4-0, 0-5, 0-0, 1-4, 1-1, 3-3, 4-3 og 2-2, det er Liverpools resultater mot de øvrige lagene i topp seks denne sesongen. Det er sjelden kjedelig med Klopp-fotball.

Jeg vil ikke ha vært den eneste av helrøde supportere som var meget høyt oppe, og deretter helt nede i kjelleren, på overtid søndag kveld. Hvor små marginer hindret en kjærkommen hjemmeseier, og et aldri så liten luke ned til Tottenham.

Etter å ha sovet på det føler jeg meg litt bedre, selv om «fagfolkene» konkluderer med at de to straffesparkene som ble tilkjent Tottenham begge var feil.

Dette var en kamp mot en meget god motstander, som for bare noen dager siden helt utmanøvrerte Manchester United, og som nøkternt sett fortjente å ta med seg poeng ut fra spillet ute på det grønne gresset. Da tar vi med oss det ene poenget og kjemper videre.

• Klopp: - Vi hadde fortjent å vinne

Meget god 1.omgang

Jeg tippet på forhånd laget som Klopp ville starte med, og for meg kom manageren med et par små overraskelser. Dejan Lovren ble foretrukket fremfor Joel Matip, noe som var helt greit hvis en så på siste kamp mot Huddersfield. Aner jeg i det hele tatt at Klopp i større grad har belønnet gode prestasjoner med umiddelbar «forfremmelse» enn tidligere? Henderson og Milner styrket midtbanen da de kom inn mot som innbyttere mot West Bromwich i FA-Cupen, fulgte opp med bra innsats mot Huddersfield, for nå begge å få tillit sammen med Emre Can i denne viktige kampen mot Spurs.

Den siste jeg bommet på var Trent Alexander-Arnold på høyrebacken, men Joe Gomez var blitt skadet så den teller knapt. Nå synes jeg både Lovren, Milner og Alexander-Arnold forsvarte sin plass og vel så det, slik at det er ingen grunn til å klandre Klopp for det uttaket. Snarere tvert i mot, Liverpool presterte en meget god 1.omgang og ledet etter min oppfatning fullt fortjent ved pause.

Spurs hadde riktignok ballen mest, men det kan nok også ha blitt påvirket av gavepakken som Dier presenterte til Salah etter et par minutter, men det var de røde som skapte flest sjanser og virket skarpest framover. Gjestene prøvde å angripe, for så å gi fra seg muligheter til hjemmelaget. Jeg tok meg i å tenke at dette ville ha blitt omtalt som «typisk Liverpool» hvis rollene hadde vært byttet om, hvor det blir presset på bortebane og så gjør forsvarsfeil til at man får store sjanser og baklengs i mot.

Det forteller imidlertid mye om hvor gode Liverpool er framover når de greier å utnytte sitt høye press, og i 45 minutter virket vi klart farligere med duracellkaninen Firmino og turboene Salah og Mané i fremste rekke.

• Vår spillerbørs mot Tottenham

Krevende spillestil

Alexander-Arnold hadde spilt fram Firmino og Milner til to gode sjanser, mens Virgil van Dijk gruset forsvarerne til Spurs i luftduellene. Burde vi ikke kunne utnytte den rå luftstyrken til svære Virgil enda mer? Igjen, jeg ser for meg kritikken som Lovren og Matip hadde fått om noen hadde herjet med dem slik som van Dijk gjorde med stopperne til Tottenham.

«Holder Liverpool i 45 minutter til», noterte jeg da lagene gikk til pause. Da tenkte jeg vel mest på at det kunne bli harde siste 15-20 minutter hvis ikke de røde fikk punktert kampen. Statistikken viser at de røde slipper inn klart flest mål det siste kvarteret av kamper, og det er ikke tilfeldig. En kan henge seg opp i roteringen til Jürgen Klopp og hviling av spillere, men managerens gjenvinningspress er uten tvil svært krevende.

1.omgangen hadde vært elektrisk, hvor begge lagene ga inntrykk av en herlig blanding av frykt og mot, hvor du følte at noe kunne skje når som helst og hvor Liverpool hadde vært skarpest og farligst.

Etter bare ti-femten minutter av 2.omgang virket Liverpool helt på knea. Personlig synes jeg James Milner hadde vært fremst på den røde midtbanen før pause, men nå slet han sammen med Henderson og Can mot de vasse offensive midtbanespillerne til Spurs. Klopp vil ha sett det samme og satte inn Wijnaldum og Oxlade-Chamberlain for Henderson og Mané.

Det hjalp imidlertid lite. Ox var helt forferdelig for å være ærlig, med feilpasninger og uvørne initiativ. Jeg trodde han ville vært en god mann å starte med, ikke minst siden det var mot hans gamle fiende Tottenham, men han virket mer preget av stundens alvor enn noen.

Kalddusj

Det lå litt i korta da Wanyama fikk kjempetreff etter en boksing rett ut i feltet fra Karius. Det var ikke noe mindre surt for det, i hva som de fleste synes var den beste kampen til Loris Karius så langt. Han var våken, han virket sikker på streken, han var hurtig og besluttsom da han kom ut i en mot en situasjoner, og jeg noterte bare minus på en inngripen helt inne ved streken hvor han ble litt veik i en duell mot Kane.

Nå føler jeg meg påvirket av en prat jeg hadde med Bruce Grobbelaar for The Kopite nylig, men hvis Karius også kan begynne å holde ballen litt mer kan Klopp kanskje likevel ha funnet sin førstekeeper??? Dette var i hvert fall et skritt i riktig retning ut fra hva som tidligere er blitt vist.

Klopp hadde allerede byttet inn Matip da det ble 1-1, mens Salah og Firmino også virket å ha sprunget fra seg på topp. De hadde en god mulighet på kontring like før, men virket bare ikke å orke å fullføre.

Min optimisme var derfor ikke påtakelig stor etter utligningen, og spesielt ikke etter at det ble dømt straffespark like etter. Først ropte jeg «filming», slik kollega Dele Alli helt riktig hadde blitt straffet med gult kort tidligere, da Harry Kane tok sats inne i feltet. Etter å ha fått kjølt meg ned ville jeg nok ha sagt at det var «rutinert» gjort hvis for eksempel Firmino hadde gjort det samme dersom Lloris hadde kommet for sent inn i en lignende situasjon i andre enden av banen. For øvrig interessant å høre ekspertisens begrunnelse av hvorfor sleivtreffet til Lovren ikke skulle ha hindret en riktig avgjørelse, som ville ha vært å dømme offside.

• "Begge straffesparkene var feil idømt"

Nå bommet Kane, men jeg ville likevel glatt tatt uavgjort der og da. Det løftet imidlertid Anfield, og Liverpool kom i det minste litt høyere i banen, uten at jeg helt kunne se oss score. Før Mo Salah fikk en inspirasjon et steds fra, etter at det som ut som at han hadde gått seg fast dypt inne i straffefeltet til Spurs, som trolig bare er unt ligaens beste spiller denne sesongen.

Kalddusjen noen sekunder senere, med et nytt straffespark til gjestene fra London, vil prege LFC noen dager til. Noen vil frykte at det var to poeng tapt som kan bli avgjørende om topp fire, andre vil snart snu på skillingen og håpe at det var poenget som bringer videre spill i Champions League også til neste sesong.

• Seieren glapp for tredje gang på overtid

Det som er ganske sikkert er at Liverpool under Jürgen Klopp, kjedelig vil det ikke bli.