Den sosiale historien til Liverpool

Dan Fieldsend er en type som smiler med hele ansiktet. Når han sier at han gleder seg til å snakke med en norsk Liverpool-supporter om sin bok om Liverpools sosiale historie på 370 sider, da er det vanskelig ikke å tro ham på det. Det er en bok hvor Liverpool Football Club har en markant plass, bare så det er sagt med en gang.

Hva fikk deg til å skrive denne boka?

– Jeg hadde skrevet en bok kalt «The European Game», om kjente fotballklubber ute i Europa og hva de betydde for lokalsamfunnet. Jeg reiste for eksempel til klubber som Feyenoord, Ajax og Benfica og andre steder på Kontinentet. Jeg besøkte deres akademier for å finne en link til menneskene som bodde der. For eksempel i Feyenoord ville man ikke trene ungene innendørs, men de måtte være ute for å bli tøffe slik som de lokale i Rotterdam. I Bilbao blir ungguttene opplært i historien om Baskerland, da det er en klubb som bare benytter baskere og skal representere distriktet på best mulig måte.

– Denne boken jeg nå har skrevet, er i praksis noe av det samme, bare at det handler om Liverpool og Liverpool Football Club. Fotballklubber i dag beveger seg stadig mer vekk fra lokalsamfunnet, mot mer globalisering og økonomisk vinning. Jeg tror også folk som kommer utenfra for å følge Liverpool også er glade i byen, sammenlignet med for eksempel Arsenal hvor man er mer glade i spillerne enn i London. Nå er London en vakker by, men det er noe med The Kop og Liverpool som ikke kan separeres. I tillegg er det noe jeg er lidenskapelig interessert i, og man skriver om det man elsker.

Dan gliser igjen. Vi har lest boken hans fra perm til perm, og gleder oss også til å prate om den.

SUPPORTERKULTUR

En kan si at dette er ditt felt?

– Ja, det vil nok være riktig å si. Jeg studerte «the society of sport» på universitetet, samtidig som jeg hadde en webside hvor jeg skrev under et alias. Da jeg var ferdig på universitetet, begynte jeg som coach og speider på Liverpools akademi, og den første boka ble en slags kombinasjon av mine to yrkesretninger, om du vil. Da jeg sluttet hos LFC, fikk jeg mer mulighet til å reise på bortekamper, sammen med andre røde fans, og slik sett kom jeg tettere inn på den kulturen. Noe av det resultatet er nå ute mellom to permer. Jeg kjenner til den sosiale historien i Liverpool, men jeg har også bakgrunn fra å ha arbeidet for klubben og det å være en fan.

Hvis du er en fotballspiller fra Brasil, så ventes du å kunne bidra med litt samba, hvis du kommer fra Tyskland er du gjerne hardt arbeidende og kynisk – er ikke fotball ganske spesielt i måten den ofte representerer lynnet i det landet det kommer fra?
– Hvis du kommer fra Liverpool, vil jeg si det handler om ren besluttsomhet og tæl. Det er et manifest som ble skapt tidlig på 60-tallet, på et tidspunkt da Liverpool by var langt nede. 200.000 mennesker hadde forlatt Merseyside over en periode på 20 år, men så kommer Bill Shankly og The Beatles. Det var utrolig betydningsfullt at Shankly med Liverpool FC og det som ble kalt Merseybeat kom på samme tid, og på det tidspunktet det skjedde. Det fortalte alle at selv om det føles ut som at du ligger nede med brukket nakke, er det mulig å reise seg og vinne. Brasil forventer nok samba, i spansk fotball forventer en fotball med en særegen stil, for Liverpool forventes det suksess.

DE BESTE SUPPORTERNE

Liverpool er ikke bare best på banen ute i Europa, men også på tribunen. Røde fans elsker å reise ut og skaper en unik atmosfære?

– Fans var påvirket av høy arbeidsledighet, men de levde etter prinsippet om at alt er mulig. De hadde egentlig ikke råd til å reise, men de fant en vei likevel. Det var kanskje ikke alltid på riktig side av loven, enten du gjemte deg i toalettet på toget eller hadde forfalsket en billett, men det var noe av denne «kreativiteten» som den generasjonen viste som ble brakt videre. I 1976 og 1977, da Liverpool vant europacupen for første gang, da hadde byen også den største arbeidsledigheten i Storbritannia for mennesker mellom 16 og 30 år. Der igjen ble fotballen og den suksessen som Liverpool hadde, enda mer betydningsfull.

Blir Liverpools supportere anerkjent som de beste?

– Jeg tror de blir det ute i verden. Du hadde Arsène Wenger og José Mourinho her som kommentatorer under kampen mot Barcelona og som berømmet hva Anfield kunne bringe og hvor spesielt det var. Det er heller ikke noe nytt at vi blir verdsatt ute i Europa. Jeg kan huske, og det er der kanskje fortsatt, at det på akademiet var et sitat fra Johan Cruyff om hvor imponert han var over Liverpools supportere og den lidenskapen de viste for sin klubb. Det er et fra Maradona også, om at Liverpool er hans engelske klubb.

– Her i UK blir vi nok oppfattet som for egosentriske. Vi liker å fortelle andre at vi er de beste, og vi synger om at «dere fikk deres utdannelse av The Kop». Vi vil ikke ha plastikkflagg som ligger klare på setene, vi har våre egne flagg og det er ikke snakk om variasjoner av nasjonalflagget. Det ble mye oppstyr da Liverpools fans buet under nasjonalsangen før Community Shield, men det er en form for kulturell motstand som jeg mener vi skal være stolte av.

Hvordan kommer norske supportere inn i dette bildet?

– Det synes jeg er litt interessant. Det er ingen tvil om at Liverpool er en global klubb med en enorm merkevare. I England er de den største klubben sammen med Manchester United. Dette er en «lokal» bok, og vi hadde for eksempel en kampanje ganske nylig om at bannere på The Kop skulle være scouse. Det er imidlertid et unntak, og det er «Norwegian Wools», som er blitt akseptert fordi det har humor, og de som står bak det, er fans som følger Liverpool overalt og tar vare på de tradisjonene som klubben står for. Det blir lagt merke til at norske fans er opptatt av «the Liverpool way», og det at interessen bare har økt og økt selv med noen ganske magre år fra rundt 2008 til 2015, er imponerende.

ARVEN TIL SHANKLY

Det er vanskelig ikke å trekke fram Bill Shankly ytterligere når det snakkes om The Kop og fans?

– Liverpool var alltid en radikal by, det var som en vulkan uten utbrudd. Bill Shankly antente fyrstikken som fikk det hele til å brenne. Han sa til The Kop, dere er en del av dette, dere fortjener dette, da suksessen kom. Plutselig bare kokte det. Den amerikanske poeten Alex Ginsberg sa i 1964 at Liverpool var sentrum for universet, mens journalisten Geoffrey Morehouse sa at Liverpool hadde en karisma som hans egen by Manchester ikke hadde. Jeg så nylig at Jürgen Klopp sa at han sjelden gikk ut i Liverpool da det bare eksploderte rundt ham, og det er noe du kan forstå. Det må være veldig anstrengende å være stor kjendis i dag. Da Shankly levde kom det lokale guttunger bort til huset hans og spurte om han ville være med ut og spille fotball, noe han ofte gjorde. Da han ga seg i 1974 etter neste 15 år som manager i Liverpool, tror jeg mye av grunnen var at han var sliten etter å ha vært Bill Shankly. Nå er det gått snart 38 år siden han døde, og arven hans lever som aldri før. Jeg ble født flere år etter hans død, men det føles likevel som at jeg kjenner ham.

Men du aner at Jürgen Klopp kunne tenkt seg å være en type som ville likt å være ute blant fansen?

– Han ville elsket det. Gi ham en forkledning og han ville vært blant oss nå. I dag er managere nærmest programmerte, de har PR-folk som arbeider for seg, men Klopp er ærlig og sier det rett fram. Han snakker om sosialisme og brexit, hvor redd han er for fascister og ytre høyre, og du kan ikke se for deg at noen andre managere vil gjøre det. Derfor er han så perfekt for Liverpool.

Hillsborough er et sterkt eksempel på at Liverpool og scousere bare ikke vil akseptere urett?

– Helt klart, men Hillsborough skjedde som følge av den forakt som landet og samfunnet hadde mot Liverpool, og ikke bare fotballsupportere. Jeg kan vise til så mange eksempler i boka, fra før 1989, hvor Liverpool er blitt hengt ut. Men det er den spiriten som aldri dør ut. Nå har vi fått fram sannheten, nå gjenstår bare at noen skal stå til rette for det.

Det er også andre ganger hvor fansen til Liverpool har latt seg høre?

– Det var en kamerat av meg som organiserte protesten da tusenvis av fans forlot kampen mot Sunderland som protest mot billettpriser. Jeg tror det var en vekker for FSG. Det medførte ikke bare frys av priser på Anfield, men viste at fotball uten fans ikke duger. Det var også røde fans som sørget for et tak på £30M for bortesupportere, og du forventet nærmest at de skulle komme fra Liverpool. Det siste er ganske ironisk, siden hvis du reiser for eksempel til Leicester, vil det være fans som vifter med sedler mot bortesupporterne fra Liverpool siden vi skal være uten jobb og så fattige, men det er mot lag som Liverpool hvor de skrudde opp prisene fordi de var så attraktive kamper, og nå har vi bidratt til at deres supportere også får betale mindre. Hicks og Gillett var igjen noe annet og hvordan de ble fjernet etter lang tids kamp. Det er mye som er vanskelig å akseptere i livet, og mange mennesker bare gjør det. I England mye som følge av et klassesystem som nærmest er blitt slettet ut i Liverpool. Alle de kampene som er nevnt, har en bakgrunn i hva om har skjedd i samfunnet her opp gjennom årene.

NYDELIG BY

Dan Fieldsend synes å ha opplevd mye i løpet av sine 28 år. Vi frir oss ikke fra tanken om at han er en meget bra representant for dem han skriver om.

Vi prater om scousere med oppfinnsomhet, selvtillit, eventyrlyst, du har bl.a. reist Europa rundt for å skrive om fotballklubber og deres fans. Du er da en av de scouserne?

– Jeg er kanskje det. Det er en naturlig entusiasme for mennesker her, som jeg deler. Jeg kan huske at jeg som guttunge satt nede ved Mersey en dag og skuet utover, og undret meg over hva som var bak alt vannet. Jeg har vært i Amerika som coach, jeg har vært veldig mange steder. Da jeg besøkte klubbene i Europa, likte jeg best de byene som minnet meg om Liverpool, som Rotterdam og Marseille. Det var fascinerende hvor mange av de menneskene som jeg så fram til å møte, ønsket å snakke om Liverpool. Filippo Galli vant Champions League (serievinnercupen) tre ganger med AC Milan og han var virkelig oppglødd over å snakke om Liverpool. Han sa at hans største fotballøyeblikk var da Liverpool spilte finale mot Roma i Roma i 1984, og han ramset opp hele laget til Liverpool. Det var virkelig spesielt å høre hvor stort han verdsatte Liverpool slik, fordi vi ser på oss selv som litt småbyaktig. Vi kaller sentrum i byen for «town», vi har Town Hall og ikke City Hall, og tenker ikke på hvor stort det er og hvor mange som elsker det.

Liverpool har også utviklet seg til å bli en turistby?

– Jeg vokste opp på dørstokken av dette. Jeg er født i 1990 og var 18 år da Liverpool ble kulturhovedstad i Europa og alt forandret seg. Vi visste nok hele tiden at byen hadde potensial til å bli noe slikt, vi elsket stedet, men se rundt deg nå. Den er nydelig. Vi sitter nå i Philharmonic Pub, som alltid har vært en flott pub, men som også er blitt oppgradert. Det er store kraner på andre siden av veien som er med på å få orden på den gamle blindeskolen igjen. Du tar slikt for gitt nå, mens det for ganske få år siden var gater hvor du ikke kunne gå igjennom.

IDENTITETEN MÅ BEHOLDES

Vi vender praten inn mot Liverpools supportere igjen, og jeg nevner noen turer med såkalte «football specials», utrangerte tog som ble brukt til å frakte fans til bortekamper på første halvdel av 80-tallet, etter oppvarming på Irish American Bar i Lime Street, eller Yankee Bar som det er bedre kjent som lokalt.

Det var røft der, men jeg kan også huske episoder som da det ble samlet inn penger for å dekke en begravelse for en supporter i Irland som var fra en fattig familie.
– Du vet at det var og er slik, jeg vet det, men du skal ikke lenger enn til Wigan før folk kan ha en helt annen oppfatning av scousere. Jeg tror også det er noe av grunnen til at vi elsker Europa så mye, at vi har en helt annen respekt der enn vi har på våre egne breddegrader. Når jeg går på puben sammen med min far og min kompis før en kamp, og vi hører en engelsk dialekt ved siden av oss, bryr vi oss gjerne ikke. Er det derimot en utenlandsk dialekt, er det veldig lett å spørre hvor de er fra og så videre. Liverpool ble nylig stemt fram som en av de vennligste byene i Storbritannia. Det går helt imot det som synes å være oppfatningen til resten av landet. Nicky Allt, Liverpool-supporter og forfatter, sa at jo røffere omgivelser, jo varmere er menneskene. Det er sant, bortsett fra at her er det ikke så røft lenger.

Under arbeidet med boka, var det noe du vil si pekte seg ut og overrasket?

– Jeg alltid vært fascinert av scousere, selv om jeg er født og oppvokst her. Hvis du ser en trend og tror du vet hvordan den er og hvordan du skal følge den, så forandrer alt seg igjen. Du kan aldri sette Liverpool i en bås. Likevel, når noe skjer, så er nesten alle sammen med på det. Bukser du helst skal kjøpe, tullete ting som bøker du ikke skal lese, jeg påstår at slik er det ikke andre steder. Det er ikke slik i Newcastle, eller i Birmingham hvor byen nærmest er delt inn i områder. Liverpool er forent.

– I praksis har det tatt meg 28 år å skrive denne boka. Nå elsker jeg Liverpool, men jeg har måttet legge det til side. Jeg skriver også om negative ting, om enn med litt fargede brilleglass, he-he. Identiteten til byen har jeg alltid syntes har vært spennende. Skal jeg være litt ubeskjeden, vil jeg si at jeg har skrevet en viktig bok, siden den stadig større globaliseringen som skjer i verden, gjør at samfunn blir visket ut. Identitet blir borte, og derfor er vi ved et avgjørende punkt. Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle legge opp boka, da jeg i utgangspunktet ønsket å skrive om scousere og klubben. Nå ble det byen i tillegg og nærmest kronologisk gjennom de siste årene. Jeg kjenner til Glasgow, og der er det som for to hundre år siden. I Liverpool har det vært en pågående utvikling og forandring. John Houlding, som stiftet Liverpool, var en bryggerieier og en høyremann (tory). Hadde han møtt en kopite i dag, hadde de trolig ikke kommet godt overens. Han var datidens rike onkel, og selv på markedssiden, hvor de tok navnet til byen som navnet til klubben.