Tegning som medisin

Per Olav Ervik opplevde endelig guttedrømmen om å få se favorittlaget spille på Anfield i år. Samtidig har han hentet fram den gamle tegnegleden han hadde som barn, og det å tegne karikaturer av spillerfavorittene er ren medisin.

14. mar 2019 kl 17.18 Ragnhild Lund Ansnes

Anfield, 19. januar 2019: Det er bare få timer til Liverpool tar imot Crystal Palace. I en rød Chesterfield skinnsofa sitter en førstereisgutt som skal debutere på kamp på Anfield. Han er kledt i drakt og med et Liverpool-skjerf hvilende rundt nakken.

– Jeg føler meg som en liten unge. Dette er en steingammel drøm som går i oppfyllelse. Nå var det på tide å komme seg til Anfield, sier Per Olav Ervik, opprinnelig fra Bjugn, og ser ned på karikaturen av Bob Paisley som har fått et rundt og godt fjes fra Erviks humoristiske strek.
På fanget har han nemlig en bunke fantastiske karikaturtegninger av både dagens stjerner og gamle legender. Og den ferskeste tegningen av dem alle er den av Bob Paisley, Liverpools mestvinnende manager, som denne dagen skal hedres med en mosaikk fra The Kop i anledning at dette er kampen nærmest 23. januar, da er det hundre år siden Boot Room-legenden ble født.

– Jeg måtte lage ham litt rundere i kjakene. Han er virkelig legende på Anfield, og i dag skal vi feire ham. Derfor måtte jeg tegne en av ham, han fortjener å bli feiret, den karen der. Sånt liker jeg. Folk som har satt spor etter seg, bør hedres stort.

Sju år og frelst

Ervik var bare sju år da han ble hekta på Liverpool FC.
– På den tiden herjet Liverpool som verst. Kevin Keegan var den store stjerna. Etter det har jeg fulgt Liverpool i alle år.
Nå er han på plass i Liverpool takket være hans eldre bror, Tom Knudsen, som har ordnet tur for dem og bror nummer tre Roar, samt Roger Ophaug, en kamerat som vokste opp sammen med dem.

– Jeg har en eldre bror som styrer og ordner opp, så takket være ham ble det tur nå. Hvis det er noen man skal dele en sånn stor opplevelse med, så er det de tre der. Vi har vokst opp sammen alle fire og er like hardbarka Liverpool-fans alle sammen, så dette er stort, en drøm for oss alle!

Etter mange tiårs lengsel er de altså endelig på Anfield. De har vært gode på å time det, da Liverpool endelig leder ligaen igjen.
– Broren min og jeg var her for noen år siden og smugkikket rundt på Anfield. Men vi var ikke inne, vi fikk bare en forsmak da vi så stadion utenfra. Da tenkte vi at hit MÅ vi, og nå er vi er. Vi er kroppskleine hele gjengen rett og slett, fordi det er noe spesielt som skal skje. Det blir rart å være på tribunen og se laget. Det er jo klubben som kapret hjertet tidlig, og jeg har fulgt med dem i alle år, og nå er det ekstra stas at de herjer vilt og ligger på toppen.

Liverpool og tegning som terapi

Han har jobbet med barn og ungdom med spesielle behov i skolen, og selv om jobben var svært meningsfull, var den også ekstremt krevende. Etter mange år i tjeneste gikk han tom for krefter. Som for veldig mange andre ble Liverpool FC mer enn bare underholdning. Det ble et fristed og et sted å hente energi. Et sted å få et løft når han var tung til sinns.
– Liverpool har betydd mye for meg opp gjennom årene. Laget har vært med på å gjøre mange dager bedre. Det er kjempestas når de gjør det godt, men jeg er heldigvis ikke en av dem som lar dagen min bli ødelagt hvis Liverpool går på et tap. Men når de gjør det bra, så hjelper det på, ja! Han humrer.

Tegningen har også vært med på hente fram ny livsglede etter at batteriet ble utladet.
– Jeg har tegnet siden jeg var liten, men i voksen alder har jeg nesten ikke tegnet noen ting. Tidlig i livet gikk det i portrettegninger. Da jeg fant tilbake blyanten og tegnelysten for tre-fire år siden, måtte jeg gjøre noe som var artig, og dermed ble det karikaturtegninger. Det var naturlig å starte med noen Liverpool-spillere, og enkelte av dem har jeg tegnet flere ganger, for som i fotball hjelper det også med litt trening i tegning. Jeg er vel blitt bedre etter hvert.

Ervik blar gjennom bunken av tegninger som han har brukt timer og dager på å tegne, og stopper ved Liverpools manager.
– Her har jeg Jürgen Klopp med dollargliset, og det passer jo bra nå som de ligger på toppen og han er sikkert fornøyd. Og her har jeg Kenny Dalglish, han er jo også en stor stjerne.

Bare dager etter sin første kamp på Anfield, møter han sin barndomshelt Bruce Grobbelaar hjemme i Trondheim på bokbad og får overrakt ham en karikatur

Karikaturene ligner så absolutt på dem han lager muntre streker av. Hva er hemmeligheten med å treffe med tegningene?

– Det handler om å se øyne i forhold til munnen, kjeve og hodefasong. Du starter med blyanten og leiter deg fram til særtrekk. Så må du kanskje viske litt og dra på litt mer med enkelte særtrekk. Kenny er en lun og god kar, så jeg har prøvd å få fram varmen i ham.

Det ene øyet til Kenny blinker lurt.
– Jeg starter ofte med øynene, for de beskriver mye en person. De legger jeg mye arbeid i – det å få til blikket.

Det blir helt sikkert flere spillere etter hvert, kan han avsløre.
– Når jeg sitter og tegner koser jeg meg stort. Det har vært både rekreasjon og medisin for meg å ha denne hobbyen. Jeg tenker det er viktig å ha en hobby å forsvinne inn i for oss alle. Så for meg har det vært både viktig og artig å ha denne hobbyen, og drømmen er at jeg skal leve av dette en dag. Det er stort for meg å få muligheten til å dele disse tegningene med alle supporterklubbens medlemmer nå.

Avhengighetsdannende på Anfield

Etter at Liverpool har vunnet 4–3 mot Crystal Palace, møter vi Per Olav Ervik igjen etter hans første kamp på Anfield. Han er salig der han sitter rundt trebordet sammen med sine brødre og kamerater.
– Det var kjempestas. Det var julaften dette her, og pakken var veldig spennende å pakke opp: En fortjent seier, 4–3. Liverpool dominerte kampen mot et feigt Crystal Palace–lag må, jeg få si, som var heldige og fikk god uttelling, men sånn er fotballen. Roen har senket seg litt i kroppen, men jeg er veldig oppspilt ennå. Jeg hadde frysninger oppetter ryggen av å stå midt inne i You’ll Never Walk Alone-sangen. Har bare hørt det på tv før, så å oppleve det er bare rått. Deilig.

Han smiler et bredt smil, og hans kampfølge nikker enige.
– Stadion er bare fantastisk. Det er mye mer kaos på en kamp på Lerkendal. Det er så proft på Anfield, med bare vennlige folk overalt. Alt gikk på skinner, det var en drøm å være der. Jeg trodde det skulle bli kaos og trengsel, men nei, alt var bare topp – topp karakter fra meg!

Og det passer bra, for Kopite gir Per Olav Ervik topp karakter på hans karikaturer også!
– Dette kan fort bli avhengighetsdannende. Bare en time etter kampen har vi allerede begynt å snakke om at dette ga mersmak så det holder! Og i mellomtiden skal jeg tegne flere Liverpool-spillere, og den neste på lista er Trent!

Har du innspill til journalisten?