Min sesong

Vi ble regelrett ydmyket av Aston Villa og tapte 2-7. Et resultat jeg i min villeste fantasi ikke trodde var mulig. Jeg måtte gå omveier til kontoret for å unngå flere ydmykelser. Men, vi rettet opp skuta og da Palace ble knust 7-0 var julen reddet. Vi ledet serien og enda bedre- både City og United var på betryggende avstand. Det så ut som tapet av hele forsvarsrekken ikke påvirket oss nevneverdig når julen ble ringet inn. Villa tapet var historie og alt var normalt på kontoret.

Så kom en periode jeg aller helst vil glemme. Den verste perioden jeg har opplevd. Vi mistet troen i løpet av 2 måneder. Når tap nummer 6 på rad på selveste Anfield var et faktum kombinert med at United og City hadde seilt langt forbi oss- ja, da var fiaskoen fullkommen. Mine kolleger i United farger opplevde en serie triumferende øyeblikk og mandagsmorgen på kontoret ble en lidelse. Vi falt fra maktens tinder på noen få uker og det så helt beksvart ut.

Et lite håp i CL kunne vi leve på helt til Real Madrid satte oss på plass. Da var sesongen definitivt over- trodde jeg! Bunnen var nådd og den nådeløse tilværelsen på jobben ville vare til sesongen var over- trodde jeg!

Vi er Liverpool. Av en god grunn. Vi kommer alltid tilbake. Det hadde jeg glemt i løpet av 2 måneder i 2021. Jeg hadde glemt underet mot AC Milan og comebacket mot Barcelona helt til Allison gikk opp i feltet på overtid av overtiden og sikret 3 særdeles viktige poeng og ny plass i CL til høsten. Liverpool viser vei- ingenting er umulig hvis en har troen og motet.

Jeg var så høyt oppe etter sluttspurten at jeg gikk på jobb veldig tidlig på mandagen og gjorde klar kaffen vel vitende om at Liverpool klarte CL, mens United og City tapte hver sin finale!