Kampen jeg husker best – Sheffield UnitedOver slangepasset for å se at Liverpool ble sleiket av Tongue

Ordspillet i overskriften hentyder mot semifinale i ligacupen mot Sheffield United.

Torbjørn Flatin
Send tips og innspill
9. apr 2020 kl 15.48

Dette er en serie med tilbakeblikk hvor Torbjørn Flatin starter i bunnen av tabellen i Premier League. Med hvert lag plukkes det ut en kamp mot Liverpool som sitter i minnet.

Tidlig på 70-tallet kunne jeg ta de fleste lagene i engelsk 1. divisjon på rams, og en del av dem sitter ennå. Men jeg sliter med Sheffield United.

Det var stjernen Tony Currie, med sitt lange hår og herlige touch og pasninger, men litt begrenset arbeidsmoral. Litt som Glen Hoddle senere, og hvor det alltid vil være noen som mente at han burde ha spilt flere kamper for England.

Det var hardtskytende Alan Woodward og Trevor Hockey med masse hår og skjegg og som taklet som en grevling. Eddie Colquhoun var den store midtstopperen som var kaptein og hadde landskamper for Skottland, og som jeg kviet meg for å si navnet til, selv om det visstnok enkelt og greit skal uttales «Ko-hoon». I tillegg var det «alltid» Len Badger på høyrebacken. Det var stammen, slik jeg husker det.

Siden ble lagene i Sheffield mer borte, og United i større grad enn Wednesday. Noen vil huske hissige Neil Warnock som freste etter at Steven Gerrard falt litt lett og skaffet straffespark på Bramhall Lane da Sheffield United spilte sin første kamp tilbake i en sjelden gjesteopptreden i Premier League i 2006/07. Robbie Fowler scoret og sørget for 1-1, men Warnock ble enda mer forbannet da Rafa Benitez mot slutten av sesongen, på trygg plass angående kvalifisering til neste sesongs Champions League og med utsikter mot den andre finalen mot Milan på tre år, valgte å bruke et redusert mannskap borte mot Fulham. Liverpool tapte 1-0, og Fulham greide seg et poeng foran Sheffield United som gikk ned i Championship igjen.

På tur til Sheffield

Så vidt jeg vet ble aldri Sheffield United vist mot Liverpool i den tradisjonelle Tippekampen, og jeg har plukket ut den eneste kampen jeg har sett lagene live.

Det var semifinale i ligacupen i sesongen 2002/3, hvor Liverpool med bortekamp først var ganske store favoritter mot Sheffield United fra Championship. Jeg satt på med den adopterte scouser Magne Thoresen og Magne lurte på om vi skulle ta snarveien over «Snake Pass». Det var grått og tungt og det ble til at vi tok fatt på den svimlende stigningen på 510 høydemeter. En kan le nå, men datoen viste 8. januar, og under en strekning på noen få hundre meter i det vi passerte høydepasset så det ut som full norsk vinter med hvitt overalt hvor du så. Sjekk det ut, hvis dere en gang har tid og lyst.

Vi kom helskinnet over med det vi vil kalle sommerdekk og satte kursen videre mot sør i Yorkshire. South Yorkshire Police er et begrep for helrøde fans etter hva som skjedde på Hillsborough. Liverpools supportere har av forståelige grunner ingen særlig sympati for politiet som hadde ansvaret da 96 mistet livet i Sheffield, og jeg kan underskrive etter å ha opplevd lovens lange arm på vei fra parkeringsplassen til borteseksjonen på stadion at det er gjensidig fra motsatt hold.

Neil Mellor inn for Michael Owen

Manager Gérard Houllier hadde gjort få forandringer på laget, selv om det nok hadde like mye å gjøre med et nokså krevende kamp-program som at han sparte spillere til denne semifinalen mot et lag fra en lavere divisjon.

Michael Owen og John Arne Riise var tilbake til ligakampen mot Aston Villa helgen etter, men for øvrig var det antatt toppet lag. Det inkluderte Chris Kirkland i mål, som fra begynnelsen av desember 2002 til slutten av januar 2003 startet 14 kamper på rad for Liverpool, og som må ha vært den lengste kamprekken han fikk inne blant alle sine skader.

Liverpools lag: Kirkland; Carragher, Henchoz, Hyypiä, Traore; Murphy, Diao, Gerrard, Smicer; Diouf, Mellor

Sheffield United hadde et solid mannskap med rutinerte spillere som Paddy Kenny, Michael Brown, Peter Ndlovu, Wayne Allison og Stuart McCall. Sistnevnte hadde scoret to mål mot Liverpool i finalen i FA-Cupen over 13 år tidligere, for Everton.  Phil Jagielka var en fremadstormende midtstopper og det mest omtalte navnet var Michael Tongue. En rakrygget midtbanespiller med en kreativ og skuddsterk høyrefot. Det ryktes om at flere store klubber fulgte ham nøye, inkludert Liverpool.

Michael Tongue snudde 0-1 til 2-1

Den siste cupfinalen av noe størrelse for Sheffield United var i 1936, i FA-Cupen. Da de vant den turneringen for første gang, i 1899, beseiret de for øvrig Liverpool i semifinalen etter to omkamper, men det var som de sier en annen historie.

Dette var uansett en onsdagskveld noe utenom det vanlige for de drøyt 30.000 som hadde presset seg innenfor murene på Bramhall Lane. Liverpool tok en fortjent ledelse i 1. omgang, da et frispark fra Murphy ble headet videre av Sami Hyypiä, fortsatt Liverpools kaptein på det tidspunktet, og Neil Mellor sendte ballen inn i nettet med nok et hodestøt.

Mellor scoret bare seks mål for førstelaget til Liverpool, men de bidro til at toppscoreren på reservelaget gjennom flere sesonger fikk risset sitt navn inn i klubbens historie. Denne goalen mot Sheffield United var hans første, men var et viktig bortemål på veien mot finale. I tillegg huskes han for 2-1 målet mot Olympiakos og seiersmålet mot Arsenal på overtid, i 2004-05 sesongen da han scoret sine øvrige fem mål.

Sheffield United ga imidlertid ikke opp, ikke uventet for et lag ledet av Neil Warnock, og to scoringer av Michael Tongue det siste kvarteret sørget for en imponerende stemning i sluttminuttene. Et rent treff med hver fot gikk forbi Chris Kirkland.

SITT FØRSTE FOR LIVERPOOL: NEIL MELLOR SCORER PÅ BRAMALL LANE.

SITT FØRSTE FOR LIVERPOOL: NEIL MELLOR SCORER PÅ BRAMALL LANE.

Vant returkamp og finale

Den nevnte Neil Warnock vil trolig ikke ha vært kjempefornøyd etter returen på Anfield heller, da Chris Kirkland kunne ha blitt utvist for å ha tatt ballen med hånda utenfor 16-meteren. Da stod det 1-0 etter scoring av El-Hadji Diouf. Ja, den utskjelte angriperen scoret faktisk i en semifinale for Liverpool.

Med gjester som bet godt fra seg, og regelen om at bortemål kun ville telle etter ordinær tid i semifinalen i ligacupen, gikk det 107 minutter før Michael Owen kunne sette inn den avgjørende scoringen foran The Kop.

Michael Tongue valgt å bli tro mot Sheffield United de neste årene, og spilte bl.a. i den nevnte åpningskampen i Premier League mot Liverpool i 2006, men tilbrakte de fleste årene av sin karriere på nest øverste nivå i engelsk ligafotball. For England kom han aldri lenger enn U21.

Når det gjaldt Liverpool ble det finale Wembley mot Manchester United, hvor scoringer av Steven Gerrard og Michael Owen brakte vinnerpokalen i ligacupen nok en gang tilbake til Anfield.

Følg podcasten vår på Spotify Meld deg på vårt nyhetsbrev