Leserbrev:Det som engang var et strålende lag ligger nå med brukket rygg og blir slått lett
«A once brilliant team now broken and easily beaten».
Uttalelsen kommer fra Sky Spor- reporter Nick Wright og stemmer dessverre på en prikk! Trist og ikke minst ubegripelig for mange av oss røde supportere.
Da jeg «rømte» fra Stade de France etter Champions League-finalen i Paris i mai, og vi hadde tapt finalen med knappest mulig margin, så jeg egentlig bare fram til en ny sesong med mer heder og ære. Dette ble forsterket med en god kamp mot selveste Manchester City i Community Shield i sommer. Nå hadde vi for alvor befestet posisjonen vår som et av de beste lagene i Europa og et av de beste i England! Det ble med håpet. Med drømmene.
Tilbake til start
Vi er tilbake til start. Vi er tilbake til den gang Klopp kom og skulle «frelse» byen og laget Liverpool. Etter mange år i skyggenes dal, med noen cuptriumfer nå og da, men ingen ligagull, skulle vi røde endelig få oppleve det meste av moro med laget. I flere, gode år.
Det tok brått slutt i august. I flere måneder nå har vi ikke vist oss fram som noe annet enn en god middelmådighet. Tatt igjen av Newcastle, Fulham, Brentford og Brighton. Byttet plass med Arsenal. Forbigått av erkefiendene fra Manchester. En av rivalene fra London ligger også bedre an for tida. Vi er ikke bedre enn det antall poeng og tabellplassering viser!
Vi har fremdeles et lite halmstrå i Champions League-deltakelsen. Real Madrid venter over to kamper. Selvfølgelig er også topp 4 fremdeles innenfor rekkevidde så lenge det er mange poeng å spille om, men jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at alle lagene foran plutselig skal få en nedtur mens vi samtidig må vinne rubbel og bit? Med utslitte spillere, spillere helt ute av form, skader og et lag som strever med å spille god fotball i minst en omgang må det mirakler til hvis alt skal snu i mer enn et par kamper?
Lite å glede seg over
Det er et trist sorti og lite å glede seg over. Før kunne ikke kampene komme fort nok. Nå sitter jeg med bekymring før og under hver kamp og tenker at det alltid kommer mål i mot etter noen misser og noe Hawaii-fotball i de bakre rekker. Den siste kampen mot Brighton var et grelt eksempel på akkurat dette. Ispedd noen forferdelige taklinger og angrende og oppgitte ansikter mot slutten kunne dette egentlig bare gå en vei.
Så kan vi diskutere lange kontrakter til «ferdige» spillere. Diskutere spillerkjøp som burde vært gjennomført sammen med salg de siste sesongene. Vært føre var og forberedt på fornyelse underveis. Det er lett å være etterpåklok! Kollapsen som kom nå kunne ingen forutse. Klopp ønsker helt sikkert at han hadde en krystallkule på pulten og kunne se inn i framtida og se at nesten samtlige spillere ville prestere under pari. At hele laget som sådan ikke skulle fungere.
Sesongen er ikke over enda. Håpet om «noe som helst» er tynt, ja syltynt hvis ikke alt snur raskt. Sommerens overgangsvindu med ditto gode forberedelser og en opprydding i stallen bør og må være vellykket. Går vi på en ny august og påfølgende høst og vinter med lignende resultater som nå, sitter ikke Klopp i managerstolen på denne tida neste år! Da sitter han og nyter varme dager i sola mens vi leter etter en arvtager som skal ta oss inn blant de beste igjen. Akkurat det siste blir ikke enkelt! Vi er i ferd med å bli akterutseilt av mange klubber i England som nyter gode dager på tabellen foran den argeste konkurrenten som ingen frykter å møte lenger.