«KLOPP» i salg – på norsk:Det første møte med FSG, gegenpress og bruddet med Buvač

Biografien om Jürgen Klopp har kommet på norsk. Det er spennende lesning fra perm til perm om hva som formet manageren som spiller og trener i Tyskland – veien frem til Anfield og hvordan han har løftet den gamle storklubben opp til høyeste nivå igjen.

5. sep 2019 kl 09.30 [email protected]

Det er vanskelig å si hva vi egentlig er mest stolt over under tyskerens ledelse. Men dette sitatet – eller observasjonen, rettere sagt, fra kvelden hvor spillere, trenere og eiere feiret Champions League-triumfen i Madrid, oppsummerer nok følelsene til de fleste med tanke på den forvandlingen klubben har gjennomgått de siste årene:

«Midt oppe i all sangen og dansingen både på stadion og senere på Eurostars-hotellet var det tydelig hvor fornøyd alle var på hverandres vegne – manageren for spillerne sine, spillerne for ham og alle for fansen. Det at Klopp la så stor vekt på samholdet arbeidet deres skapte, hadde virkelig festet seg. Når de seiret, fremsto Liverpool mer som et kollektivsamfunn der alle strevde for fellesskapet, enn en forsamling med ekstremt godt betalte idrettsutøvere.»

England var eneste alternativ for Klopp

Boken omhandler både barndom og oppvekst og karrieren som spiller og trener i Tyskland. Det tegnes et godt bilde av hvorfor og hvordan Klopp ble Klopp. Da han gikk mot slutten av tiden i Dortmund fikk han en henvendelse fra Manchester United, men beskrev «salgsfremstøtet» fra Ed Woodward som «usexy» og takket nei. Klopp var imidlertid klar på at England var det eneste landet utenom Tyskland han kunne tenke seg å jobbe som trener:

«Fotballromantikeren Klopp hadde lenge vært en svoren tilhenger av den autentiske alt-er-lov-versjonen av fotball man spilte på den andre siden av kanalen. Da han var på vintertreningsleir i Spania som Mainz-leder i 2007, hadde han slukt Nick Hornbys ’Tribunefeber’ (og jaget en firfisle rundt i rommet med tannbørsten sin med et tv-team som publikum); mye av inspirasjonen til den muskuløse, lidenskapelige fotballen han sto for, og tanken om at laget kunne trekke elektrisk energi fra et fanatisk publikum, hadde han fått fra sportens hjemland. Både i Mainz og Dortmund gaulet publikum helt brukbare versjoner av ’You’ll Never Walk Alone’ og manet frem en inderlig atmosfære som helt bevisst hentet inspirasjon fra (idealiserte) engelske fotballtradisjoner.»

Det første møte med FSG

Da tiden til Rodgers rant ut høsten 2015, var igjen Jürgen Klopp på blokka til Liverpool. Endringer innad i organisasjonen hadde gjort FSGs Mike Gordon til den sterke mann på Anfield. En person som jobbet tett med Michael Edwards og daglig leder i klubben. De visste selvsagt mye om tyskeren på forhånd, før det første møte en sen kveld i New York. Han hadde overprestert både i Mainz og Dortmund og hadde alltid fulgt en strategi basert en mer kontrollert ressursbruk enn pengesterke konkurrenter i Premier League. Det appellerte åpenbart til FSG. Slik beskrives det første møte mellom partene:

«Akkurat som de hadde trodd, var Klopp like karismatisk som han var høy (’han bruker personligheten og de kontaktskapende evnene sine til å få frem det han vil si’), men det Gordon virkelig bet seg merke i, var hvor ’enormt mye substans’ som fantes bak gliset og den store personligheten. Det var ikke sånn ’jøss, så sjarmerende han er, han kommer til å gjøre det glitrende på pressekonferanser og som representant for klubben’. Det som veldig fort ble tydelig, var hvor mange talenter han hadde – ikke bare personlighetsmessig, men også intelligensen, evnen til analytisk tenkning, logikken, tydeligheten og oppriktigheten, evnen til å kommunisere effektivt selv om engelsk ikke var morsmålet hans. Jeg tror ikke han alltid får nok anerkjennelse for alt dette, siden det slående nærværet overskygger alt annet.»

Etter noen møter i New York ble etter hvert Klopps agent enige med Liverpool om en avtale. Mike Gordon sendte da en SMS til Jürgen og sa at ord ikke kunne uttrykke hvor glade de var for at alt nå var i boks. Klassisk svar fra Klopp: «Woooooooooooow!!!»

Gegenpresset forklart

Som trener har det vel aldri vært skrevet eller sagt mer om Klopp enn det såkalte «gegenpresset». Det tok tid og få på plass mellom alle kampene og det tid et par måneder etter hans ankomst før han fikk lagt inn ekstra treninger for å øve inn og forklare i detalj til spillerne hva han ønsket av dem. Dette er ordene til assisterende manager Peter Krawietz:

«De var to måneder inn i sesongen 2015–16 og hadde ikke tid til å øve på det nye presspillet eller å trene for å komme i bedre fysisk form. Det ble aldri noe av Klopps beryktede doble treningsøkter, som enkelte kommentatorer og eksperter har kritisert for å være overdrevne og å virke mot sin hensikt når muskelskadene setter inn etter jul. Alle var nødt til å gi hundre prosent da presspill og gegenpressing brått ble innført. ’Det er en avtale laget inngår med seg selv’, sier assistenttrener og sjefspeider Peter Krawietz. ’En sosial kontrakt. ‘Ja, vi vil gjøre dette sammen.’ Hvis én person gjør det alene, betyr det ingenting. Han prøver én gang, han prøver igjen, men så snur han seg og sier: ‘Hvor er alle de andre? Kom igjen, da. Jeg løper livet av meg, og dere bare står der og ser på.’ Det er derfor man må ha en avtale som er bindende for alle. ‘Vi gjør det sammen. Så fort vi mister ballen på siste tredjedel av banen, prøver vi å vinne den tilbake igjen.’ Det er mange fordeler med å gjøre det sånn. Man ødelegger angrepet til motstanderen. Kanskje tar man dem på sengen akkurat idet de skal til å angripe og går i posisjon. Venstrebacken har kanskje begynt å løpe fremover på banen. Dessuten sparer man krefter. Hvis man løper bakover for å gå i forsvar med åtte mann når motstanderen kontrer, betyr det at åtte mann må løpe 80 meter hver, 640 til sammen.

Hvis man gjør gegenpressing riktig, med riktig timing og riktig intensitet, løper man fem eller ti kjappe meter med tre eller fire spillere. Det er derfor det er mer om å gjøre å ha det i hodet enn i beina. Før eller siden må man overvinne mattheten. Ikke skru av oppmerksomheten. Ikke bli skuffet. Angrepet er ikke over ennå. Det krever innsats å få hamret dette inn i spillerne. Det finnes egne treningsøkter og -teknikker man bruker for å få det til. Videoanalyse. Vi lot laget få se det: ‘Se her, de spiller veldig kompakt, det er vanskelig å komme seg bak dem, men de er på sitt mest sårbare i det øyeblikket man tar tilbake ballen fra dem.’ Vi prøvde å få den tanken til å feste seg. Så fort man klarer å gjøre dette, og å gjøre det på en ordentlig måte, sparer man laget for å løpe mange meter også.»

Det kontroversielle salget av Coutinho

En av de vanskeligste avgjørelsene Klopp har tatt som manager var å selge Coutinho til Barcelona. Etter først å ha sagt tydelig nei sommeren 2017, ble han likevel solgt i det påfølgende januarvinduet. Slik resonnerte Liverpool da de til slutt tillot spilleren å gå til Spania:

«Men hodepinen med Coutinho var fremdeles ikke løst. Gordon, Klopp og Edwards hadde prøvd å overbevise ham om at det kom til å bli feil for både ham og klubben hvis han flyttet til Catalonia. ’Noen ganger så han ut til å vakle’, sier Gordon. ’Men når det kom til stykket, fikk vi ham ikke til å ombestemme seg.’ Da Barcelona kom med et nytt og enda større tilbud i julen, sto Liverpool overfor et vanskelig valg. Klopp var innstilt på å slippe fra seg playmakeren på venstre flanke av barmhjertighet og fordi han hadde blitt mindre engasjert. Man må tenke på den sosiale dynamikken i situasjonen, man vil ikke tvinge noen til å være på et bestemt sted», forklarer Krawietz. Manageren antok at den stadig mer hissige offensive midtbanespilleren neppe ville prestere bedre hvis han ble tvunget til å bli i et halvt år til, og det kom neppe til å gi bedre stemning i laget heller. Man kan ikke spille god fotball halvhjertet, og i hvert fall ikke Klopp-fotball. Manageren trodde Coutinhos stadige lengsel i beste fall ville gjøre ham ineffektiv og i verste fall virke nedbrytende på laget. Spørsmålet var: Hadde Liverpool råd til å fortsette uten ham? ’Det var veldig kinkig. Phil hadde båret veldig mye av ansvaret for spillet vårt når vi hadde ballen’, sier Krawietz. ’Når vi kontrollerte ballen, var det han som hadde de avgjørende ideene. Det var han som satte frispark i mål og så videre. Vi visste alle hvor vanskelig det ville bli å erstatte ham. Man vil virkelig ikke miste verdensklassespillere som ham.’ Etter å ha gransket laget vel og lenge kom de likevel frem til at det var mulig å veie opp for tapet. ’Etter en seks måneder lang prosess regnet vi oss frem til at vi var gode nok til å være stabile og lykkes godt uten de unike evnene hans’, sier Krawietz. Gordon, Klopp og Edwards var enige om å tyne mest mulig penger ut av Barca, og summen nærmet seg 142 millioner pund med tillegg. Pengene skulle de bruke på å oppgradere forsvaret – midtstopper Virgil van Dijk hadde omsider kommet mot rekordbeløpet 75 millioner pund, målvakten Alisson Becker (Roma) skulle komme etter til sommeren for 65 millioner pund – men det kom ikke til å stå noen ny Coutinho på handlelisten. Isteden skulle Sadio Mané fylle tomrommet på venstre flanke, med en tredje sentral midtbanespiller bak seg som beskyttelse. Det tok ikke lang tid før det ble tydelig at summen av disse personalendringene og taktiske justeringene var at Liverpool lå bedre an enn før Coutinho takket for seg. Laget ble både mer robust bak og mer eksplosivt i front, i stand til å foreta oppbygging via sidebackene på flanken eller raskt kombinasjonsspill.»

På innsiden var ingen overrasket over bruddet med Željko Buvač

En annen meget omtalt sak var da Klopp skilte lag med sin assistent gjennom 17 år. Boken forteller om en trener som gikk mer og mer inn i seg selv og ikke lenger bidro positivt i gruppen. Da måtte Klopp til slutt gjøre grep:

«Da det syttenårige samarbeidet på trenerbenken fikk en så brå slutt, utløste det en bølge av ville spekulasjoner om nøyaktig hva det plutselige bruddet kom av. Men de som befant seg på innsiden av LFC, var ikke overrasket. De hadde lagt merke til at bosnieren som var så kjent for å være tilbaketrukket, hadde gått fra enstavelsesord til nullstavelsesord de siste månedene. De hadde mistanke om at Buvac ikke hadde likt at den fjerde assistenttreneren Pepijn Lijnders hadde blitt en nøkkelperson i staben. Den omgjengelige og energiske nederlenderen var godt likt blant spillerne, og Klopp hadde hørt stadig mer på ham før han gikk over til å trene Nijmegen i Eredivisie i januar 2018. Buvac var imidlertid ikke blitt i noe bedre humør av at Lijnders dro tilbake til hjemlandet, og for en gangs skyld kom det ingen forsoning. Forholdet mellom ham og Klopp hadde forvitret så lenge at de ikke lenger klarte å samarbeide. Det er kanskje avslørende at Lijnders raskt kom tilbake til Melwood da Klopp tok kontakt noen uker senere.»

Barcelona-kampen på Anfield

En av de mest dramatiske kampene Liverpool har spilt på Anfield var 4–0-kampen mot Barcelona. Oppladningen til kamp var alt annet enn perfekt med 0–3 i kofferten fra Nou Camp og Salah og Firmino ute. Mot slutten av første omgang ble det også klart at kaptein Jordan Henderson hadde fått en smell. Kunne virkelig Liverpool lykkes?

«Jordan Henderson har fått en stygg smell i kneet. I pausen setter LFCs medisinske personell ham på en ergometersykkel. Hvis han slutter å bevege seg, vil hevelsen få leddet til å stivne. Idet Henderson spretter av sykkelen for å gå ut til andre omgang, kommer en av de yngre spillerne forbi, lar blikket gli over ham fra topp til tå og foreslår at han skal gå av banen. Kapteinen rister på hodet. ’Det er bare smerte’, sier han. ’Da skjønte jeg at dette kunne lykkes’, sier Klopp siden.»

Etter den vanvittige kampen oppsummerte Klopp klubben på denne måten:

«’Den er et stort hjerte’, sa Klopp. ’I kveld hamret det som besatt. Man kunne høre det og sikkert kjenne det over hele verden. Jeg er så glad for at vi kunne gi folk denne opplevelsen, og jeg er veldig glad for å ha fått en ny sjanse til å gjøre ting riktig fra vårt perspektiv’.»

Fra en anonym tilværelse til øverste nivå

Det er helt tydelig at samspillet mellom manager og spillere er svært viktig for at Klopp-fotballen skal fungere. Det er også helt tydelig at spillerne elsker sin manager og stoler blindt på ham. Slik oppsummerte Henderson Klopps betydning etter Champions League-finalen:

«Bare i tilfelle det fortsatt var noen på Metropolitano som ikke hadde skjønt hvordan og hvorfor Liverpool hadde kommet så langt, oppsummerte Henderson det en siste gang der han sto igjen som sistemann i intervjusonen. Å komme seg opp fra den anonyme tilværelsen midt på tabellen til aller øverste nivå i europeisk fotball ’ville ha vært umulig uten manageren og den utrolige stemningen han har skapt’, sa han. ’Vi er veldig glad i ham, alle sammen, som dere kunne se i dag’.»

Har du innspill til journalisten?
[email protected]