Hillsborough:Ingen «justice» etter omdiskutert rettssak

Det britiske rettssystemet viste seg igjen fra sin verste side. Etter snart 31 år ikke det fortsatt ikke mulige å holde noen ansvarlig for at 96 mennesker døde inne på et fotballstadion.

29. nov 2019 kl 21.31 Tore Hansen kopl4

Mange har alt gått i graven. Pårørende, venner og folk som var på kampen. De har fått livet forkortet på grunn av påkjenningene, kampen og savnet av de som gikk bort. Mange av dem bare barn.

Selv om familiene i stor grad fikk oppreisning etter at «The independent panel» i 2012 gikk igjennom alle sakens fakta på nytt – og fant nytt hittil ukjent materiale i forhold til hvordan myndighetene forsøkte å dekke over sine egne skjebnesvangre feil, har likevel ikke «justice» skjedd.

Vi vet som sagt hva som skjedde den 15. april 1989. Vi vet hvilke feil som ble gjort, men ingen er hittil holdt ansvarlig. Det har vært vanskelig å akseptere for de pårørende.

Duckenfield har alltid blitt sett på som den store syndebukken

Pekefingeren har i alle år blitt rett mot den ansvarlige for politiet den dagen, David Duckenfield. Av flere årsaker. For det første var han den øverste ansvarlige. Han var «kaptein» på Hillsborough. For det andre var det han som godkjente at gate C ble åpnet – noe som gjorde at mer enn 2000 supportere strømmet inn i pen 3 og 4 bak målet til Bruce Grobbelaar. De to inngjerdingene var allerede overfylte, og det var her alle de 96 døde eller ble påført skader som gjorde at de døde ute på gresset eller på sykehuset. Og for det tredje var det han som begynte med løgnene som forplantet seg i media – og endte med at hele verden fik vite hvordan supporterne selv hadde sparket opp gate C, og selv var skyld i at sine egne supportere døde.

Kilder i politiet lekket de neste dagene falske opplysninger til media. Blant annet at supporterne hadde stjålet og urinert på døde.

Duckenfield har innrømmet under ed at han løy i 1989 da han først nektet ovenfor Graham Taylor, sjefen for den engelske FA, at han selv hadde åpnet en av portene inn til Leppings Lane. I stedet sa han at supporteren hadde sparket opp porten. Han har også innrømmet at han gjentok disse løgnene ovenfor andre ansvarlige for kampavviklingen på et krisemøte en halvtime senere. Under ed beskrev han dette selv som «a terrible lie».

Duckenfield har innrømmet under ed at han løy i 1989 da han først nektet ovenfor Graham Taylor, sjefen for den engelske FA, at han selv hadde åpnet en av portene inn til Leppings Lane

Duckenfields løgner ble spredt til hele verden

Disse løgnene ble raskt videreformidlet av BBC og gikk ut på eteren samme ettermiddag. Straks slik informasjon er ute er det i praksis nesten umulig å tilbakevise dem. Selv om landets statsminister for lengst har stått skolerett i Underhuset og beklaget hvordan hendelsene på Hillsborough har blitt tildekket og hvordan alt dette har rammet alle som mistet sine kjære, Liverpool som klubb og hele byen.

Selv om David Duckenfield ble frikjent i rettssaken, betyr det ikke at han nå er uskyldig i det som skjedde rett under hans egne øyner sittende i kontrollboksen ved Leppings Lane. Det betyr at slik britisk rettsvesen fungerer, og slik saken ble kjørt denne runden, klarte ikke juryen å finne han skyldig i grov uaktsomhet. Instruksen fra dommeren i saken var at hvis juryen ikke kunne å bli enig om at uaktsomheten var grov, måtte Duckenfield frikjennes.

DE ETTERLATTE:
DE ETTERLATTE:  Etter snart 31 år må familiene fortsatt kjempe for rettferdighet for alle som mistet livet på Leppings Lane i 1989.

Rettssaken startet med blank ark

Måten systemet fungerer på og hvordan rettsaken ble gjennomført på ble sterkt kritisert av de pårørende. Skuffen var enorm da kjennelsen fra Preston crown court ble kjent.

Forsvaret kjørte på at Duckenfield ikke kunne dømmes fordi det var så mange andre faktorer inne i bilde. Hillsboroughs sikkerhetssertifikat hadde gått ut og det var store feil og mangler ved stadion som Sheffield Wednesday ikke hadde fulgt opp etter flere nestenulykker de siste årene.

Slik denne rettsaken ble gjennomført begynte saken med blanke ark. Det gjorde at gamle, grunnløse beskyldning om alkohol, folk som kom sent og generelt dårlig oppførsel av supporterne på nytt ble kastet ut av folkene som representerte Duckenfield. Det gjorde de etterlatte rasende og førte til mange opphetede møter med rettsakens administrator før kjennelsen kom. Juryen ble for eksempel ikke opplyst om at Duckenfield tidligere, under ed, har innrømmet løgner.

Slik saken fortsatt står kan derfor ingen holdes formelt ansvarlige for at 96 mennesker døde den 15. april 1989. Når så mange mennesker dør, når så mange unge mennesker mister livet – og ikke minst etter den knusende dommen og bevisene som kom frem fra «The Independent Panel», er det påfallende at familiene fortsatt må kjempe for «justice».

Har du innspill til journalisten?
[email protected]