Dommernes «tøffe linje» kan i verste fall ødelegge karrierer
Grisetaklinger og ødelagte karrierer kan se ut til å bli konsekvensen av at dommerne har fått beskjed om å snu det blinde øyet til.
– La oss skape mer flyt i spillet, der terskelen for å gripe inn er litt høyere både for dommere og for VAR enn det var forrige sesong, sa dommersjef Mike Riley før sesongen.
Premier League skulle følge det gode eksempelet fra sommerens EM, der dommerne fikk veldig mye skryt for sin motvillighet til å blåse i fløyta og gi spillerne billige frispark og straffespark.
– Vår tilnærming skal føre til at spillerne på best mulig vis skal få uttrykke seg selv, som sørger for flyt i Premier League-kamper, og som betyr at dommere og VAR ikke skal gripe inn i små situasjoner, sa Riley.
Å la spillerne uttrykke seg selv er vel og bra - men hva hvis spillerne mister besinnelsen og går inn for å skade motstanderen?
Det var det som skjedde på Old Trafford søndag.
Skulle hatt flere røde kort
Den svake dømmingen har vært underkommunisert etter kampen av naturlige årsaker. Presset på Ole Gunnar Solskjær har stjålet de fleste overskriftene. Vi har med rette fokusert på Liverpools fantastiske prestasjon.
Men det må nevnes: dømmingen var tett på å være en fadese, og Anthony Taylor burde få fri til helgen etter å ha sviktet totalt i å kontrollere Manchester Uniteds spillere, som var nære ved å ødelegge sesongen til to av Liverpools midtbanespillere med fryktelige taklinger.
Hjemmelaget skulle hatt tre røde kort, og kunne ha fått to til.
Det første da Cristiano Ronaldo forsøkte å sparke til Curtis Jones etter å ha lagd et frispark som sendte unggutten i gresset. Voldelig oppførsel på banen skal belønnes med direkte rødt kort. Taylor ga det gule, og kveldens videodommer, Stuart Attwell, sviktet i å gripe inn.
Det andre røde de skulle hatt, var Bruno Fernandes sin stygge og fullstendig unødvendige takling på Jones ute ved sidelinjen like etter pause. Portugiseren går inn med knottene først og treffer ankelen til Jones med det som ikke er langt unna å være en takling som kan ødelegge 20-åringens sesong. Heldigvis var ikke Jones sin venstrefot plantet i gresset her.
På dette tidspunktet var det åpenbart at Manchester United sine spillere hadde mistet hodet og var mest opptatt av å ta ut sin frustrasjon på Liverpools spillere. Like før pause kunne også Fred ha sett rødt da han viste knotter i hodehøyde mot Naby Keita. En liknende episode av den Antoine Griezmann ble utvist for da Liverpool møtte Atletico Madrid fem dager tidligere.
Det er påfallende at alle situasjonene som kunne ført til rødt kort kommer i løpet av et kvarter med spilletid. Snaue 54 minutter var gått da Harry Maguire luktet på det røde. Dette var riktignok ingen grisetakling, men engelskmannen stoppet Diogo Jota, som var alene med keeper, og det ville neppe blitt omgjort av VAR om Taylor viste ut midtstopperen. Her finnes det imidlertid argumenter for at gult var nok. Maguire gikk etter ballen, Jota hadde ikke full kontroll på ballen, og Aaron Wan-Bissaka var i posisjon til å komme inn i situasjonen.
Så toppet det seg da timen var spilt og Paul Pogba ville være med på «leken» Taylor indirekte oppfordret til ved ikke å slå ned på hjemmelagets stygge spill.
Pogbas takling var kampens klart verste og førte til at Keita måtte ut på båre. Nå kan det se ut til at Keita slapp unna med en mindre smell og at han snart er tilbake i spill, men det er verken takket være Pogba eller Taylor. Sistnevnte mente nok en gang at gult kort var straff nok. Denne gangen tok heldigvis Attwell til fornuften i VAR-rommet og ba Taylor ta en ny kikk på situasjonen. Da hadde ikke hoveddommer noe annet valg enn å dra opp det røde kortet.
Et kvarter, og fem situasjoner, for sent. For det skulle vise seg at et rødt kort var det Uniteds spillere trengte for å roe seg ned. Samtidig valgte Liverpool, mot ti mann, å roe ned på sin måte - ved å slutte å gå for flere scoringer i fare for å havne i nye karrieretruende situasjoner.
Kontroversielle Taylor
Det er alltid noen øyenbryn som heves når Taylor settes til å dømme kamper som involverer Manchester-lagene, ettersom den rutinerte dommeren kommer fra Greater Manchester. Ifølge The Athletic påstår Taylor selv å være en Altrincham-supporter, men ofte har det vært misnøye med at han får dømme Manchester-lagene.
Videre skriver de at Liverpool FC ser på Taylor som en kompetent dommer, og det kan det være liten tvil om at han er. Premier League-dommer-siden 2010, FIFA-dommer siden 2013 og med en rekke storkamper i bagasjen - blant annet to FA-cupfinaler og høstens Nations League-finale mellom Frankrike og Spania.
Taylor dømte også i sommerens EM, der dommerens nye og «tøffe» linje for første gang ble introdusert. Det kan forklare hvorfor han nølte med å vise ut noen spillere på søndag. Samtidig husker vi Liverpools kamp mot Chelsea på Anfield i august, der den samme Taylor dømte - men da med en helt annen linje.
Han var svært blåsevillig da bortelaget åpenbart desperat la seg ned etter frispark for å få pause fra Liverpools intense press. Spesielt husker vi Jorginho utnytte dette godt.
Derfor var det litt spesielt at han på Old Trafford valgte en helt annen tilnærming. The Athletic skriver at støtteapparatet til Liverpool følte at Taylor viste medfølelse for United og ikke ville bidra til å gjøre vondt verre. Det er nok en mer sannsynlig teori enn at han er supporter av Solskjærs lag. Etter elleve år som Premier League-dommer har Taylor fortjent at tvilen skal komme han til gode.
Nå må spillerne beskyttes
Som en rutinert dommer bør imidlertid Taylor gå i dialog med sine kolleger og vurdere om de treffer som de skal på oppfordringen Riley kom med før sesongen.
Klopp og Solskjær har allerede vært inne på det denne sesongen; kanskje har dommerne tatt bestillingen litt for bokstavelig?
Etter hjemmekampen mot Burnley sammenliknet Klopp bortelagets fotball med wrestling, og han mente fotballen ville gå tilbake 10-15 år dersom ikke dommerne tok grep. Solskjær sa at man var i ferd med å gå fra basketball forrige sesong til rugby i denne.
Burnley lagde tolv frispark på Anfield, men fikk utrolig nok ikke et eneste gult kort av Mike Dean. Det skulle de hatt, for mange av taklingene var i overkant av det som bør tillates.
Mot Leeds United gikk det galt for Harvey Elliott, som fikk mesteparten av sin meget lovende sesong spolert da Pascal Struijk gikk altfor hardt inn i en takling. Også da hadde temperaturen i kampen jevnt gått opp, og dommer Craig Pawson burde tatt faresignalene på alvor.
Siden har vi sett en rekke stygge taklinger i Premier League - og situasjoner som både har blitt tatt og ignorert av VAR, men sjelden blir plukket opp av den viktigste aktøren - dommeren ute på banen. Nylig ble James Ward-Prowse utvist for Southampton mot Chelsea, men først etter at videodommer tok ansvar. I helgen ble utrolig nok Roman Saiss værende på banen etter en skrekktakling på Leeds-stjernen Raphinha. VAR lot den gå.
Men nå må snart noen gripe inn.
Som Aftenposten skrev i sommer ble dømmingen og VAR hyllet over hele linja under Europamesterskapet. Spørsmålet nå er om dommerne har latt suksessen gå til hodet på dem og glemt det som er en av deres viktigste oppgaver - å beskytte spillerne. Både mot seg selv og hverandre.