Liverpool tok ledelsen ved Sami Hyypiä etter 11 minutter, før Marcel Desailly utlignet for Chelsea tre minutter seinere. Etter 27 minutter skrudde Jesper Grønkjær inn målet som sendte Chelsea til Champions League-kvalifisering, og Liverpool til 5. plass på tabellen.
Jesper Grønkjær og de 41.911 på tribunen visste at Chelsea hadde oppnådd noe stort. Ikke bare hadde de sikret seg en plass i Champions League, men kampen som ble døpt 20 millioner punds kampen, var også viktig for å redde Chelsea fra å lide samme økonomiske skjebne som Leeds.
Og Premier League-historien, og kanskje Liverpool-historien, ville sett ganske annerledes ut om det ikke hadde vært for det målet. For siden da har Chelsea vunnet Premier League fem ganger (2004/05, 2005/06, 2009/10, 2014/15, 2016/17) og Champions League to ganger (2011–12, 2020/21).
Hadde han kjøpt Chelsea uten målet?
Om Roman Abramovich satt på tribunen den dagen vites ikke, men en av verdens rikeste menn hadde bestemt seg for å eie en fotballklubb.
Noen hevder det var etter å ha sett kvartfinalen i Champions League mellom Manchester United og Real Madrid noen uker tidligere.
Andre mener det var et viktig sikkerhetssteg for russeren å bli en profilert mediepersonlighet i England.
Og spekulasjonene i etterkant vil ha det til at han ville kjøpe den billigst tilgjengelige storklubben som skulle spille i Champions League. Valget falt på Chelsea.
Dermed ble Grønkjærs drømmetreff omdøpt fra 20-millionersmålet til «milliardmålet», selv om Chelsea egentlig bare måtte unngå å tape mot Liverpool i den siste kampen.
– Jeg vet ikke om han hadde kjøpt Chelsea uten mitt mål, men Champions League gjorde Chelsea mye mer attraktivt, har Grønkjær selv sagt om målet.
Chelsea styreformann og eier Ken Bates sammen med Trevor Birch.
Kjøpte uten å prute
Chelsea hadde 80 millioner pund i gjeld, og kunne kapres rask. Og Abramovich kastet ikke bort tiden. Han avtalte et møte med chief executive Trevor Birch.
Birch var for øvrig en av de siste spilleren som Bill Shankly hentet til Liverpool. Men selv om han ble toppscorer på reservelaget to år på rad, fikk han aldri en førstelagskamp. Kanskje ikke så rart når de han kjempet om plassen med var spillere som Kevin Keegan, John Toshack, Steve Heighway og Kenny Dalglish.
I et møte som varte i 10 minutter, godtok Abramovich prisen uten å prute, og seinere samme dag var det møte med eier Ken Bates. Bates kjøpte selv Chelsea for ett pund i 1982, i tillegg til å dekke gjelda på 1,5 millioner pund.
På Dorchester Hotel ble en pris på 140 millioner pund avtalt, inkludert sletting av gjelden.
«Jeg visste ikke om jeg var i en scene fra skjult kamera»
«Jeg visste ikke om jeg var i en scene fra skjult kamera»
– Han snakket ikke engelsk, og det var en oversetter der. Jeg var ikke helt overbevist om at han var ekte. Jeg Googlet ham, men ingen ting dukket opp. Ingen visste noe om ham. Så jeg visste ikke om jeg var i en scene fra skjult kamera, har Birch sagt seinere.
– Men vi kom til en avtale på ti minutter, noe slikt har aldri skjedd før. Jeg tror ikke folk setter nok pris på hvordan det endret ting. Jeg forslo at han burde bruke 20 millioner pund på spillere. Han brukte 140 millioner dollar på seks uke. Det er den største endringen jeg har sett i engelsk fotball, har Birch uttalt seinere.
Jose Mourinho og Abramovich har sammen bragt mange pokaler til Chelsea.
Fra gjeld til storinnkjøp
Året etter ble det brukt 91 nye pund-millioner, og etter to år kunne de løftet Premier League pokalen under ledelse av Jose Mourinho. Sist gang det skjedde på Stamford Bridge var 50 år tidligere!
Siden russeren kom inn Chelsea brukte han de første ti årene ifølge Deloitte's Annual Review of Football Finance 642 millioner pund på spillerkjøp - og da er ikke lønnen med.
Ville tatt med seg rublene et annet sted
Men hvordan hadde historien sett ut om Liverpool tok 4. plassen i 2003?
- Abramovich ville mest sannsynlig tatt med seg rublene et annet sted, og Chelsea kunne lidd samme skjebne som Leeds, eller kanskje verre, skrev Independant for noen år siden.
Kanskje ville Abramovich da prøvd seg på Liverpool? Det får vi aldri vite.
Hva skjer med Chelsea nå?
Torsdag tok imidlertid historien om Chelsea-eventyret til oligarken en dramatisk vending.
Den russiske oligarken har jobbet aktivt for å selge klubben den siste uken, som følge av Russlands invasjon av Ukraina og Abramovich sitt forhold til Kreml og Vladimir Putin.
Selv om det skal ha vært mange interesserte parter, lyktes han ikke med å selge før britiske myndigheter innførte knalltøffe sanksjoner mot Roman Abramovich.
Det har allerede fått store konsekvenser for Chelsea FC. De får fortsatt spille kamper, og til en viss grad være i drift, men de får ikke selge billetter eller supportereffekter, ikke selge eller kjøpe spillere, og ikke forhandle om nye kontrakter. De kan fortsatt lønne spillerne og reise til og fra bortekamper, med en stor begrensning i hvor mye penger de kan bruke på reisene.
Chelsea hadde ikke rukket å fjerne reklamen fra draktene til torsdagens kamp mot Norwich.
Før Chelsea spilte sin kamp i Premier League torsdag, valgte hovedsponsor Three å Three suspenderte sponsoravtalen de har med klubben. De betaler 40 millioner pund i året for å være klubbens draktsponsor, og skal ha krevd at logoen deres fjernes fra draktene og fra Stamford Bridge inntil videre.
Også Hyundai, som har logoen sin på ermene på Chelsea-draktene, vurderer nå sitt samarbeid med Chelsea.
Ifølge The Telegraph er det tre amerikanske investorgrupper som nå kjemper om å få kjøpe London-klubben. Men for Abramovich er det nok en hake. For ingen av pengene fra et salg av klubben kan gå direkte eller indirekte til eieren så lenge alle hans eiendeler er fryst. Det kreves også en spesialavtale med myndighetene å få solgt.
Chelsea FCs fremtid er nå veldig usikker, men det virker som et av de mest kontroversielle eierskapene i Premier League nå er over.