Kampkommentar: Problemene stikker dypere enn enkeltspillere ute av form

Liverpool er ikke for øyeblikket et lag som ser ut til å være i nærheten av å kjempe om Premier League-trofeet.

Liverpool - Brighton 3-3 (1-2), Anfield: Pene opphentinger som skjuler stygge sprekker i et lag er en oppskrift som i høyeste grad har en utløpsdato, og lørdag ettermiddag fikk ikke Liverpool med seg mer enn de fortjente fra en ny vaklende forestilling. I dag satt nok mange med følelsen om at jobben ikke var gjort på 3-2, og denne gangen fikk de rett.

Mange lag har slitt mot Brighton, og det er ikke å forvente at man skal valse over en motstander som fortjent ligger på fjerdeplass i Premier League, selv om de akkurat har mistet manageren som har stått bak det meste av oppturen. 

Men det man kan forvente er å se et Liverpool-lag som i det minste møter opp og klarer å utføre de mest grunnleggende oppgaver i fotballen - kjempe om andreball, press på ballfører, følge løp og så videre. 

Det svikter de røde på når Brighton leker seg opp i en tidlig 2-0-ledelse på Anfield, og det er spesielt to ting som gjør det hele uakseptabelt: Vi har sett det før - og Jürgen Klopp og hans lag har hatt all tid i verden til å fikse det. 

Nøyaktig hva det er som gjør at Liverpool ikke klarer å møte opp til fotballkamper er vanskelig å si, men etter en sesongstart med mange forferdelige førsteomganger er det grunn til å konkludere med følgende påstand: 

Problemene stikker dypere enn enkeltspillere ute av form. 

Fryktelig defensivt

Første halvdel av første omgang mot Brighton kunne nesten se ut som en reprise av den famøse bortekampen mot Napoli for en måned siden. Maken til vaklende Liverpool-lag, både med og uten ball, har vi ikke sett. 

De to scoringene til Leandro Trossard er ganske like når vi ser på stillbilder: 

0-1: 

0-2: 

I disse tilfellene er det enkelt å skylde på for eksempel at Jordan Henderson ikke gidder å følge Trossards løp, eller at Trent Alexander-Arnold mister ballen i farlig posisjon. 

Samtidig er mulighetene enkle å avverge dersom man kombinerer fornuftig forsvarsspill med intensitet i presset. 

Alt uteble i starten av kampen, og bare en fantastisk Alisson Becker reddet Liverpool fra den totale ydmykelse før de røde våknet og tente håpet. 

Med kvaliteten Liverpool har, kombinert med en voldsom dødballstyrke, vil scoringene nesten alltid komme. At Roberto Firmino er i skikkelig scoringsform er hyggelig å se. At vi er ligaens beste lag på dødball er også veldig positivt. At guttene nok en gang klarer å komme tilbake etter å havne under er tross alt et styrketegn. Men det kan ikke være slik at de alltid må gjøre det.

I fotball kan man ikke starte hver eneste kamp med handicap. Selv ikke de aller beste lagene vinner alle kampene sine da.

Se høydepunktene fra kampen. Saken fortsetter under videoen:

Ingen «quick fix»

Som nevnt er det lett å skylde på enkeltspillere. Fabinho er en skygge av seg selv. Virgil van Dijk nøler der han alltid har stått fjellstøtt. Trent Alexander-Arnolds backspill er et kapittel for seg. Mohamed Salah finner ikke scoringsformen. 

I dag kommer kritikken igjen til å havne mest hos Alexander-Arnold, og noe av det er fortjent - spesielt i andre omgang er han tidvis rundingsbøye for Brightons raske angrepsspillere. 

Samtidig er det dessverre ikke slik at alt blir løst av å bytte ut én mann. Da ville nok Jürgen Klopp ha gjort det. Problemet i et Klopp-lag er at veien fra verdensklasse og over 40 kamper uten tap til kaotisk fotball der tilfeldigheter avgjør er ganske kort. Selv sier han det handler om selvtillit - et skummelt tegn.

Nå er vi der hvor den vanlige oppskriften ikke fungerer. Heldigvis er kvaliteten i laget god nok til å raske med seg noen poeng på veien. Men Liverpool er ikke for øyeblikket et lag som ser ut til å være i nærheten av å kjempe om Premier League-trofeet. 

Kanskje var det for mye forlangt å kreve en ny sesong med full gass på alle fronter, spesielt etter at det store overgangsmålet på midtbanen, Aurelien Tchouameni, glapp. Kanskje er dette i ferd med å bli en mellomsesong der vi nøyer oss med topp fire og kan håpe å nå langt i en cup eller to. 

Verden går ikke under av den grunn. Så lenge det blir topp fire, da.