripener, hvor Karius hadde vært god i feltet i 1.omgang og med hurtige igangsettinger, men hvor det av og til kommer en heller hjernedød inngripen.
Fem minutter etter hvilen kommer Karius som ei kule, men er ikke rask nok til å nå ballen og meier ned Dzeko. Heldigvis markerer dommerteamet for offside, som i beste fall var hårfint riktig og som på italiensk hold nok vil hevdes var feil. Det kunne ha blitt straffe, og kanskje også utvisning.
To minutter senere bommer Trent Alexander-Arnold grovt ute på sin side, mens jeg synes Loris Karius gjør en dårlig jobb med å slå returen i beina på Edin Dzeko heller enn å få den lenger ut mot siden. Den gode Dzeko gjør uansett jobben og det er 2-2.
Straffespark
Ti minutter senere og en får situasjonen hvor unge Trent skal blokkere og ballen går i hans utstrakte hånd. Soleklart straffespark, og igjen ser jeg for meg teorier på italiensk side om at Roma skulle hatt to straffer og at Liverpool skulle spilt med ni mann.
Ja, Roma skulle hatt minst en straffe, selv om jeg ikke tror Alexander-Arnold ville ha blitt utvist da reglene nå sier at du kan dømme både straffe og utvisning kun hvis forseelsen er bevisst. Likevel synes jeg Jürgen var vel diplomatisk ved å si at Liverpool var heldige. Begge straffene Roma fikk i løpet av dobbeltmøtet var feil etter min oppfatning.
De røde scoret to ganger mot laget som ikke hadde sluppet inn mål på eget gress på de fem tidligere kampene i Champions League denne sesongen. Nå var ikke dette en naturlig kamp da Roma nærmest tok alle sjanser i håp om å ta igjen forspranget, som ga uvanlig med plass til Liverpools angrep og uvanlig mye press på forsvaret.
Likevel fikk en se hvor høy kvalitet de røde har fremover, og at det fortsatt er sårbart bakover.
Flotte historier
Den såkalte nøytrale fotballverdenen vil se frem til og forvente et fyrverkeri av en finale mellom Real Madrid og Liverpool. Du vil få høye odd på 0-0 etter 90 minutter i Kiev 26.mai.
Nå gjelder det for LFC og Klopp å bruke de tre neste ukene riktig. Det var påtagelig hvor opptatt Klopp var å understreke at han ikke hadde enset finalen en tanke, men så fram mot ligakamper mot Chelsea og Brighton. Det var en stor kveld, et stort øyeblikk, men etter to omganger stod det 2-4 og det vil være viktig ikke bare å sikre kvalifisering til neste års Champions League men også få et momentum i gang igjen frem mot finalen.
Vi supportere kan imidlertid ta oss råd til å suge litt på denne karamellen. Det er mange flotte historier der ute. James Milner, 32-åringen som du forventet var ute av laget og som bare sank sammen på gresset da han skjønte at han skal få være med på finale i Champions League. Jordan Henderson er en annen sliter. Gini Wijnaldum scoret sitt første bortemål.
Roma prøvde å utnytte de unge årene til Trent Alexander-Arnold, som fikk en vanskelig kveld, men som var et eneste stort smil etterpå. Utskjelte Dejan Lovren ledet an allsangen i garderoben. Svære Virgil van Dijk «arbeidet» hardt for å komme til en toppklubb fra Southampton, og er i finale før et halvt år er gått. Andy Robertson spilte i lavere divisjoner for ikke så mange månedene siden, mens Loris Karius slet med å etablere seg i engelsk fotball.
Og så er det supertrioen på topp da. Har Liverpool noen gang hatt et bedre angrep? Er det bedre enn selv Barnes, Beardsley og Aldridge?
Kanskje kan 26. mai gi oss et svar på det. Liverpool har i årets Champions League opptrådd som en noe uferdig bokser, men som er lynrask offensivt og med stor slagkraft. Ikke usårbar, men som har kapasitet. Nå møter laget den gamle mester i Real Madrid. En slugger, med enorm rutine og kløkt, men som også er åpen for treffere.
Vi gleder oss allerede til tittelkampen.