O Captain! My Captain! Henderson 10 år i Liverpool

Denne saken sto først på trykk i Kopite 8 i 2020, da vi feiret Liverpools ligagull. 9. juni var det 10 år siden Henderson kom til klubben, og dermed hentes den fram igjen.

Når Jordan Hendersons shorts sklir opp på hans venstre lår, kommer tegningen av Champions League-trofeet og datoen 01/06/2019 opp. Mens spillerne sang «campione, campione» i Formby Hall 25. juni 2020, pekte Adam Lallana og Andy Robertson på det høyre låret til Henderson. De mente det var på tide med en ny tur til tatoveringssjappa for kapteinen. Premier League-pokalen måtte få lov å titte frem på det andre låret. En tatovering, som for Hendo mer enn noen andre i Liverpools tropp, må være en påminnelse om hvordan nederlag gjør deg sterkere, hvordan det å stå på hver dag gir resultater og hva man kan oppnå om man aldri gir opp.

Men fortsatt er ikke den tatoveringen på plass, ett år seinere. Men nå har Henderson vært i klubben i 10 år! 

Å bli utnevnt til kaptein i Liverpool er en av de største ærene du kan få, men det forplikter. Spesielt når du tar over etter en av klubbens, og byens, desidert største legender. Da er det ikke bare en ære, det kan være både fryktinngytende og en utakknemlig oppgave. Spesielt når den klubben er Liverpool, byen er Liverpool og legenden man tar over for, heter Steven Gerrard.

Det var situasjonen Jordan Henderson befant seg i sommeren 2015. Som visekaptein under Gerrard var presset et helt annet, han hadde lært av den beste og observert ham i aksjon på Melwood, på banen og utenfor banen. Han hadde hatt den beste læremesteren det var mulig å finne, men å ta over for Captain Fantastic var på ingen måte en dans på roser.

Fansen og mediene gjorde det ikke noe enklere for ham heller. Stadig å bli påminnet om at man ikke er som forgjengeren, er ikke lett, selv når man er fra Sunderland og smertelig klar over at man aldri kommer til å oppnå statusen til forgjengeren.

Men så kom året 2019 … og så kom året 2020 …

– Jeg ville se ansiktene til guttene like før jeg løftet trofeet

Er det en måte man stilner kritikere på, om de uttaler seg på pubene rundt stadion eller på TV, så er det ved å levere skinnende gjenstander. Det har Jordan Henderson gjort så ofte i 2019 og 2020 at man knapt husker hvorfor han ble kritisert tidligere.

Det har faktisk blitt så stille at Henderson selv oppsøker kritikk for å motivere seg nå.

– Du vil alltid måtte finne deg i kritikk som fotballspiller om det er før, nå eller i fremtiden. Jeg føler jeg har lært å bruke det på den riktige måten, som en ekstra motivasjon og energi. Så ja, på en måte har det hjulpet meg i karrieren, sa Henderson dagen før sesongens siste hjemmekamp da den største pokalen ble delt ut.

– Gjennom livet og karrieren har folk sagt at jeg ikke var god nok, ikke stor nok, rask nok eller hva som helst. Det har alltid blitt satt spørsmålstegn ved meg. Når man blir eldre bruker man det på en annen måte. Nå ser jeg etter kritikk fordi det gir meg den ekstra motivasjonen til å bevise at folk tar feil. 

Han har løftet de to største trofeene i europeisk fotball, Champions League-trofeet som Gerrard også gjorde i 2005, Premier League-trofeet, som ingen andre Liverpool-kapteiner har fått oppleve å løfte, trofeet fra VM for klubblag, som han også er alene om, og et Supercup-trofé som ren bonus.

Jordan Henderson er den eneste som har fått løfte de tre trofeene for England, Europa og verden. Måten han løfter pokalen på, er allerede blitt legendarisk. Trippingen, få med seg alle i spenningen, og så opp i været som når Simba blir løftet fram av Løvenes Konge så alle skal få se vidunderet.

– Vi hadde spøkt om det i garderoben på forhånd. «Robbo» hadde tullet med å trippe og late som at han løftet trofeet og slike ting. Da tiden kom, følte jeg at jeg ville gjøre det sammen med de andre, og bruke det vi hadde spøkt om med trippingen.

– Jeg ville se ansiktene til guttene like før jeg løftet. Det var veldig spesielt for meg å kunne se guttene heller enn å ha dem bak ryggen. Det ble tatt på sparket, og etter at vi hadde gjort det i Champions League, sørget guttene for at jeg fortsatte å gjøre det i Supercupen og VM for klubblag også, har Henderson sagt om sin signaturløfting.

Nå er han også i en eksklusiv gruppe av Liverpool-kapteiner til å løfte både europacuptrofeet og ligatrofeet. Emlyn Hughes, Phil Thompson og Graeme Souness er de andre som har hatt æren av å løfte de to gjeveste trofeene.

Endelig har han fått den anerkjennelsen han fortjener. Og denne sesongen ble han også kåret til årets spiller av Football Writers Association.

– Jeg tar imot denne prisen på vegne av hele troppen, for uten dem hadde jeg ikke vært i en posisjon til å få prisen. Disse guttene har gjort meg til en bedre spiller, en bedre leder og bedre person, sa Henderson.

Ingen skal tvile på Jordan Henderson igjen – heller ikke Jordan Henderson. Men veien dit har vært lang. «Long and Winding», som Beatles ville ha sunget det.

Trofeene som glapp

I sin debutsesong for Liverpool spilte Jordan Henderson fra start da Liverpool møtte Cardiff i finalen i ligacupen. Han var byttet ut da Martin Skrtel utlignet til 1–1, og måtte se både ekstraomganger og straffespark fra benken – men han fikk sin gullmedalje på første forsøk. Det ble lenge til neste gang, men det manglet ikke på muligheter.

De neste seks sesongene hadde han en hånd på det meste man kan vinne i fotball – men gang etter gang fikk han se det skli ut av grepet sitt.

Tap i FA-cupfinalen i 2012, andreplass i ligaen i 2014, tap i finalene i ligacupen og Europa League i 2016, og i løpet av noen få uker i 2018 ble det tap i Champions League-finalen og i semifinalen i VM. I mai året etter røyk Premier League-tittelen med ett poeng, eller 11 millimeter, mot Manchester City. Skulle det aldri lykkes?

Fikk sparken av å kjøpe Henderson

Henderson er blitt vant med at det blir stilt spørsmål ved ham fra fans, men det har også vært episoder der managere og eiere har hatt liten tro. Slik har det vært siden han kom til Liverpool like før sin 21-årsdag sommeren 2011.

Han hadde bare spilt 79 kamper for Sunderland da han kom til Liverpool som Fenway Sports Groups første store sommersignering. 16 millioner pund pluss klausuler var prisen, noe som var rekord for noen på hans alder. Men én måtte betale prisen for signeringen av Henderson, nemlig mannen som hentet ham til klubben, Liverpools fotballdirektør, Damien Comolli.  

– Dagen jeg ble sparket ble jeg fortalt at kjøpet av Jordan Henderson var en stor tabbe, og at jeg sløste bort penger på ham. Alle har rett til sin egen mening, men jeg mener vi betalte den riktige prisen for ham, sa Comolli til Liverpool Echo i 2016, noe han har gjentatt flere ganger siden.

– Vi så på noe veldig enkelt den gangen. Spilleren som hadde flest nøkkelpasninger og skapte store sjanser i Premier League. Da vi fikk navnene opp på skjermen, sto Jordans navn ut. Han skapte like mange sjanser som Steven Gerrard. Det var da Gerrard var 31 år og spilte for Liverpool, og Jordan, med all mulig respekt, spilte for Sunderland og var 20, sa han til The Athletic i vår.

– Så vi fikk et veldig sterkt signal fra et datasynspunkt, og da begynte vi å se nærmere på speiderrapportene.

Han forteller at Liverpools speider Mel Johnson, som Comolli også jobbet med i Tottenham, var like begeistret for Henderson som han hadde vært for Gareth Bale.

– Jeg hadde noen veldig tøffe forhandlinger med Niall Quinn (Sunderlands styreformann) den gangen. Vi var låst på 15 millioner pund, og Liverpools eiere FSG sa at jeg ikke kunne gå høyere. Til slutt gikk jeg over budsjett og vi fikk en avtale på 16,7 millioner pund. Eierne sa: «Vi sa 15 millioner pund», men jeg sa at jeg følte meg komfortabel med prisen. 

I praksis var Henderson en av de første store signeringene Liverpool gjorde med moneyball-prinsippene klubben den gangen prøvde å innføre med sine nye eiere FSG. I baseball hadde moneyball vært en åpenbaring for klubber med begrensede midler til å kjempe med de rikeste. For Boston Red Sox-eierne, som også eier Liverpool, ga det mening å forsøke å revolusjonere britisk fotball med den samme tankegangen. De ønsket å finne de beste kjøpsobjektene ved hjelp av en statistikkdrevet innkjøpspolitikk, og få god verdi for pengene.

Sommervinduet 2011 var ikke spesielt imponerende, med kjøp av Charlie Adam, Stewart Downing, Alexander Doni, José Enrique, Sebastian Coates og Craig Bellamy. I etterkant er det nok få som er uenig i at Henderson-kjøpet var det beste, men det tok lang tid før alle ble overbevist om det.

Liverpool fikk tak i en spiller som i lengre tid hadde blitt linket til Manchester United. I boken sin skrev Alex Ferguson at han droppet å kjøpe ham på grunn av løpesettet, og faren for fremtidige skader.

Arbeidsmoralen

En av tingene som overbeviste Comolli om å gå over budsjett, var en historie Quinn fortalte underveis i forhandlingene. Den handlet om at Henderson hadde skutt et frispark langt opp på tribunen mot Newcastle, til stor latter blant Newcastle-fansen. Uken etter tok Henderson 300 frispark på trening, og han måtte stoppes for å unngå skade.

– Det fikk meg til å tenke at på toppen av alt Kenny Dalglish og jeg hadde sett, var det et mot og en lyst der til å forbedre seg. Det er ingredienser til en toppspiller. Det var mange tvilere, og det som imponerer meg mest, er personligheten hans. Han har en så sterk vinnerskalle. Måten han tilnærmer seg kampene, konkurranseinstinktet han har.

Henderson ble kjøpt med King Kennys velsignelse, men etterfølgeren var ikke like begeistret i starten. Brendan Rodgers stoppet en handel av Daniel Sturridge i sin første sommer som manager. Han ville heller ha Fulhams Clint Dempsey, og var villig til å bytte bort Jordan Henderson for å få det til. 22-åringen dro hjem og gråt. Han ville ikke dra, og det gjorde han helt klart.

– Nei, jeg vil være her. Jeg vil spille for Liverpool. Jeg skal spille for Liverpool, skal Henderson ha sagt ifølge vennen David Meyler.

– Det var en definerende periode i min karriere. Ikke bare for Liverpool-karrieren, men fotballkarrieren. Det var et tøft øyeblikk, men noe jeg synes hjalp meg når jeg ser tilbake på det nå. Det var tøft der og da, men heldigvis gikk det bra til slutt. All ære til Brendan, han var veldig bra for meg etter det. Han hjalp meg med å vokse som spiller og person. Og jeg modnet under ham, har Henderson selv sagt.

Henderson var også en veldig viktig del av Liverpools midtbane i 2013/14-sesongen, da Liverpool kom så nær å vinne tittelen. Men han gikk glipp av de tre siste kampene av sesongen på grunn av en suspensjon. Den gangen kom de første signalene på noe man har funnet ut til fulle de siste sesongene, at Jordan Henderson er en mann man virkelig ikke vet at man savner før han er borte. Energien på midtbanen var borte.

I overflod av empati

Henderson ble utnevnt til visekaptein av Brendan Rodgers i september 2014. Han dro på seg strikken med «Captain» på den første gangen 29. november, da Gerrard startet på benken mot Stoke. Han bar kapteinsbindet 18 ganger fra start den sesongen, siden Gerrard var mer ut og inn av laget.

– Jeg har alltid hatt det ansvaret med å ta vare på andre mennesker, og jeg tror folk kan se det. Det ga meg mye selvtillit da Rodgers ga meg muligheten til å lede Liverpool, har Hendo uttalt.

Henderson viste sine lederegenskaper allerede fra ung alder, og før han ble kaptein i Liverpool hadde han vært det for Englands U18- og U21-lag. Og det er mange historier fra tidlig av om hvorfor Henderson var en kapteinstype.

– Hvis jeg syntes Jordan var sliten, byttet jeg ham ut, og da så han på meg som om jeg hadde tatt den siste sjokoladebiten fra ham. Han var ikke fornøyd, har Kevin Ball, som var akademitrener i Sunderland, uttalt.

– Det var greit at han kranglet med meg, men med en gang visste han at jobben hans nå var å støtte lagkameratene. Noe Jordan hadde i overflod av, var empati for andre spillere. Og derfor utmerket han seg som leder i ung alder. Å ta ansvar krever enormt mye mot. Han er en som finner løsninger istedenfor en som lager problemer. 

Steve Bruce leder nå Newcastle United, men har også vært innom rivalen. Fra 2009 til 2011 var han sjef for Sunderland, og allerede første dag på jobb var det en unggutt som markerte seg i positiv forstand. 

– Jordan skilte seg ut allerede fra den første dagen jeg jobbet i Sunderland. Det var noe eget ved personligheten hans og holdningen han hadde til jobben som skulle gjøres.

Henderson har selv i periodene der han ikke er blitt hyllet så mye vært kjent som en arbeidshest og en løpskraft på midtbanen. Og den har han også brukt til beste for lagkameratene.

– Jeg husker i pre-season, og vi hadde løpeøkter. Han var i front, deretter slapp han seg ned for å motivere noen i midten av feltet. Innen øvelsen var ferdig, var han helt i front igjen. Det var umulig å ikke bli imponert av det, fortalte Bruce.

Boblet over av følelser

Det er ikke så rart at det boblet over av følelser da Liverpools kaptein Jordan Henderson endelig kunne løfte Champions League-trofeet i Madrid 2019. Mannen som hadde vært så nær, så mange ganger, hadde endelig beviset på at han, Jordan Henderson, kunne lede Liverpool til en stor triumf. Navnet hans kunne inngraveres i Liverpools rike historie. Tvilende var blitt troende også på hans evner, kritikerne som hadde ment han ikke var noen verdig arvtager, hadde stilnet – og fansen sang om «Jooordan, Jooooordan, Jordan Henderson, Henderson, Henderson, Henderson».

Like etter at kamplederen hadde blåst for siste gang i fløyta sto tårene ut av øynene da han Klemte klopp, og de fortsatte å renne da han gikk til sidelinja hvor faren, Brian Henderson, ventet.

– Jeg tror det er det fotball handler om, følelsene, lidenskapen jeg har for fotball, som faren min har hatt igjennom årene. Det han har gått igjennom for at jeg har kommet dit jeg er. Så å se ham så kort tid etter kampslutt var et fantastisk øyeblikk, og et jeg aldri vil glemme. 

– Det hadde bygget seg opp over tid. Real Madrid året før, ligaen den sesongen, Europa League-finalen og tidligere øyeblikk der det har røket i siste liten, har Henderson sagt.

Noe annet som skjedde der og da, var at Jordan Henderson ikke trengte å bære historien til alle suksessfulle tidligere Liverpool-kapteiner på sine skuldre lenger. Han trengte ikke å bevise noe lenger. Da han returnerte til pre-season foran 2019/20-sesongen, så han ut til å ha vokst to meter. Uten presset om at han ikke hadde levert, men med en enorm vilje, tørst og sult til å vinne mer.

– Å få 97 poeng og ikke vinne forrige sesong var vanskelig å takle, men så vant vi Champions League noen uker seinere. På starten av Premier League-sesongen visste vi at vi hadde noe uoppgjort. Dette har vært en fantastisk sesong, og jeg er så takknemlig for at jeg er en del av denne klubben og en del av dette laget som har klart å vinne ligaen etter 30 år.

– Å vinne Premier League har vært drømmen min siden jeg var barn.

Ni måneder og en dag etter triumfen mot Barcelona i semifinalen fødte for øvrig kona Rebecca Burnett en sønn, fra før har de to døtre.

En uegoistisk kaptein

Det vil alltid være en liten kjerne som ikke liker Henderson som spiller, slik er det med alle, men de fleste har nå trykket ham til sitt bryst, og det har vist seg at hans aller beste er godt nok – og at vinnerviljen hans til å løfte trofeene er like sterk som hos de mest hardbarkede på The Kop.

De siste sesongene har Henderson slitt med en hælskade som har preget ham mer enn man har visst. Men når han nå er kvitt den, har han spesielt denne spesielle sesongen vist hvilket nivå han har inne. Og det har vist hvorfor han sammen med David Silva er blitt mest brukt av alle i Premier League fra starten av 2010/11-sesongen til nå. Henderson er hele tiden blitt satt langt mer pris på av de som bestemmer laguttaket, enn av de på tribunen og i presselosjen. Men denne sesongen er han blitt omtalt som kanskje Premier Leagues beste spiller.

Den nåværende Sky-eksperten Carragher understreker at han alltid har beundret kapteinens arbeidsmoral.

– Det jeg liker med Jordan Henderson, og det ligner på mange måter på min karriere, er at det til tider har vært tøft, og flere sier at man ikke er god nok, og det har de også sagt om Henderson. Det viser bare hvilken karakter han er.

– Man kan bruke ord som profesjonell og god karakter, men det er bare ord. Hva betyr det? Det handler om hvordan han trener hver dag, og at folk stilte spørsmål ved at han var kaptein. Jeg pleide å krangle med Jordan hele tiden, og jeg vet hvilken type karakter og personlighet jeg ønsker i klubben min – det er han. Hvem andre kunne ha vært kaptein etter Steven Gerrard? Jeg er utrolig glad på hans vegne, og folk som Jordan har noe spesielt ved seg – man kan aldri avskrive dem. 

– I hans tidlige dager ble han undervurdert i Liverpool, ikke bare av sine egne lags supportere, men også av andre lags supportere. De sa at han ikke var god nok, at «man aldri kan vinne ligaen med Jordan Henderson», og han ble alltid urettferdig sammenlignet med Steven Gerrard. 

Henderson har selv fortalt om en samtale med Klopp forrige sesong, da han ønsket å spille i en rolle lenger fremme på banen. Og Henderson kom virkelig til rette i en mer fremskutt rolle. Men etter at Fabinho ble skadet i november, gikk han inn i den dype rollen på midtbanen igjen, og var fantastisk også der. Hans plass på midtbanen ble mye diskutert for noen få sesonger siden, men nå er den nærmest udiskutabel.

Hans gode venn Adam Lallana mener Henderson nå endelig får den anerkjennelsen han fortjener.

– Jeg tror ikke jeg har sett ham spille på så jevnt bra nivå som dette tidligere i karrieren. Han er en uegoistisk kaptein, og høster nå belønningen ved å løfte alle trofeene, og han ønsker ikke å stoppe med det. Han spiller i en sekserrolle, som en åtter, han ofrer seg selv mye for laget, har Lallana uttalt.

Det støtter Andy Robertson fullt ut: – For meg har Hendo vært i en annen klasse denne sesongen. Han har vært en av, om ikke vår aller beste spiller denne sesongen. De siste årene har ikke Hendo alltid fått den anerkjennelsen han fortjener, men når du spiller med ham, trener med ham og ser hvordan han oppfører seg utenfor banen, så er det en sann glede at han er min og alles kaptein.

Og vår alles kaptein fikk også til slutt trofeet vi alle så desperat har lengtet etter i 30 år. Alle Liverpool-spillere og -trenere så Chelsea slå Manchester City 2–1 i kampen som definitivt sikret ligamesterskapet sju runder før slutt.

– Det var utrolig. Da vi vant Champions League var vi ute på banen, og det var sterke følelser. Det var en helt annen opplevelse å se denne kampen på TV. Da sluttsignalet lød, var vi der sammen alle sammen, staben og alle sammen, og det var helt utrolig. Et nytt øyeblikk i våre liv som vi aldri vil glemme, sa Henderson.

Og etter at Premier League-trofeet var i boks, la Steven Gerrard selv ut denne hyllesten til arvtageren på sin Instagram-konto:

«Kunne ikke gitt det videre til en bedre person. Stolt av deg.»