35 år siden HeyselDen mørkeste kvelden

Det er Liverpool FC sin dårlige samvittighet da 39 uskyldige mennesker mistet sine liv.

– Vi går inn her. Jeg husker mye fra Heysel stadion, og dagen og kvelden i Brussel. Det inkluderer da vi skulle inn på arenaen. Det var blitt sparket løs mur i en slik grad at det var mulig bare å gå rett inn i venstre del av den ene svingen hvor Liverpools supportere hadde fått sine billetter, sammen med den halve langsiden med sitteplasser vendt mot det hjørnet.

Det kom en buss fra Norge og de fleste hadde nok sitteplasser, men noen hadde også bedt om en ståplass i felt Y. Enkelte av dem valgte å krype inn uten å få avrevet sin billett. Istedenfor å følge den lange køen som endte med en enkel inngangsport hvor et par kvinnelige vakter kontrollerte billettene.

Heysel var nok først og fremst kjent som en friidrettsarena og mulig gjorde de slikt der, men det hele virket merkelig når det var snakk om en finale i Serievinnercupen i fotball. Det var også snakk om store klubber som Juventus og Liverpool, som for øvrig begge hadde bedt arrangøren UEFA på forhånd om å bytte arena ut fra standard og sikkerhet.

Var klare for hevn

Det er ingen unnskyldning for det som snart skjedde, men det er en del av forklaringen. Juventus hadde den andre svingen, men de skulle også ha det motsatte av tre felt i «Liverpools sving», som skulle adskilles med et såkalt «nøytralt» område.

Det ble sagt at italiensk mafia kjøpte opp nær sagt alt som var av billetter til den midtre seksjonen, og som ble solgt til enten italienske fans bosatt i Belgia eller andre med sympati for Juventus. Med en snart fullsatt Liverpool seksjon, og vel så det, med politiet opptatt med å ha kontroll på fans som fortsatt var utenfor stadion, var det hele en tikkende bombe.

På engelsk ville en sagt at svingen ved landemerket Atonium var delt inn i tre «pens». Hvis en slår opp pen i en engelsk ordbok vil en få det oversatt med innhengning for dyr. Kanskje kan en få en assosiasjon med dyr når en ser fotballsupportere kaste ei flaske eller en murstein over på motstanderens fans, eller bryter ned den hønsenettingen som er satt opp til å skille grupperingene, men på 80-tallet var det slik i engelsk fotball.

Året før hadde røde supportere vært utsatt for knivstikking i Roma i betydelig grad, på den typiske italienske pøbelmåten hvor man bruker scootere  som kjører inntil fiendens fans og passasjeren bruker kniv, ofte mot offerets bakdel. En del røde fans var nok klar for sin hevn, og nå bød muligheten seg.

Ble straffet

Igjen så er det ingen unnskyldning, men til min siste dag vil jeg hevde at Heysel var noe som kunne skjedd enhver toppklubb i engelsk fotball. Nå var det Liverpool som var på feil plass til feil tid.

Det betyr en skam som klubben alltid må leve med. 14 personer fra Liverpool ble dømt for «involuntary manslaughter», som oversatt blir ufrivillig drap, og straffet med tre år i fengsel. For å ha vært ledende i den horden som gjorde at det bredte seg panikk blant menneskene i felt Z og X og som gjorde at de ble klemt og trampet på da de ble presset mot en mur i andre enden av svingen. Det ble også straffer for formannen i det belgiske fotballforbundet og sjefen for politistyrken, med ansvar for et forfallent stadion og sviktende vakthold.

De neste ti årene ble Heysel brukt som stadion for fri-idrett, før det ble ombygd og nå kalles King Baudouin Stadion.

Vi som kom fra Norge fikk føle det på kroppen da vi neste dag foretok en stopp i Nederland, og ble møtt med blikk som fortalte om hat og avsky.

Ikke bare Liverpool, men alle engelsk lag ble utestengt fra europeiske klubbturneringer på ubestemt tid. Det sørget ikke minst for en, forståelig, bitterhet fra spesielt naboen Everton, som med et meget godt lag vant ligaen i 1985 og ble snytt for spill i Serievinnercupen.

20 ÅR ETTER: Michel Platini og Ian Rush, som begge spilte finalen i 1995 og senere ble lagkamerater i Juventus, før kampen på Anfield i 2005.

20 ÅR ETTER: Michel Platini og Ian Rush, som begge spilte finalen i 1995 og senere ble lagkamerater i Juventus, før kampen på Anfield i 2005.

Møttes igjen

Da de røde fra Anfield ble trukket mot Juventus i den samme turneringen nesten 20 år senere, prøvde LFC å strekke ut en hånd. Det var et budskap om «In Memoria a Amicizia», i minne og vennskap, hvor det ble satt opp en stor plakett på Anfield, representanter for klubbene møttes og det skulle være fotballkamp mellom klubbens supportere.

Jeg var selv til stede på den nevnte kampen, på Liverpools akademi, og det var røde supportere mot noen engelskmenn fra London som holdt med Juventus. I sannhet nokså pinlige greier. Juventus sine supportere var ikke interessert, og de snudde ryggen til da det ble gjort en markering foran Champions League oppgjøret på Anfield.

Det er det mulig å forstå. 39 uskyldige mennesker mistet sine liv på en varm og solfylt dag i Brussel, det kan ikke være lett å tilgi det.

Det er en sort flekk i historien til Liverpool Football Club, det er klubbens dårlige samvittighet.