Tilbake på toppen av tronen! 20 ligagull!
Endelig er Liverpool tilbake der klubben hører hjemme, som mestvinnende i England. Scenene allerede før kampen viser hvor mye det betyr, etterpå var det ubeskrivelig. Og Arne Slot har levert alt han lovet og mer enn det.
I timene før kampen var det allerede fest utenfor Anfield. Det var så rødt i lufta at man kunne se det mange kilometer unna. Inne på stadion fortsatte den gode stemningen til Dominic Solanke var festbrems da den tidligere Liverpool-spilleren stanget inn Spurs sitt mål etter 12 minutter.
Festbrems, men ikke en som klarte å stanse festen. For fire minutter seinere kombinerte Salah, Szoboszlai og Diaz i et herlig angrep, som ga 1–1. Så viste Alexis Mac Allister fram champagnefoten, og sablet en ball i krysset til 2–1 etter 24 minutter. Et festkledd Anfield i rødt kunne da igjen synge om å vinne ligaen. Så var det Cody Gakpo sin tur til å få sin hyllest, da Liverpool scoret etter corner. Den var langt fra ferdigscoret. Gakpo gikk seg fri og skrudde ballen inn nede i hjørnet. Han tok av seg drakta og viste en t-skjorte der det sto «I belong to Jesus».
Liverpool viste virkelig fram repertoaret sitt. Og selvsagt det blir ikke ordentlig kroning uten at kongen selv, Mohamed Salah, satte inn det fjerde målet og sitt 28. i årets Premier League-sesong. Salah tok kamera til en fan på første rad, og tok selfie i feiringen. Med scoringen passerte han også Sergio Aguero på tidenes toppscorerliste i Preremier League med 185 mål, og er nå på femte plass. Og så kom 5–1 på selvmål, der Salah var tett på.
Champions! Champions! Runget utover Anfield. Etterfulgt av Arne Slot, La, la, la, la, la.
Fire minutter på overtid var det offisielt. Liverpool er seriemestere 2024/25!
En mann med ambisjoner
19. juni 2024:
«Vi ønsker alle å se Liverpool litt høyere enn på tredjeplass. Det er utfordringen vi har nå. Vi må bygge på det vi har, og jeg har all tro på at vi kan legge til noen ting som forhåpentligvis kan gi oss enda flere poeng enn 82, for det vil være nødvendig med Arsenal og City der, for å forhåpentligvis ende opp enda litt høyere enn det vi gjorde denne sesongen.»
Det sa Arne Slot om ligaambisjonene da han stilte til sitt første intervju i sommer.
Stille og forsiktig hadde han tatt over Liverpool uten å gjøre for mye ut av seg. Han var respektfull, og ville ikke blande seg inn i klubben og supporternes kjærlighetssorg etter å ha blitt forlatt av Jürgen Klopp.
Likevel virket sitatet om å gjøre det bedre enn 3. plassen forrige sesong som nærmest uvant høye ambisjoner, kanskje urealistisk høye, og det kunne også fremstå som naivt høye for en nye hovedtrener i Premier League. Jeg syntes i hvert fall det.

Det ble en ordentlig festaften på Anfield.
Over all forventing
Jeg var fullt forberedt på en sesong langt unna toppen, men der målet først og fremst måtte være å kvalifisere seg til Champions League gjennom serien denne sesongen. Håpet lå mer i å få et cupeventyr på veien. Alt handlet om å minske skadene etter at Klopp hadde dratt, og bruke sesongen til å finne stabiliteten igjen uten å helt miste beina under seg.
Vi fikk noe helt annet. Starten til Arne Slot i Premier League var ikke bare god, den var sensasjonelt god. Etter tre kamper hadde Liverpool ni poeng, 7 mål og 0 innslupne scoringer. Da hadde de akkurat gått av banen etter å ha knust Manchester United 3–0 på Old Trafford.
Vi kunne få en følelse av at starten var kunstig bra når det ble 0–1-tap etter landslagspausen mot Nottingham Forest på Anfield. Men der og da visste vi heller ikke at fjorårets dumpekandidat, var årets overraskelseslag og at det slett ikke var den eneste skalpen de skulle få.
Forest-tapet ble inspirasjonen som brakte Slots lag framover. Og det skulle gå 26 kamper til neste ligatap mot Fulham i starten av mars!
Slot har virkelig tatt en kamp av gangen. Sakte men sikkert plukket opp poeng etter poeng. Mens motstanderne i toppen har droppet poeng her og der, har Liverpool vært stabiliteten selv. Det sier alt om hvor gode Liverpool har vært, og sier ikke noe om at de har fått det enkelt.
For nivået i Premier League, og spesielt lagene som ikke regnes som toppkamdidater har aldri vært høyere.
At Arsenal ikke har klart å holde følge sier bare hvor vanskelig det er å holde seg stabile.
Det har ikke alltid vært spektakulært eller underholdende. Det holdes mot dette Liverpool-laget, men det har veldig ofte vært solid. Og til slutt er det ikke prestasjoner eller resultatene som teller, men poengene.
Fakta er at det knapt var noen som på forhånd trodde Liverpool skulle klare å vinne denne sesongen.
Frykten var at det skulle ta flere år før Liverpool skulle klare å vinne igjen. For vi har alle sett hva som har skjedd hos rivaler som Manchester United og Arsenal da de mistet sine store managerprofiler i sir Alex Ferguson og Arsène Wenger.
Hvor galt det kan gå, og hvor lang tid det kan ta om man ikke får det rett med en gang. Og vi hadde egentlig ikke trengt å se lenger enn oss selv.
Etter klubbens mest suksessfulle periode fra Bill Shankly til Bob Paisley til Joe Fagan til sir Kenny Dalglish ble det nærmest tatt som en selvfølge at Liverpool skulle vinne tittelen i hvert fall annethvert år. Da Dalglish ga seg midt i sesongen etter Liverpools 18. ligagull våren 1990, var det ingen som hadde trodd at det skulle gå over 30 år til den neste. Og den gangen sto det 18-7 til Liverpool i engelske ligatitler i duellen med Manchester United.
At Klopp trengte så mange år på selv å sikre oss den 19. viser alt om hvor vanskelig det er. Og selvsagt hadde han utfordringen med tidenes beste City-lag også.

Salah feiret med selfie da han satte inn sitt 28. Premier League-mål for sesongen.
Dette er Slots verk
Klopp la et fantastisk fundament for Arne Slot. Han skal ha masse ære for at vi nå er vinnere igjen, men la det ikke være tvil om at dette er Arne Slots verk. Arne Slots lag.
Det var Slots geniale idé som ga oss en fantastisk ny DM i Ryan Gravenberch, en løsning ikke så for seg engang før sesongen. Det er Slot og hans støtteapparat som har fått ut det beste og minst skadeutsatte vi har hatt av Ibrahima Konaté. Og Arne Slot har klar denne bragden av et seriemesterskap med ett spillerkjøp. En som knapt har bidratt denne sesongen.
Men først og fremst er det en ny spillestil, som er mindre risikovillig, som har ført oss helt til toppen denne sesongen. Han har ikke revolusjonert Liverpool, men har justert måten det gjøres på. Han har virket bedre på å ta grep utifra motstanderne, god på å ta grep underveis i kamper og vist en enorm taktisk kløkt.
Til tider har man kunnet kritisere at han ikke har brukt troppen nok, at han har «brukt opp» noen av spillerne før serieinnspurten. Selvsagt er Slot ny til Premier Leagues høye prestasjonskrav og tette kampprogram med hjemlige og europeiske cuper. Men han har heller ikke hatt luksusen av å ta sjanser med spilleruttak. For han har sett hva som har skjedd med ferske managere i toppklubber før som ikke har lykkes umiddelbart.
Slot har sakte men sikkert overbevist om at han er rett mann, og nå har han også overbevist to av sesongens store klipper Virgil van Dijk og Mohamed Salah om det samme. Han har måttet bruke de han stoler på i sitt system, også vil han neste sesong nok kunne stole på enda flere spillere som nå kjenner både ham og systemet hans.
Nå er Liverpool seriemestere for 20. gang, og vi er igjen mestvinnende i engelsk fotballs ligahistorie. Tronen deles fortsatt med Manchester United. De vant ligaen sist i 2013. De har prøvd sju managere siden Ferguson dro.

Allerede lenge før kampen var det feststemning i gatene utenfor Anfield.
Liverpool
Ligatitler: 20
FA-cuper: 8
Ligacuper: 10
Champions League: 6
UEFA-Cup: 3
UEFA Super Cup: 4
VM for klubblag: 1
Totalt antall store troféer: 52
(Medregnet 16 Community Shield: 68)
Manchester United:
Ligatitler: 20
FA-cuper: 13
Ligacuper: 6
Champions League: 3
UEFA-Cup: 1
Cupvinnercup: 1
UEFA Super Cup: 1
VM for klubblag/Intercontinental Cup: 2
Totalt antall store troféer: 47
(Medregnet 21 Community Shield: 68)
Arne Slot har på sin side blitt den tredje manageren i Liverpools moderne historie til å vinne seien på første forsøk. Joe Fagan klarte det i 1983/84, Kenny Dalglish klarte det i 1985/86, Arne Slot har klart det i 2024/25.
Og han klarte det med fire kamper igjen å spille. Og han klarte det med å ta de 82 poengene han ba om å minst få før sesongen. Om det ikke blir flere har det ikke noe å si.
Nå kan Liverpool feire den siste måneden som seriemestere med fansen, en feiring laget gikk glipp av i 2020. Noe laget ikke har kunnet gjøre siden 1990!
Faktisk må man kanskje tilbake til Bill Shanklys tredje ligagull i 1973 for å finne et like etterlengtet seriegull som dette av dem der man kunne feire med fansen. For etter det ble det nærmest tatt forgitt.
Det var vanvittige scener utenfor Anfield da fansen tok imot bussen før søndagens kamp. Noe som viser med all tydelighet hvor stort dette er for klubben og den røde delen av byen.
Gullet i 2019/20 var selvsagt enda mer etterlengtet. Men feiringen av de to kan vi ta samlet nå!