Kampen jeg husker best – TottenhamDa Liverpool slo verdensmesterne og produserte en av tidenes beste scoringer

De røde satte stjerner fra Argentina på plass foran The Kop.

Dette er en serie med tilbakeblikk hvor Torbjørn Flatin starter i bunnen av tabellen i Premier League. Med hvert lag plukkes det ut en kamp mot Liverpool som sitter i minnet.

Tottenham hadde kjøpt Osvaldo Ardiles og Ricky Villa før sesongen 1978/79. Ardiles startet da Argentina vant VM-finalen noen uker med 3-1 mot Nederland, mens Villa var med i troppen.

Spurs hadde rykket opp til daværende 1. divisjon etter et kort opphold og 3. plass i 2. divisjon. Nøkternt sett var det nok lite som tilsa at en verdensmester eller to plutselig skulle gjøre laget fra London til en tittelutfordrer, men Tottenham er en klubb hvor det ikke er så sjelden at overskrifter og forhåpninger ikke nødvendigvis stemmer med den sportslige realiteten.

Rekordkjøp

Under Bob Paisley vant de røde seks ligagull på ni sesonger. I 1977/78 hadde Nottingham Forest frekt og freidig vunnet den engelske toppdivisjonen etter å ha rykket opp med 3. plass året før, og kanskje var det derfor forventningene ble skrudd i været på vegne av Tottenham dette året.

For Liverpool var begge deler som hva et rødt tørkle er for storoksen. De ønsket å sette skapet på riktig plass igjen. I den 4. ligarunden inviterte Liverpool til tidlig fest i solskinnet på Anfield, og et møte med Tottenham og deres argentinere.

Liverpool (1-11): Clemence, Neal, A. Kennedy, Thompson, R. Kennedy, Hughes (kaptein), Dalglish, Case, Heighway, McDermott, Souness

Tottenham (1-11): Daines, McAllister, Naylor, Hoddle, Lacy, Perryman, Villa, Ardiles, Taylor, Duncan, McNab

Spurs hadde kjøpt Ardiles og Villa for et samlet beløp av £750.000, på en tid hvor Liverpools rekordkjøp var Kenny Dalglish for £440.000 En skulle snart få se hvem som ga mest valuta for pengene.

God start

David Johnson hadde slitt med skade og Kenny Dalglish var spydspissen fra start. Det håndterte King Kenny bra, da han foran The Kop før vendte bort sin oppasser og scoret fra straffemerket og så fra 5-meteren styrte inn 2-0. Begge gangrene etter at hardskytende Jimmy Case ikke hadde truffet skikkelig med forsøk på langskudd.

Da var det spilt 20 minutter og Liverpool fikk snart sin kaptein Emlyn Hughes skadet. Med en innbytter tilgjengelig gikk Case ned som høyreback, Phil Neal gikk inn i midtforsvaret, Heighway ble trukket ned på flanken og innbytter David Johnson dannet angrepspar med Dalglish.

28 minutter stod det på uret da McDermott slo en dyp crosser fra høyre og Ray Kennedy headet inn via et forsvarsben ved bakre stolpe og sørget for 3-0 til pause.

Klassisk scoring

Argentinerne må der og da ha ønsket seg tilbake til hjemlandet. En opplagt Dalglish åpnet opp for to kjappe scoringer til David Johnson etter hvilen. Først ved et skudd som Daines ga retur på og Johnno kontant satte i nettet, og så en sikker hvor Liverpools nr. 12 avsluttet mellom bena på keeper.

Duncan felte Heighway og Phil Neal scoret på straffesparket ved andre forsøk, etter at keeper først hadde reddet men ble avblåst for å ha gått for tidlig.

Toppen av kransekaka gjenstod imidlertid. Et klassisk øyeblikk i historien til Liverpool FC og en scoring det fortsatt snakkes om.

Dalglish hadde ballen rett utenfor eget straffefelt. Han fant Johnson som umiddelbart slo en klokkeren cross ut til Steve Heighway i veteranens gamle posisjon som venstreving. Stevie satte fart og slo dypt og presist på bakre stolpe. Terry McDermott hadde vært i eget straffefelt da angrepet begynte, men den tynne midtbanespilleren med den store lungekapasiteten hadde nærmest spurted fremover mens Liverpool holdt ballen og spillet i gang. Han rakk akkurat fram til å kunne heade ballen inn høyt oppe i nettet.

Manager Bob Paisley sa etterpå at det ikke var blitt scoret noe bedre mål tidligere i klubbens historie.

Suverene ligamestere

Liverpool endte sesongen som mestere med 68 poeng på 42 kamper. Med to poeng for seier var det rekord. Inkludert 7-0 mot Tottenham vant Liverpool sine seks første ligakamper, men i den perioden ble de faktisk slått ut av Sheffield United i ligacupen og tapte 2-0 borte mot Nottingham Forest i Serievinnercupen og røk ut der også.

2-2 og 0-1 i to klassiske kamper i semifinalen i FA-Cupen gjorde at man stod igjen med ligagullet. Der var de røde imidlertid suverene, åtte poeng foran den daværende rivalen Forest. Målforskjellen var smått utrolige 85-16, hvor bare fire mål ble sluppet inn på 21 hjemmekamper hvor 19 ble vunnet og to endte uavgjort.

Kenny Dalglish ble kåret til årets spiller av sportsjournalistene og scoret 21 mål, mens rekkekamerat David Johnson satte inn 16. Enda mer imponerende var det at midtbanekvartetten Ray Kennedy (10), Terry McDermott (8), Graeme Souness (8) og Jimmy Case (7) til sammen satte inn 33 mål. Bare to av dem var på straffe, fra McDermott.

Tottenham med Ardiles og Villa? De ble nr. 11 med 41 poeng.