Kampkommentar etter Crystal Palace - Liverpool: Den siste uken har vært tidenes boosterdose for Liverpools sesong. For en vårsesong dette skal bli!

Etter en halvtime av dagens kamp mellom Crystal Palace og Liverpool på Selhurst Park var vi klare til å finne frem kuleramma. Kunne det gå mot en ny storseier på arenaen der Liverpool tok med seg hjem en 7-0-seier i fjor? 

De neste minuttene skulle vise at svaret var nei. Til det var heltene ute på banen for utmattet etter en intens uke der mye av spenningen for resten av sesongen stod på spill. 

Etter vel gjennomført kan vi nå konkludere med seks poeng og ligacupfinale i de fryktede kampene uten spillerne som er borte i Afrikamesterskapet. Jobben er gjort, og da gir vi litt blaffen i måten poengene kom på i dag. 

Noen gamle synder

Det så ut til å bli en rolig og enkel dag på jobben. Liverpool åpnet på imponerende vis og gjorde Crystal Palace til statister. Anført av Andy Robertsons venstrefot, som nå er nummer tre på assist-listen i Premier League bak Trent og Salah, feide de hvitkledde gjestene hjemmelaget av banen. 1-0 van Dijk, 2-0 Oxlade-Chamberlain, som scoret i sin andre kamp på rad da han overraskende var tilbake i lagoppstillingen etter den lille skaden. 

De første 30 minuttene var som Jürgen Klopp beskrev at de måtte være før kampen. Når de beste angrepsspillerne mangler, handler det først og fremst om å bygge et solid defensivt fundament som stopper motstanderen. Liverpool scorer nesten alltid, selv uten Salah og Mané. Da gjelder det å holde nullen, og en effektiv måte å gjøre det på er å hindre motstanderen i å komme til en eneste avslutning, slik vi så før pause. 

Men så var det litt tilbake til syndene vi har sett i flere 2-2-kamper denne sesongen. Vi nevner blant annet Brighton, Manchester City og Chelsea. Når presset i angrepsrekken uteblir er Liverpool blitt for enkle å spille ut og gjennom. 

Før pause var det riktignok Liverpool selv som skjenket Palace de to mulighetene de fikk. Først slurv fra en for en gangs skyld noe svimmel Joel Matip. Deretter noe liknende fra Roberto Firmino. Heldigvis var Alisson på pletten for å redde sine lagkamerater. 

Bør kunne justere

Det var brasilianeren også etter hvilen, da det ble åpenbart at spillerne var relativt sluttkjørt etter innsatsen som har sørget for at laget er klare for sin første ligacupfinale på seks år. Når Liverpool blir slitne, faller mye av fundamentet sammen. 

Den høye forsvarslinjen til Liverpool er best i klassen når det gjelder å sette motstanderen i offside, men ved flere anledninger på Selhurst Park så vi hjemmelagets angrepsspillere komme seg inn bak Robertson, van Dijk, Matip og Alexander-Arnold. Presset som uteble takket være slitne angrepsspillere førte til at de ballsikre midtstopperne Guehi og Andersen fikk god tid til å prikke pasninger i bakrom. 

Scoringen til Edouard kom da offsidefellen sviktet kapitalt. Schlupp fikk for god tid til å sikte. Mateta gikk på et smart og kamuflert løp bak van Dijk, og Matip var aldri i posisjon til å kunne følge Edouard.

Det oppstod noen flere skumle situasjoner uten at Palace klarte å skape nok til et utlikningsmål, men dagens kamp viser at det av og til bør gjøres justeringer underveis på hvor høyt man skal stå med sin bakre rekke. Kanskje er det ikke så lurt stå så høyt med forsvaret når presset er totalt fraværende i angrep.

Boosterdose

Denne sesongen har stort sett handlet om tut og kjør, på godt og vondt. Liverpool er det mestscorende laget i ligaen og dominerer topplisten for både mål og målgivende pasninger. Samtidig har det ført til hawaiifotball i enkeltkamper, som har gitt poengtap fra i utgangspunktet trygge situasjoner.

Når laget nå skal krige på fire fronter i de siste fire månedene av sesongen, er nok tiden inne for å gire ned et hakk. Denne uken, med en ny tilnærming uten rakettene i angrep, har kanskje gitt svaret på hvordan denne vårsesongen bør bli angrepet: litt mindre fokus på angrep, og litt mer på kontroll.

Det er slik trofeene hankes inn, og med kvaliteten laget har bør det sjelden være noe problem å finne veien til mål selv om det ikke peises for full maskin gjennom samtlige 90 minutter.

Tross mye slurv på Selhurst Park i dag, var det få sjanser å spore fra hjemmelaget den siste halvtimen. Det viser at Klopps lag fremdeles har evnen til å ro i land seiere. Den merkelige hjelpen fra VAR da Jota fikk straffe hadde neppe vært nødvendig, men bidro til å roe nervene på overtid.

Med Thiago på midtbanen kan det bli enda lettere. Hvis ikke han klarer å holde seg skadefri, viser Curtis Jones for tredje gang på en uke at han er i form. Han har mye av de samme evnene med ball. Evner som gjør at Liverpool kan stå imot trykk fra motstandere og fremdeles kontrollere fotballkamper.

Seks poeng og en booket Wembley-billett ble resultatet mens Afrikamesterskapet vi har fryktet i fire år ble spilt. Det er god fangst. 

Nå tar vi et pust i bakken med vinterpause før vi gleder oss til februar. Manchester City skal jaktes, en finale skal spilles, vi er videre i FA-cupen og snart begynner Champions League.

Den siste uken har vært tidenes boosterdose for Liverpools sesong. 

Vi har alt å kjempe for på fire fronter. For en vårsesong dette skal bli!