Roger Hunt er dødDen eneste som ble adlet av The Kop
Mannen med flest ligamål for Liverpool FC er gått bort. Sir Roger Hunt var spilleren som skjøt Liverpool ut av 2. divisjon og til liga- og cupgull.
«I loved Roger Hunt.» Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den setningen. Fra godt voksne supportere av Liverpool FC, fra tidligere spillere, fra mennesker i og rundt Anfield.
Aldri på Tippekampen
Jeg må være ærlig og si at VM-finalen i 1966 var den eneste kampen jeg så Roger Hunt spille, på fjernsyn, men så var også angriperens siste kamp for Liverpool rett før jul i 1969 og han var aldri å se på Tippekampen.
Bildet som står igjen etter finalen på Wembley var hans utstrakte armer etter at ballen spratt ned fra tverrliggeren, og dommeren eller kanskje mest linjemannen bestemte at den hadde vært over linja og England ledet 3-2. Ingen hadde mer orkesterplass enn Roger, og var det hans umiddelbare reaksjon på at det var en scoring som overbeviste dommerteamet?
«Folket» ville nok i stor grad hatt Jimmy Greaves, den fantastiske målscoreren fra hovedstaden som nylig også gikk bort, inn på laget til Alf Ramsey, men det var ikke stemningen på Merseyside.
EFFEKTIV OG ELEGANT: Få var bedre i motstanderens straffefelt enn Hunt.
Toppscoreren
I Liverpool visste man hva Roger Hunt stod for. Deres toppscorer. Nå kan en kanskje hevde at hans temperamentsfulle og mer artistiske partner Ian St. John var et minst like stort navn som landslagsspissen til England, men det var Roger Hunt som stod for de fleste målene.
Det som slår meg i klippene på video, som er igjen fra karrieren til Roger Hunt, er hvor enkelt han opptrådde i motstanderens straffefelt. Og effektivt. Ofte på halv volley, en touch og rett i nettet med lærkula. Han var sterk, han var hurtig, og han kunne også dra seg fri og avslutte, men det var aldri noe jåleri med Roger Hunt.
Jeg kan ikke huske å ha sette noe hælspark med Hunt, men han var der og scoret det første målet på Match of the Day, han scoret det første målet da Liverpool vant FA-Cupen for første gang og han scoret det første målet da de røde sjokkerte Inter i semifinalen i Serievinner cupen. Han scoret også i kampen mot Arsenal som sikret ligagullet i ´64 og begge da 2-1 mot Chelsea sikret mesterskapet i ´66.
Når du i tillegg scorer 41 mål på 41 kamper da Liverpool kom seg ut av 2. divisjon i 1961-62, blir toppscorer i 1. divisjon for ligamesterne to år senere og ender opp som den mestscorende på Anfield i ni sesonger av ti fra 1960 til 1969 – da er det skrevet inn i klubbens historie med gullskrift. Hans 244 mål på 404 ligakamper er fortsatt rekord i LFC.
Helten på The Kop
Det var noe mer enn bare scoringene også. Hans uanselige vesen, hans innstilling om alltid å gi alt, og selv om han var en målscorer av øverste hylle passet det kanskje at han hadde trøye nr. 8 på ryggen og ikke det sedvanlige nr. 9? For en spiss som også var en stor lagspiller.
Spilleren som kom et år før den karismatiske manageren Bill Shankly, og ble det ledende lyset sammen med Ian St. John og Ron Yeats etter hvert som Liverpool FC ikke bare rykket opp til eliten men også ble ligamester, FA-Cup mester for første gang og ligamester i tre påfølgende sesonger midt på 60-tallet.
Han skulle vært adlet, men The Kop ordnet det for ham. Der ble han snart «Sir Roger».
Etter at han sluttet som fotballspiller ble han involvert med familiens transportfirma, noe som høres helt ut som Roger Hunt.
Han ønsket aldri å stikke seg ut, men på Anfield vil han aldri bli glemt. Det har knapt vært noen større.
Hvil i fred, Sir Roger!
HELTEN: Mange røde supportere hadde Roger Hunt som sin favorittspiller under 60-årene.