Spioenkop er en brutal påminnelse om det blodigste slaget i Boerkrigen. Høyden utenfor Ladysmith i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika gav som mange vet navnet til verdens mest berømte tribune og har derfor også skrevet seg inn i fotballhistorien.

Selve stedet ligger i et øde område hvor det var mange trefninger i Boerkrigen – en drøyt fire timers kjøretur fra Durban. Det gjør besøket til en reise som må planlegges i forkant. Her kjører du ikke tilfeldigvis bare forbi.

Det blodige slaget og historien om hvorfor Spion Kop eller The Kop har blitt navnet til mange tribuner på de britiske øyer er imidlertid turen verdt. Det meste kjente Kop er som alle vet på Anfield.

En ung nasjon

Sør-Afrika er en relativ ung nasjon slik vi kjenner landet i dag. Nasjonen ble formelt stiftet i 1910 etter at flere republikker ble slått sammen. En av årsakene til at republikkene samlet seg og dannet Sør-Afrika var etterdønningene etter Boerkrigen – eller den afrikanske krigen, som den også blir kalt.

Boerkrigen startet med bakgrunn i konflikter mellom de europeiske etterkommerne som utvandret, eller som i mange tilfeller, ble jaget fra Europa på 1700-tallet. Mange kom på grunn av religionskonflikter. Hugenottene og kalvinistene er de to av de største gruppene – og bestod stort sett nederlendere, tyskere, franske og skotske folkegrupper som tok den lange turen til sydspissen av Afrika for å få en ny start i livet. De fleste av dem slo seg ned i området rundt Cape Town. Nederlenderne hadde allerede en liten koloni her. Det var egentlig mer en stasjon for å sikre forsyninger til sjøfolkene som kom rundt Afrikas sydligste punkt, Kapp det gode håp. Sjøveien mellom Europa og India og Østen.

De nye gruppene som ankom ble stort sett farmere og drev i tillegg med jakt. Lenge var dette en rolig del av Afrika – det ble inngått ekteskap på tvers av gruppene og de utviklet også et eget språk, «afrikaans» – sammen med de folkegruppene som allerede fantes der før europeerne ankom. Ikke før på tidlig 1800-tallet begynte britene å fatte interesse for den frodige sydspissen som deler Det Indiske Hav og Atlanterhavet. Og da kom også konfliktene.

Boerne erklærer krig

Resultatet av konflikten endte med en av de mest betydningsfulle historiske hendelsene i landets historie. «Det store trekket» ble det kalt da tusenvis av farmere til slutt fikk nok og samlet seg og forlot Western Cape og migrerte nordover gjennom ørkenen på jakt etter bedre land og for å grunnlegge en egen republikk. Etter hvert kom de frem til nye landområder og freden senket seg helt til det ble funnet gull (1886) og etter hvert også diamanter (1887). Da våknet britene og det ble opptakten til boerkrigene. Den første i 1880-1881, hvor boerne beholdt retten til å styre i republikken sin Transvaal. Den andre boerkrigen varte fra 1899 til 1902 og er «vår» krig.

Boerne var ikke et krigersk folkeslag. De var som sagt bønder og jegere og ønsket å leve sitt eget, ofte pietistiske, liv uten innblanding fra autoriteter som gjerne kom med skatter og andre pålegg som for eksempel forbud mot å ha slaver. Men, som en historiker sa det; tenk deg et folk som har nederlandsk, tysk, fransk opprørsk blod i seg, jevnet ut med litt skotsk. Det er et folkeslag du ikke ønsker å utfordre!

Det fikk britene merke da Boerne erklærte krig i 1899. For dem ble dette en frihetskrig – en kamp om landområder og makt mellom bønder og verdens største arme. Det kunne aldri gå godt. Det gjorde det ikke heller, men underveis påførte de britene nederlag som skapte politisk jordskjelv hjemme på øya.

Politiske etterdønninger

Boerne kjempet godt. De var utmerkede skarpskyttere, kjente terrenget, drev geriljakrig og hadde fått inn moderne militært utstyr fra Tyskland. De hadde blant annet nyproduserte mausere som ikke avslørte posisjonene deres med å avgi skuddrøyk. Det hadde ikke britene som i tillegg slet med dårlig ledelse og dårlig organisering. Det ble en mye lenger og blodigere krig enn noen hadde trodd – og de politiske konsekvenser kom til å bli store.

Selv om solen fortsatt aldri gikk ned i det britiske imperiet hadde det begynt å slå alarmerende sprekker her og der. Dronning Victoria var blitt en gammel dame og det politiske klimaet var mer ustabilt enn tidligere. På tampen av århundre var mange bekymret for rikets fremtid og hva som ventet den stolte og herskesyke nasjonen i det 20. århundre. Da Boerkrigen brøt ut i oktober 1899 var avisene fulle av stoff om hendelsene. Det var hver eneste dag store oppslag om utviklingen og ikke minst nederlagene engelskmennene gikk på underveis. Dette var første store krigen siden de kjempet mot Napoleon at England kriget mot andre europeere. Det ble også en meget stygg krig. Konsentrasjonsleirene var ikke noe Tyskland fant opp, men ble første gang tatt i bruk av engelskmennene. Stemningen i nasjonen ble ikke spesiell god etter hvert som de militære nederlagene og tap av britiske soldater strømmet inn.

Kort tid etter et nytt århundre var ringt inn døde også dronning Victoria. Selv symbolet på Imperiet. Det ble snart et ufravikelig krav at Boerne måtte slås, koste hva det koste ville.

Overskriftene i de britiske avisene ble feitere og feitere og tålmodigheten med deres lands militære ledelse ble stadig mer tynnslitt etter hvert som det viste seg at «en gjeng bønder» ikke lot seg overvinne. Tvert imot ble britene offer for mange blodige nederlag. I januar 1900 var det mest kritiske punktet beleiringen av knutepunktet Ladysmith. Boerne holdt byen avstengt i mange måneder – og det begynte å bli kritisk både for byens innbyggere og de britiske troppene som stod der. Ikke langt unna lå det noen høyder. En av dem het Spionenkop og var drøyt 400 meter høy.

De engelske generalene var hellig overbevist om at hvis de klarte å innta den høyest toppen kom de til å få en viktig strategisk fordel i kampen for å vinne tilbake byen. Boerne vurderte det annerledes og hadde derfor bare et 50-talls soldater liggende der.

Slaget om Spioenkop

Natta mellom den 23. og 24. januar, begynte engelske tropper å krype oppover kanten for å innta Spionenkop. Dette var soldater fra «Second Battalion Lancashire Fusiliers», «Second Battalion of the Royal Lancaster Regiment» og «First Battalion of the South Lancashire Regiment». Mange av mennene var fra Liverpool eller områdene rundt byen. Troppene hadde krysset elva Tugela dagen før og oppgaven som lå foran dem var å bryte forsvarslinja til Boerne for å kunne befri Ladysmith. Foran dem lå en kjede av 3-400 meters topper i terrenget. Goenkop, Conical Hill, Spionkop og Twin Peaks.

Det ble besluttet å innta den høyeste av dem, Spioenkop, for å få kontroll over området. Angrepet var dårlig planlagt og ble dårlig gjennomført og fikk katastrofale følger. Under den krevende turen opp ble viktig utstyr lagt igjen underveis – trolig fordi tiden begynte å bli knapp. De ville være sikre på å nå toppen før det ble lyst. Mat, kanoner og graveutstyr ble nesten i sin helhet lagt igjen. Det skulle bli britenes første store feilvurdering den fatale dagen.

Så lenge jeg har levd, eller i hvert fall så lenge jeg husker, har jeg vært Liverpoolsupporter. Like lenge har jeg hørt om dette slaget og historien om mennene som falt der og hvordan The Kop på Anfield i 1906 fikk navnet sitt på grunn av hendelsen et øde sted i Sør-Afrika i 1900.

Nå lå plutselig høyden foran meg i det fjerne. Det er nesten tre topper som går i ett på avstand. Den midterste er målet vårt. Ikke svært mye høyrere enn toppene som ligger på hver side. Akkurat det skulle bli skjebnesvangert da tåken lettet om morgen etter at de få boerne som var der ble jaget vekk. Jorden er rød og steinete. Det er svært vanskelig å grave mer enn noen få centimeter ned. Vi ser forsøk på å lage murer av stein for beskyttelse, da det var svært vanskelig å lage tradisjonelle skyttergraver. Det utstyret de eventuelt kunne ha brukt hadde troppene igjen på veien opp. Ved morgengry ligger derfor hundrevis av soldater nesten helt ubeskyttet i terrenget og kan angripes med bomber og skarpskyttere fra høydene som omkranser toppen.

Straks en engelsk soldat hevet hodet ble han en silhuett med blå himmel som bakgrunn og boerne begynte å plukke dem ned med sine nye mausere og satte samtidig inn en heftig bombardering.

I tillegg til dårlig planlegging, dårlig utstyr og nesten ingen matforsyninger og vann, falt både offiserer og generaler, slik at det på kritiske øyeblikk var usikkert hvem som hadde kommandoen og hvilke ordrer som gjaldt.

Januar er i tillegg midt på sommeren og den varmeste perioden i den delen av Afrika. Solen steikte ubarmhjertig fra himmelen, de var godt over 30 grader og moralen ble etter hvert lav. Winston Churchill jobbet som journalist og var to ganger på toppen for å følge utviklingen. Han meldte tilbake om «døde kropper som lå overalt». Frem til da i verdenshistorien hadde aldri tidligere så mange falt i strid på et så lite område før.

Over 400 briter og litt under 100 boere ble drept de timene det stod på. Da slaget var over og boerne hadde vunnet, ble det ikke feiret. Sanitetssoldater fra begge sider jobbet i stillhet med å hente ned sårede eller begrave døde. Nedslaktningen og tapstallene preget alle involverte. En av dem som var på Spionenkop den dagen var Mahatma Gandhi. Han og mange andre av hans landsmenn fra India jobbet for Imperiet med hjelpe sårete soldater og begravde de omkomne.

Liverpool fikk sitt «Spion Kop»

Pussig nok, eller rettere sagt tragisk nok, beholdt verken boerne eller britene Spioenkop etter slaget. Begge gikk videre og kjempet krigen andre steder.

Spionenkop ble liggende bak dem som en stor kirkegård. En grell påminnelse på hva krig og ondskap og hvilke menneskelige offer som ble gjort. Altfor mange måtte betale den høyeste prisen på en øde og steinete topp den 24. januar 1900 langt utenfor sivilisasjonen og langt hjemmefra.

Blant regimentene som deltok var det mange scousere – lokale gutter og menn fra Liverpool og området rundt byen som tjente kongehuset og de krigene de valgte å kjempe. Mange fra Lancashire-regimentene falt på Spioenkop og kom aldri hjem. De ligger i en av massegravene og det var derfor passende at da kortsiden ut mot Walton Breck Road ble til en ståtribune i 1906 at navnet The Kop ble foreslått. Mange andre engelske baner har også sine «Kop». Boerkrigen påvirket hele nasjonen.

Banen til Woolwich Arsenal fikk det første «Kop» - men det mest betydningsfulle, uten tvil, kom noen få senere på Anfield.