Det romantiske eventyret er over – men han fortjener ikke hat og hets av den grunn

Liverpool er seriemestere, og Mohamed Salah og Virgil van Dijk blir med videre i Liverpool. Men mandag offentliggjorde altså Trent Alexander-Arnold at han forlater klubben etter sesongen.

Håpet er nå slukket om at «the scouser in our team» skal fortsette karrieren i Liverpool. Det blir ikke noen u-turn som Steven Gerrard hadde, en slik vi hadde håpet på.

– Tiden som jeg har hatt her, minnene, de spesielle øyeblikkene, vil for alltid være med meg, sier Trent.

– Å vinne Premier League for andre gang med klubben jeg elsker, er en fin slutt på historien for meg. Det er veldig emosjonelt for meg, det er alt jeg vet om, alt jeg noen gang har drømt om som barn, sier Trent og er tydelig preget i videoen han publiserte.

– Kjærligheten jeg har for denne klubben vil aldri forsvinne, den vil aldri svinne. Jeg vil alltid være en Liverpool-fan.

Ingen populær avgjørelse

Trent vet at det ikke er en populær avgjørelse. Han vet at det ikke er formildende at han som 26-åring drar etter 20 år i samme klubb. Dette blir altså ikke det romantiske eventyret om heltene som blir i klubben hele karrieren.

Han sier at det er personlig for ham, det handler om hans personlige reise som spiller. Og at nå er riktig tidspunkt for han å oppleve noe nytt.

Det handler selvsagt om så mye mer. Det handler selvsagt om tidenes mulighet for å cashe inn for ham med både høyere lønninger og ikke minst en sign-on bonus utenfor vår fatteevne, og det handler nok også om individuell ære, om ambisjoner om å bli den første backen til å vinne Ballon d’Or, slik som han har uttrykt tidligere. Vurderingen er åpenbart at veien til det målet går via Real Madrid. 

Fotballspillere har korte karrierer, og egne drømmer og ambisjoner, de følger ikke nødvendigvis samme linje som oss fans ønsker.

Drar gratis  

Jeg er selvsagt skuffet over Trents beslutning, og jeg er veldig skuffet over at klubben ikke har klart å overtale ham til å bli – til tross for iherdige forsøk. Richard Hughes arvet et kjempeproblem da han tok over, og angivelig var hans første telefon etter at Arne Slot var ansatt til Trents representanter for å prøve å få til en avtale.

De har ikke kommet noen vei. Klubbens store tabbe virker å være at de ikke startet forhandlinger da han hadde to år igjen av kontrakten sommeren 2023 slik Trents leir forventet. Han hadde før det signert nye kontrakter i juli 2017, januar 2019 og juli 2021. At han akkurat hadde blitt visekaptein, gjorde at han trodde det skulle bli nye forhandlinger da. Men på det tidspunktet hadde Liverpool bare en midlertidig sportsdirektør i Jorg Schmadtke, og etter det ble ting virkelig komplisert da det ble klart innad i klubben at Klopp skulle gi seg. Da ble alt satt på hold. 

Det er selvsagt spesielt ille at Liverpool mister en spiller verdt minst 100 millioner pund gratis til en stor europeisk utfordrer, når han etter hvert vil signere for Real Madrid. Kanskje stikker det spesielt når han selv sier at han skylder klubben så mye. 

Ifølge James Pearce i The Athletic skal Trent også ha slitt selv med den største beslutningen i sitt liv. Han skal ha vært imponert av Arne Slot, men valgte i mars å fortelle den nye hovedtreneren om sin beslutning. Han følte han trengte nye utfordringer på dette stadiet av karrieren. 

Hva slags supportere ønsker vi å være? 

Selv om det stikker i hjertet at han forlater Liverpool nå, så håper jeg virkelig avskjeden hans blir god på Anfield.

Trent Alexander-Arnold har vokst opp i klubben, utviklet seg fra talent til verdensklasse, og vært med på å vinne alt: Premier League to ganger, Champions League, FA-cup, ligacup, VM for klubblag, Super Cup. ALT!

Dessverre tok det ikke mange sekunder fra offentliggjøringen til mange ytret sin misnøye med Trent på sosiale medier. Og ganske stygg hets også. Det får dominere mer enn hyllesten han fortjener for det han har gjort for oss.

Vi bør være større enn som så. Trent har også vunnet flere store titler i Liverpool nå, enn de som har tatt samme steg til Madrid tidligere. 

Jeg skrev om dette i forrige Kopite også, og i en kommentar her på Liverpool.no. Men akkurat nå er det verdt å gjenta det:

Det er lett å elske en spiller når han debuterer som tenåring, og kan treffe en skolisse på 70 meters hold. Det er lett å juble og hylle når han senker Barcelona med en frekk corner. Det er lett å synge «one of our own» når han står med Champions League-trofeet i hendene og tårene triller.

Men er det like lett å elske når spilleren begynner å stille spørsmål ved egen fremtid? Når han – etter å ha gitt hele barndommen og ungdomstiden til Liverpool – kanskje ønsker seg et nytt eventyr?

Nå er det opp til hver av oss å finne ut hvordan vi skal behandle våre helter. Hva slags supporter ønsker du å være?

For meg vil Trent Alexander-Arnold alltid være en høyreback som forvandlet rollen i Liverpool, og som har oppnådd enorme ting med Liverpool.

Fram til nå har han også holdt seg klokelig taus om prosessen, og i mine øyne opptrådt så profesjonelt han kan i et vanskelig farvann. 

Det er tydelig nå at hans scoring mot Leicester og feiringen etterpå var den avskjeden vi spekulerte i da. Han fikk da vist sin kjærlighet til klubben og fansen, og han fikk det gjengjeldt.

Jeg håper bare han får mer av den kjærligheten de siste kampene, for det fortjener han, uansett hvor skuffet vi måtte være om at han drar.