Målscorere i ligaenKampen om scoringspallen

Han har vært noe av en sensasjon etter overgangen fra Wolverhampton, Diogo Jota. Han punkterte kampen mot Arsenal på Anfield da han satte inn et sent 3–1-mål etter å ha kommet inn som innbytter til sin første ligakamp for Liverpool. En snau måned senere satte han inn seiersmålet mot Sheffield United da de røde snudde 0–1 til 2–1 foran et tomt The Kop. Det samme var tilfelle mot West Ham en uke senere, før Jota også bidro i målprotokollen i den utmerkede 3–0-kampen mot Leicester, og i tillegg gjorde åpningsmålet da Brighton greide å utligne på overtid på sitt eget stadion.

Aller mest bemerket gjorde han seg kanskje borte mot Atalanta i Champions League, med et hattrick. Med ett er Liverpools supertrio på topp blitt til en kvartett, og kanskje kan vi etter sesongen snakke om «Gullfireren» slik det ble gjort om kajakkfireren som vant Norges eneste gullmedalje i sommer OL i Mexico i 1968?

I de tre foregående sesongene har Mohamed Salah, Sadio Mané og Roberto Firmino bekledd «pallen» som nr. 1, 2 og 3 på Liverpools scoringsliste i Premier League. Nå har det kommet inn en spiller i portugisiske Diogo Jota som kan gå inn og være vikar på alle de tre plassene, eller være utfordrer for en startoppstilling. Kanskje kan han også være en utfordrer til topp tre blant de helrøde målscorerne, og da først og fremst til Roberto Firmino som i hovedsak har spilt en rolle som en ytterst lojal og arbeidsvillig lagspiller, og hvor Salah og Mané har sikret seg trofeene som medfølger en toppscorer.

Med det utgangspunktet har vi sett nærmere på «bronsevinneren» når det er snakk om antall ligascoringer i en sesong på Anfield.

LYNVING OG SKUDD FRA MIDTBANEN

De var prototypen på et angrepspar. Svære og bredskuldrede John Toshack, i spann med lille og kvikke Kevin Keegan. Det preget toppscorerlisten til Liverpool på første halvdel av 70-tallet. Med seg i angrepet hadde de venstrevingen Steve Heighway, som med stor fart og høye kneløft ville ha ligget godt an på det som måtte ha vært av lister for målgivende. Etter hvert plasserte også Bob Paisley den kommende juniorsjefen i LFC mer inn i midten, og Heighway har fire «tredjeplasser» på vår oversikt over topp tre for Liverpools målscorere i ligaen de siste 50 sesongene.

Den neste duoen var Kenny Dalglish og David Johnson, og så et enda mer klassisk par i Dalglish og tidenes målscorer i helrødt, Ian Rush. I et mer tradisjonelt 4-4-2 ble disse gjerne best assistert av en midtbanespiller i jobben med å sende ballen i nettet. Terry McDermott med sine lange og godt timede løp, den omskolerte spissen Ray Kennedy med sine skudd og headinger og i noe mindre grad fra de hardtskytende Graeme Souness og Jimmy Case. De var alle innom scoringspallen.

Et stykke inn på 80-tallet var nok Paul Walsh ment å bli kjøpt inn som en langvarig erstatter for Kenny Dalglish, men med en rekke skadeproblemer greide aldri Walsh helt å ta det store steget. Han ble mer en spiller som var litt ut og inn, og nr. 3 på scoringslista.

BEARDSLEY OG McMANAMAN

Liverpool var veldig gode på andre halvdel av 70-tallet og gjennom hele 80-tallet. I sesongene 1981/82 og 1985/86 var det fire spillere med et tosifret antall ligascoringer, og i begge tilfellene var Ronnie Whelan fjerdemann med sine ti nettkjenninger. Den smarte iren som så ofte stod for avgjørende goaler og senere ble mer et midtbaneanker uten så mange mål i porteføljen.

På 13 sesonger, fra 1978/79 til og med ’90/91, var det åtte år hvor de blant topp tre på scoringstoppen hadde et tosifret antall scoringer eller mer. Fra 1987/88 til ’90/91 skjedde det tre ganger på fire sesonger, og det var ikke tilfeldig med et angrepsvillig lag under Kenny Dalglish som hadde John Aldridge, John Barnes og Peter Beardsley. Aldo som toppscoreren, Barnes som supervingen som også kunne spille sentralt og var sterk på dødballer, mens Beardsley både skapte og scoret og gjerne endte på bronseplassen.

Det ble noe av det samme, med et annet fortegn, da Steve McManaman inn på 90-tallet assistere Fowler og Collymore. Den løpssterke driblefanten som kunne bidra med scoringer, ofte av den spektakulære sorten, men som aldri ville bli en toppscorer. Hans bidrag var imidlertid viktige for Liverpool, ikke minst hvis Robbie Fowler eller Ian Rush ikke hadde målformen inne.

SUPERMANNEN STEVEN GERRARD

Michael Owen var en annen stabil toppscorer, mest i spann med Emile Heskey, i en periode Owen hadde toppscorertittelen i sju år og med seks forskjellige spillere på tredjeplass. Navn som en skadeutsatt og degradert Fowler, frisparkskytter Jamie Redknapp, skuddsterke Patrik Berger, ditto John Arne Riise, dødballekspert Danny Murphy og den kreative skuffelsen Harry Kewell.

Det skulle imidlertid forandre seg. I løpet av de elleve sesongene 2004/05–2014/15 kom Steven Gerrard inn på topp tre hele ti ganger. Kapteinen og boks-til-boks-spilleren med krutt i støvlene og med et stort repertoar av avslutninger. Han kom øverst tre ganger, på andreplass ved to anledninger, og som en nyttig nummer tre i målstatistikken i fem sesonger.

Der kunne en også se navn som Peter Crouch og Dirk Kuyt, spisser som ikke helt lyktes å bli den stabile storscoreren, samt navn som Craig Bellamy og selv Andrij Voronin.

SUPERTRIO MED KLOPP

I 2014/15, sesongen etter at Liverpool hadde snublet på oppløpssiden i kampen om ligagullet, var de tre øverste på listen over målscorere i ligaen Gerrard med ni, Raheem Sterling med sju og Jordan Henderson med seks scoringer. Ganske så tynne greier. I kjølvannet av sølvsesongen hadde en mistet superspissen Luis Suarez og i praksis også Daniel Sturridge med skader, samt at kapteinen Gerrard nå var på hell og valgte å gi seg etter lang og usedvanlig god tjeneste.

Inn kom Jürgen Klopp, og et møysommelig arbeid med å bygge opp et lag i hans navn startet. Inkludert det å ha angrepskraft og scoringer. Det var ikke veldig synlig den første sesongen, hvor tyskeren kom inn i oktober og etter hvert satset mest på cupspill i søken etter deltakelse i Europa.

Roberto Firmino ble toppscorer i det første året hvor Klopp var involvert med Liverpool FC, men bare med ti scoringer. Året etter hadde manageren fått inn Sadio Mané, før Mohamed Salah før 2017/18 fullendte en trio med en dyptliggende spiss i form av Firmino og hurtige og målkåte flankespillere i Mané og Salah.

Mo Salah toppet ikke bare Liverpools scoringslister, med både nasjonale og også noen internasjonale. Etter hvert stadig bedre hjulpet av Sadio Mané. Lojale Roberto Firmino ble bronsemannen, hvor han i sine første fem sesonger bidro med 10, 11, 15, 12 og 9 ligascoringer.

MÅLTØRKE FOR FIRMINO

Det er ikke noe rart Jürgen Klopp er glad i Roberto Firmino. Det er bare å se på scoringstallene over, og så legge til alt det uegoistiske arbeidet han gjør for laget. I tillegg til 57 ligascoringer på sine fem første sesonger i LFC har Bobby også bidratt med 35 målgivende.

Likevel, en kan vanskelig underslå at 2020 er blitt et noe tyngre år for den blide brasilianeren. I dette kalenderåret har han kun bidratt med fem ligascoringer, og det er i skrivende stund blitt to fulltreffere i inneværende Premier League. Det siste for øvrig i to kamper hvor også Diogo Jota har nettet, mot Sheffield United og Leicester.

På de to siste sesongene har Mo Salah og Sadio Mané scoret henholdsvis 41 og 40 mål i Premier League. Det er bare Pierre-Emerick Aubameyang hos Arsenal med 44 og Jamie Vardy hos Leicester med 41 som kan måle seg med det. Derfor er det ikke unaturlig at det snakkes om noe av en duell mellom Roberto Firmino og Diogo Jota om den tredje plassen i angrepet, og dermed trolig også hvem som ligger an til å bli den neste som inntar tredjeplassen på scoringslista.

JOTA SKAPER UTFORDRING

Jota, Liverpools nye nr. 20, banket inn hele ni scoringer på sine 13 første kamper for Liverpool, inkludert fem innhopp. Det var et velplassert skudd i hjørnet mot Arsenal, heading ved bakre stolpe mot Sheffield United, et perfekt samarbeid med Xherdan Shaqiri da han løp igjennom for seiersmålet mot West Ham, heading i fart da han kom først på ballen inne i feltet mot Leicester og en liten dribleserie som åpnet for avslutning på tvers av keeper mot Brighton. Dette i ligaspillet og som er blitt krydret med hattrick mot Atalanta hvor han stakk igjennom og vippet forbi keeper med venstrefoten, avsluttet kontakt med høyra i det korte hjørnet på sin andre touch, før han vant en løpsduell med keeper. En «tap in» fra kort hold mot Midtjylland viste at han kan score slike goaler også.

Tidlig i desember har Salah åtte, Jota fem, Mané fire og Firmino to scoringer for topplaget Liverpool i ligaen. Det er 19 av Liverpools 21 scoringer. Generelt har det vist seg at gjenvinningspresset til Jürgen Klopp best fungerer med 4-3-3, men for eksempel til storoppgjøret mot Manchester City valgte manageren å starte med alle de fire nevnt over. Det betød en halvtime hvor de nærmest kjørte over City, men fikk «bare» uttelling i form av én scoring. Kanskje blir det likevel mer av det senere.

Diogo Jota har vist at han kan bekle alle de tre posisjonene fremme, og score mål fra dem. Roberto Firmino har i så måte fått en ny utfordring, og det kan trigge fram et høyt scoringstall for den som antas å bli nummer tre på scoringslista.