Ray Kennedy 1951-2021Ingen spilte fotball som Ray Kennedy

Det var nok en liten overraskelse da Ray Kennedy ble presentert som det siste kjøpet til Bill Shankly. Fra tidligere å ha kjøpt Alun Evans, John Toshack og Peter Cormack for om lag £100.000 var £180.000 for Kennedy fra Arsenal et rekordkjøp med solid margin. Kanskje var det også et forsøk på å ta vekk noe av oppmerksomheten rundt avgangen til Shanks, men i så fall var det en rungende fiasko. Det meste dreide seg om avskjeden til den legendariske manageren, mens den storvokste 23-åringen nærmest kom inn bakdøra.

Nå hadde Shankly tidligere lekt med tanken om å bytte ut en Toshack som slet med sine skader. Det var den famøse episoden da han hadde avtalt med Huddersfield om å kjøpe Frank Worthington for £150.000 i 1972. Fargerike Frank hadde imidlertid høyt blodtrykk under legesjekken og ble bedt om å ta en ferie i syden før han kom tilbake til en ny test, og hvor det ble målt enda høyere blodtrykk (!).

• Ray Kennedy har gått bort

Omskolert til ny rolle

Nå var imidlertid Ray Kennedy på plass, spilleren fra nordøst som hadde sikret Arsenal ligagullet med en scoring i avgjørende kamp mot naboen Tottenham i 1971, som 19-åring. Han dannet radarpar med den eldre og smarte John Radford også i finalen i FA-Cupen på Wembley, da Liverpool ble slått 2-1 etter ekstraomganger og The Gunners sikret seg The Double.

Nå var han nok ment som en mer bevegelig og litt yngre partner til stjernespillere Kevin Keegan enn det John Toshack var. Ray synes imidlertid å slite i sitt samarbeid med duracellkaninen Keegan, og Tosh og Kevin var snart partnere igjen. Manager Bob Paisley hadde imidlertid hørt at hans store spiss også hadde spilt lenger tilbake tidligere i sin karriere, og da Peter Cormack ble skadet lot han Ray Kennedy få nummer 5 og plasserte ham ute på venstrekanten av midtbanen.

Det ble en stor suksess og genierklærte Paisley medga senere at det var en av de beste avgjørelsene han hadde tatt.

• Hjemmesiden til Liverpool FC kaller det et mesterstykke fra Bob Paisley og at Ray Kennedy var en av klubbens mest undervurderte spillere.

Mål fra midtbanen

Ray hadde pondus i sitt spill. Han var sterk, uredd og en type som elsket de store kampene. Han kunne vinne ballen og spille kreative pasninger fra midtbanen, men hans varemerke var da han kom bakfra og truet motstanderens straffefelt.

Han var en startmann for Liverpool fram til og med 1980-81, scoret om lag ti mål hver eneste sesong og da i hovedsak fra midtbanen. Det inkluderte den endelige spikeren i kista med 3-1 målet borte mot Wolves i 1975-76 da Liverpool tok sitt første ligagull under Bob Paisley.

Totalt endte Ray Kennedy på 51 ligamål. Mange med hans dødelige og presise venstrefot, han var også råsterk i lufta der han ofte kom sent inn i straffefeltet glidende inn fra midtbanen, men han var også en bra avslutter med høyrefoten. Det var ofte spektakulære avslutninger fra langt hold, med presisjon, kontroll og tyngde.

Midtbanen Ray Kennedy (10), Terry McDermott (8), Graeme Souness (8) og Jimmy Case (7) scoret utrolige 33 ligamål i den legendariske sesongen 1978-79 da Liverpool cruiset til et suverent ligamesterskap. Et av fem som Ray var kvalifisert til å få vinnermedalje fra, da laget til Paisley ble mester seks ganger på ni forsøk på hver side av 1980.

Helt i Europa

Det var nok likevel et par scoringer i Europa som en omskolerte spissen vil huskes aller mest for. Han ga Liverpool ledelsen 2-1 mot Saint-Etienne på en av tidenes største kvelder foran The Kop i 1977, og skapte en plattform til at innbytter David Fairclough kunne løpe igjennom å gjøre det avgjørende 3-1 målet, spilt frem av Liverpools nr. 5, Ray Kennedy.

Aller best i minnet er nok likevel kvelden i München i 1981, da et skadepreget Liverpool kjempet borte mot Bayern. Etter 0-0 på Merseyside i den første kampen, og hvor det også var målløst til langt ut i returen i den tyske storbyen. Ray Kennedy var flyttet opp i sin gamle rolle og var ensom spiss etter at Kenny Dalglish var blitt skadet og David Johnson haltet ute på høyrekanten. Da Johnno nærmest fikk slengt inn et innlegg inn i midten greide Ray å kontrollere ballen og behersket sende den i nettet med høyrefoten. Et bortemål som sikret avansement til finalen i 1-1 kampen.

I likhet med bl.a. navnebror Alan elsket Ray Kennedy å spille i Europa, slik også hans beste venn innen fotballen, Jimmy Case gjorde det. Bob Paisley bekreftet at det var ingen spiller han fikk så mange henvendelser fra av utenlandske klubber angående et mulig kjøp, som Ray Kennedy.

En unik spiller

Ray Kennedy var en annerledes midtbanespiller, som da ikke minst tiltrakk oppmerksomhet på Kontinentet. Han var en svær mann, men med en delikat touch. Det var noe grasiøst over ham. Han var ikke av de hurtigste, men han hadde evnen til nærmest å gli framover og hadde utmerket timing med å komme inn i motstanderens straffefelt til riktig tidspunkt.

Ray Kennedy spilte i sitt eget tempo, ingen spilte fotball helt som han.

Han lot seg ikke stresse, selv om han kunne la seg provosere og var ikke fremmed for en krangel. I så fall var hans svirebror Jimmy Case sjelden langt unna. De kunne rote seg bort i trøbbel, både på og utenfor banen.

Da Bob Paisley i etterkant av nettopp triumfen mot Real Madrid i 1981 brøt opp sitt lag var både Ray Kennedy og Jimmy Case med på lasset ut. Ray Kennedy var bare 30 år da han ble solgt til Swansea og hvor John Toshack var manager, ironisk nok mannen han nok en gang var tenkt å erstatte.

Det kom likevel senere fram at Kennedy hadde slitt med helsa på Anfield og under sine siste måneder merket at han bl.a. ble veldig sliten etter kamper. Hans fysiske tilstand ble ikke bedre etter at han kom til Swansea, tvert i mot, og i 1986 fikk han diagnosen om at han led av Parkinsons sykdom. Trolig hadde han symptomer på det allerede under slutten av tiden mens han var på Anfield.

Den rakryggede midtbanespilleren, og spissen, fikk derfor mange vanskelige år før han måtte kaste inn årene, 70 år gammel.

En av de store, fra den aller største perioden til Liverpool FC.

Ray Kennedy, RIP.