Farvel til en av de største

Vi som vokste opp med engelsk fotball på 70-tallet hadde et litt annet forhold til fotballen på øyriket enn dagens generasjon.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Vi beundret nemlig ikke bare spillere i vår egen klubb. Vi kunne til og med finne på å ha plakater på veggen av spillere fra alle klubber, og vi hadde faktisk ingen problemer med å se at enkelte klubber til og med hadde bedre spillere enn vår egen.

Ray Clemence, som voktet buret til Liverpool fra 1968 til 1981, var anerkjent av oss alle som en av de aller beste keeperne. Ikke bare i England, men i verden. Clemence var uheldig nok til å først være samtidig med Gordon Banks, verdens beste keeper gjennom alle tider, og deretter Peter Shilton, som jo endte opp med å stå i mål helt til rullatoren hans brøt sammen. På 70-tallet besto det engelske keeperproblemet i at de hadde en håndfull keepere i verdensklasse som aldri kom på landslaget, som Phil Parkes og Jimmy Rimmer, selv om de gikk de aller beste internasjonale keepere en høy gang.

Ray Clemence kom i 1967 til Liverpool fra Scunthorpe, og nettopp det var noe av det første vi la merke til i Shoots Focus On; nemlig at Clemence og 70-tallets megafavoritt Kevin Keegan, begge ble hentet fra denne klubben som, helt ærlig, ingen forbandt noe annet med enn at disse to hadde spilt der før de kom til Liverpool.

Clemence var en gigant i mål, og hadde han ikke vært nettopp samtidig med Peter Shilton (som totalt fikk 125 landskamper), så ville Clemence fått langt flere enn sine 61. Personlig var jeg helt overbevist om at dersom Sir Alf Ramsey hadde brukt Clemence i mål mot Polen på Wembley i 1973, ja, så hadde ikke Polen scoret, og England hadde vunnet og tatt seg til VM-sluttspillet i 1974.

Vant alt og så sjokkovergang

Clemence vant alt, med unntak av Cupvinnercupen. med Liverpool, før han sjokkerte alle røde med å melde overgang til Tottenham i 1981. Tottenham hadde slitt på keeperplassen siden de solgte Pat Jennings (til venstre på bildet sammen med Clemence i begravelsen til Gordon Banks) til Arsenal i 1977, og 33-åringen var en god løsning på det problemet fram til han pådro seg en skade høsten 1987, og la hanskene på hylla vinteren 1988 - noen måneder før han skulle runde de 40. I mellomtiden hadde han vunnet både FA-cup og UEFA-cup med Spurs (selv om han ikke sto i mål i den avgjørende finalekampen mot Anderlecht).

Etter at han la opp jobbet Clemence både i trenerstaben til Tottenham og det engelske landslaget, og han var manager for Tottenham sammen med Doug Livermore sesongen 1992-93, og deretter for Barnet fra 1994 til 1996.

Ray Clemence var en hedersmann på alle mulige måter, og jeg rakk å treffe ham flere ganger. Jeg traff ham tre ganger på Cheshunt i løpet av hans tid som spiller i Tottenham, og sist jeg hadde gleden av å hilse på ham var utenfor The Hawthorns i 2009, da Dag Solheim og jeg ankom stadion sammen med Ron Atkinson. Clemence var alltid blid, og det perfekte bildet på en engelsk gentleman, både på og utenfor banen.

Han tilhører de virkelig store profilene fra engelsk fotball.

Takk for alle redningene, Mr Clemence, på vegne av alle de du gledet med ditt spill og din fremferd. Vi applauderer ditt minne.

Denne teksten ble først publisert hos Tipsbladet.