Kampkommentar Manchester City – LiverpoolIngen knockout i tungvektskampen og drømmen om ligagull lever videre

Du kunne skjære hull i det med en kniv. Den fortettede stemningen, hvor mye som stod spill, hvor farlige begge lag var. En kamp på toppen av tabellen hvor en seier til et av lagene ville gi en stor fordel.  To tungvektsboksere som var i stand til å slå knockout nær sagt når som helst.

Tidlige treffere

Det første slaget kom tidlig. Raheem Sterling hadde først en stor sjanse da Alisson var fremme som en katt og reddet. Noen sekunder senere lå ballen i nettet bak brasilianeren, da et skudd fra Kevin de Bruyne forandret retning i Joel Matip og smalt stang inn.

City greide urovekkende ofte å komme bak forsvaret til Liverpool, mens presset til Liverpool ikke bet høyt oppe slik en kunne ønske og midtbanen kom på etterskudd. Likevel, det var også en aldri så liten følelse av at vertene fryktet angrepsskytset til scousere som var kommet for å vinne.

Fem minutter var spilt da det ble 1-0, men allerede åtte minutter senere var det balanse i stillingen.  Kampens beste angrep endte med at Andy Robertson fant Trent Alexander-Arnold på dypt ved bakre stolpe og back-kollegaen slo tilbake inn i feltet hvor Diogo Jota kunne sende inn utligningen.

Jota eller Firmino, det var det største spørsmålet før lagoppstillingen og jeg hadde ingen problemer med valget til Jürgen Klopp. Bobby utvilsomt bedre defensivt og med større rutine, ikke minst med å spille sammen med Salah og Mané, men Diogo en større måljeger som elsker slike oppgjør.

City i ledelse til pause

Det var viktig for begge lag å vinne, og ikke minst Liverpool. Frem mot pause må en være så ærlig å si at kampen om ligagullet på det nærmeste kunne ha blitt avgjort, i favør av Manchester City.

For ofte kunne spillerne til City ganske upresset spille i et bakrom hvor de hurtige spillerne til hjemmelaget skapte flere farligheter. Liverpools backer måtte konsentrere seg mest om det defensive og Salah og Mané fikk lite service.

Det var ikke noe å si på at det overraskende startvalget Gabriel Jesus lurte Liverpools høye forsvarslinje i etterkant av en corner og sendte inn det perfekte overlegget fra Cancelo. Diego Jota fikk en mulighet like før pause, men istedenfor selv å skyte eller spille til Salah ble han løpende inn i forsvarsekken på en kontring.

Kanonstart på 2. omgang

Jürgen Klopp vil ikke ha vært fornøyd. Det hadde vært en underholdende omgang av to meget gode lag, men det var liten tvil om at City styrte mest. En tenkte på bytter, men hvem skulle det bli? Den mest skuffende før pause hadde etter vår mening vært Fabinho, men byttet du ut midtbaneankeret? Diaz eller Firmino framme kunne være en løsning, men Jota hadde vært den største trusselen.

Isteden lot Klopp Diaz og Firmino varme opp for seg selv, mens han selv kom alene ut fra garderoben lenge før pausen var over. Hadde han gitt beskjed til «seniorspillerne» om at dere får ordne opp dette selv, eller var det bare en klar beskjed om at dersom spillerne ønsket fortsatt å være med i kampen om et ligagull måtte de bare brette opp ermene og vise fra start i 2. omgang at de faktisk var interessert.

Noe sånt. Hva det enn var må en si at det fungerte da Mo Salah spilte fram Sadio Mané 47 sekunder ut i 2. omgang og plutselig var det balanse igjen og 2-2.

Dommeravgjørelser

Vi kunne ikke se at det var gjort særlige taktiske grep av manageren, men heller at hans utespillere løftet seg et hakk og med ett var kampen helt jevn.

Det lå i luften at City hadde respekt for de tre framme hos Liverpool, men samtidig har de lyseblå utrolig mye å spille med selv i sitt offensive spill.

Intensiteten fra kampen forsvant aldri, hvor det stadig var situasjoner. Du koste deg når Virgil van Dijk først matchet Raheem Sterling i en løpsduell, før han bare tok fra vingen ballen som om det skulle vært som å stjele sukkertøy fra en unge. Samtidig knøt det seg da den samme Sterling løp igjennom i midten og sendte ballen forbi Alisson.

Til Liverpools lettelse ble målet annullert for VAR. Det var en snakk om Anthony Taylor, dommeren fra Manchester før kampen, men det er vanskelig å klage for mye på dommerstaben etter denne kampen. Helt ærlig synes jeg både Thiago og Fabinho var noe heldig som unngikk rødt kort i 2. omgang.

Fortsatt jevnt

Når en samler sammen alt er det veldig vanskelig å klage på 2-2 sett med røde øyne. City «vant» de fleste statistikkene, og en må innrømme at Liverpool gjorde en bra prestasjon med uavgjort mot en meget god motstander.

Tap hadde trolig vært farvel til muligheten for ligagull, mens seier ville gitt van Dijk & Co et klart overtak med to poengs forsprang og bedre målforskjell. Nå er de nakne tall at med sju kamper igjen har Manchester City 74 poeng, Liverpool 73 poeng, og de røde har en bedre målforskjell med 79-22 og 72-20.  Underforstått at City må ta minst like mange poeng som Liverpool på de gjenstående kampene for å bli mestere.

Nå er ikke optimismen veldig stor på at de fra Manchester skal snuble med sitt gjenstående program, men kjempende også i Champions League og FA-Cup er åpenbart et feilskjær mulig.

Jeg trodde ikke at det etter 2-2 skulle sitte igjen en følelse av at dette tross alt var nokså greit, men slik er det. Drømmen om ligagull lever fortsatt.