En nødvendig skrell?

7-2 tap mot Aston Villa er de kalde fakta etter en sprø søndag hvor vår erkerival om mulig led en enda verre skjebne, på sin egen hjemmebane!

5. okt 2020 kl 20.43Joar Hansen

Meninger om LFC? Bli en blogger du også!

Alle medlemmer kan blogge på liverpool.no. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Det har i det hele tatt vært flere oppsiktsvekkende resultater i starten av sesongen, hvor også Manchester City har blitt ydmyket med kalas-sifre. På tre kamper har lagene som før sesongen ble spådd topp tre på tabellen sluppet inn, fram med kalkulatoren,18 mål! Manchester-lagene har i tillegg blitt ydmyket i egen storstue. Målene renner inn som aldri før i Premier League, noe som selvsagt er morsomt for de aller fleste som følger denne deilige ligaen! 

Hvilepuls

Det var også med en deilig følelse jeg lente meg tilbake i godstolen for å se kveldskampen med mitt kjære Liverpool, etter at United hadde gått på en av tidendes skreller mot Spurs. Liverpool sto med tre strake seire, med overbevisende spill mot London-rivalene Chelsea og Arsenal. Riktignok var det noe lekk i åpningskampen på Anfield mot Leeds, men påfølgende resultater og ikke minst prestasjoner mot Chelsea og Arsenal etterlot inntrykk av at Liverpool hadde tatt ytterligere steg. Når man i tillegg hadde forsterket troppen med selveste Thiago, krydret med kjøp av Kostas Tsmikas og Diogo Jota, og de andre topplagene hadde snublet i tur og orden, var starten på sesongen 20/21 nesten for god til å være sann. Med dette bakteppet gikk jeg til kampen på Villa Park med hvilepuls og en svært god følelse. Her var det bare å spasere seg til tre nye poeng, selv uten Alisson, Mane og kaptein Henderson...

Det er ikke umulig at Liverpool-spillerne og Klopp hadde samme følelse før denne fadesen, og at dette kan forklare det bisarre resultatet mot et lag som er spådd i nedrykksstriden. Liverpool har nå spilt i overkant av to sesonger med prestasjoner på et eksepsjonelt høyt nivå, og de har innledet denne sesongen med tre overbevisende forestillinger. Da kan det fort snike seg inn selvtilfredshet, en og annen tanke om at man kan spasere seg til seier i møte med et lag som Aston Villa. Man har sett det før, også under Ferguson glansdager, hvor vår erkerival i øst gikk på en og annen kjempesmell, fortrinnsvis på bortebane mot de mindre lagene som mobiliserer alt og litt til mot "overmakten". På godt norsk kalles dette undervurdering, og eller overvurdering av egne evner - samtidig i en og samme kamp! Når man blander denne miksturen med en motstander som har både dagen og marginene med seg, kan det i sjeldne tilfeller ende som søndag kveld.

Flaut

Men uansett hvordan man snur og vender på det, dette var flaut og en stygg ripe i lakken for Jürgen Klopp og Liverpool FC. 

Spørsmålet nå er hvor bekymret man bør være. Etter restarten har den defensive grunnmuren litt for ofte slått sprekker, og baklengsmålene har kommet i et sjeldent stort antall. Den ekstremt høye bakre linja er blitt heftig diskutert, og noen mener Liverpool tar for stor risiko. I møte med kritikken sier Klopp at dette er kalkulert risiko, og at fordelene er større enn bakdelene. Det krever svært mye av forsvarsfireren og ikke minst keeper, men kanskje vel så mye av trioen på midten og på topp. Hvis noen slurver i presset og konsentrasjonen i den bakre firer ikke er på topp, er dette en skummel måte å spille på - det ble så til de grader dokumentert på Villa Park. I ligakampen mot Arsenal så man derimot hvordan Liverpool behersket denne måten å spille på nært opp til perfeksjon.

Adrian er lysår unna Alissons kvalitet

Nå gikk det meste på tverke søndag kveld, men jeg klarer ikke være altfor kritisk. Likevel, de defensive bidragene fra Trent og Gomez var skremmende, og Adrian er lysår unna Alissons kvalitet - og dette har man dessverre sett eksempler på før. Men det er også på sin plass å stille spørsmålstegn ved innsatsen til ellers solide Fabinho. Når den lange brassen først bommer og kommer på etterskudd, ser det stygt ut og mangelen på fart åpenbarer seg som et problem. Naby Keita ser ut til å mangle det meste når det butter imot, og nivåforskjellen mellom topp og bunnivå er enormt! Roberto Firmino har rett og slett slutta å score mål, og det begynner nå å bli lenge siden han har prestert på det høye nivået fra 17/18 og 18/19 sesongene. Både før og etter korona har det blitt relativt få assists og en bemerkelsesverdig måltørke, spesielt hjemme på Anfield, hvor Firmino ikke scoret et eneste mål før siste hjemmekamp mot Chelsea.

Hadde aldri skjedd med Mané, Henderson og Alisson i startelleveren

Det vi var vitne til mot Aston Villa hadde imidlertid aldri skjedd med Manè, Henderson og Alisson i startelleveren. Jeg vil hevde at disse tre sammen med Salah og Van Dijk, er selve ryggraden i Klopps mesterlag i dag, og når over halvparten bærebjelkene ikke spiller, vil det selvsagt merkes.

Denne kjempeskrellen kan muligens fungere som en vekker og påminnelse om at intet tre vokser inn i himmelen, og at det kan være på tide å slippe til noen nye krefter i enkelte posisjoner. Dette var kanskje en lekse både Klopp, laget og vi supportere hadde godt av. Det er lov å håpe i hvert fall. Det var bare 3,5 poeng som gikk fløyten hvis man legger på for en skakkjørt målforskjell etter de fire første kampene. Jeg hadde uansett tatt 9 av 12 mulige poeng på forhånd, tatt det tøffe kampprogrammet, sykdom og skader i betraktning.

Jeg tror Carlo Ancelotti og co kan forvente et revansjesugent og kraftig skjerpet Liverpool FC som stiller opp til nabofeide etter landslagspausen.

Har du innspill til journalisten?