Dette burde Liverpool gjort mer av

Rødt kort forandrer mye, men var ikke nødvendigvis en fordel for Liverpool.

Andreas Alrek, jobber som fotballtrener og analytiker. Han er analytiker for Grorud i Obos-ligaen, og jobber som analytiker for Norges G16-landslag. Alrek skriver nå også kampanalyser for oss på favorittlaget Liverpool.

Dette oppgjøret startet med en vanvittig høy intensitet og kvalitet i alt som foregikk, og man kunne tenke seg til at dette kunne bli et målrikt oppgjør. Det var en temperatur som hører hjemme i toppoppgjør både fra spillerne og fra supporterne. Det var en frisk start fra Liverpool hvor man utnyttet sine raske og tøffe spillere til å stå høyt og vinne dueller, og lage frispark ved kontring imot.

Dessverre for kampen ble det et rødt kort like før pause og det forandret mye, det ble lite rom å boltre seg i for Liverpool og man måtte plutselig være veldig mye mer tålmodig i sitt angrepsspill.

Hvordan utnyttet Liverpool overtallet?

I starten av andre omgang så ser man ganske tydelig hva Liverpool ønsker å gjøre offensivt. Her har man mange spillere på en side, så Chelsea må skyve langt over med mange spillere for å ha kontroll. Det er gunstig i lengden fordi da må de løpe mye og kommer garantert til å slurve mot slutten av kampen.

Det er nok ikke helt tilfeldig at man prøver å sette opp noe på siden til Trent, Elliot og Salah, med tanke på at Alonso er ganske treg og at Elliott og Salah bør ha et overtak i en-mot-en-dueller.

Her får man Alonso (1) til å komme høyt opp for å støte på Elliott, som da gjør at Rudiger bør ut for å ha kontroll på Salah (2), som igjen gjør at det blir rom i forsvarsleddet til Chelsea.

Dette med å sette opp trusler bredt når Chelsea ligger lavt er avgjørende for å komme til innlegg, men også for å strekke på dem (3).

Dette er bare noen sekunder etter forrige bilde, og her får vi se hva som skjer når man får så mange over på en side – da blir det rom motsatt. Her må Chelsea løpe og dekke mye rom på kort tid, og da får man situasjoner som dette med mye potensiale i seg siden det er en del rom og det er liketall (1).

Da tvinger man den brede stopperen til å dekke stort rom bredt, som gjør at det blir avstander i bakre ledd der og da, og det kan slite dem ut om man fortsetter med den type bearbeiding over perioder.

Utover i andre omgang så ble Liverpool mer utålmodige, og tok dårligere og dårligere valg offensivt. Man begynte å stresse ballen opp, istedenfor å vente og bearbeide seg til gode muligheter. Her er Jota alene i boks mot to stoppere, og det er ikke utenkelig at Jota kan få til noe i denne situasjonen, men sannsynligheten er ganske lav.

Etter en god start på andre omgang, begynte man å score fra dårlige posisjoner, istedenfor å bearbeide og vente på å få satt opp gode trusler og få Chelsea til å løpe mye.

Slik som på forrige bilde mener jeg at det er utålmodig og unødvendig å ta slike pasninger med lav treffsannsynlighet når vi er i en periode med mye frem og tilbake og lite momentum. Her er Mané (1) på løp ut mot sidelinja, og det er overflod er Chelsea-spillere i dette området. Det samme med Jota (2) som er på vei utover med løpet sitt. Det ville gagnet Liverpool om de hadde fått opp flere folk, og skapt ett trykk rundt 16-meteren til Chelsea, noe man gjorde mer i starten av andre omgang.

Dette burde Liverpool gjort mer av

Her har Liverpool dyttet inn tre spillere sentralt rundt stopperne til Chelsea.

Mané (2) møter foran sidestopper, som gjør at stopperen blir oppmerksom på han, og Jota (2) stikker bak samme stopper. Trent (2) har oppmerksomheten til den andre sidestopperen, og Trent står sentralt så han kan en trussel i boks ved innlegg. Her ser alle i det bakerste leddet til Chelsea på ballen eller på spilleren foran seg.

Det er bare noen centimetre om å gjøre før Jota klarer å ta imot stikkeren som kommer bak forsvaret til Chelsea.

Slik som dette burde det sett ut oftere, og helst hele andre omgang. Her kommer Liverpool til en sjanse fra 6-7 meter, fordi man har fylt på i boksen og det er mange spillere som beveger seg inni og rundt 16-meteren. Det gjør det vanskelig å få full kontroll for Chelsea.

Her har vi fått Elliott (1) på ball i mellomrommet, som gjør at han får mye oppmerksomhet av forsvaret til Chelsea og noe støting. Når han får ballen inn i mellomrommet, må ofte forsvaret komprimere og stenge rom sentralt – og da får man rom ut bredt igjen. Så det er ofte lurt å gå inn sentralt, så ut bredt for å komme til store muligheter mot godt etablert forsvar.

Her gir det mye rom til Salah (2) som kommer til en god innleggssituasjon som han ikke utnytter så bra.

Her er det gode tendenser med antall spillere i boks og samtidige trusler, som er nøkkelen til å bryte ned et godt organisert forsvar.


Det så ikke ut som Liverpool prøvde på noe annerledes eller at de forandret på kampplanen etter det røde kortet. De giret opp sin egen spillestil i de første 15-20 minuttene av andre omgang og sto høyt, var veldig aggressive og skapte en del sjanser.

Liverpool skapte en del nestensjanser som fort kunne endt i mål, men sånn ble det dessverre ikke. Laget ble litt for utålmodig når de ikke fikk uttelling etter det vanvittige trykket i starten av andre omgang, og begynte å prøve mer alene og forsøkte seg på dårligere muligheter offensivt.

Det er ikke helt Liverpool sin stil å virkelig kverne motstanderen sin med å bearbeide dem i lange perioder, men det kunne virkelig gagnet Liverpool når Chelsea lå så lavt og var så godt organisert.

Man må ikke bruke lang tid på å sette opp sjanser 11 mot 10, men kan bare kjøre på og skape et vanvittig press, som Liverpool lykkes med en periode. Men man bør kanskje variere litt, og kanskje ha en plan B. Det er ikke uvanlig å ha en spiss eller en hodespiller på benken som kan komme inn i slike kampbilder. Jeg savnet at Klopp gjorde grep hvor han kunne satt opp en av stopperne eller satt inn f.eks Konate som spiss i de siste 15 minuttene. Da kunne man bare peiset på med innlegg, plukket opp andreballer og kjørt på igjen.

Alt i alt så er det et poeng mot en av de som kjemper mot tittelen så det er ikke et dårlig resultat, men man ønsket seg selvfølgelig mer når kampbildet ble som det ble.