Overganger etter ligagullMyten om at Liverpool alltid forsterket gullposisjon

«You should strengthen while you are at the top», du bør forsterke lag og tropp ytterligere i mesterposisjon. Det synes å være en uskreven regel. Følelsen er at det er noe Liverpool alltid har gjort, at selv med et vinnerlag har de hentet nytt blod.

Vi vil hevde at fasiten ikke helt stemmer med kladden. Det er andre faktorer som har spilt større roller når de røde har hentet nye stjerner til Anfield. Det var kritiske røster til at Jürgen Klopp ikke hentet inn noen etablerte spillere før forrige sesong, som regjerende mestere i Champions League og som utfordrer til en ligatittel som de mistet med ett poeng. Situasjonen har imidlertid vært tilsvarende tidligere i den en kan kalle storhetstiden til Liverpool.

SAMME LAGET SOM I FJOR

Nyinnkjøpte Ian St. John og Ron Yeats, samt toppscoreren Roger Hunt, var katalysatorene da Liverpool kom tilbake til øverste divisjon tilbake i 1962. Manager Bill Shankly hentet ytterligere profiler som den elegante skotten Willie Stevenson og driblefanten Peter Thompson før de røde allerede i det andre året tilbake i toppen gikk bort og vant daværende engelsk 1. divisjon.

I 1966, ytterligere to år senere, vant Liverpool FC igjen. Ni av de elleve spillerne med flest kamper i 1963/64 var også på det laget som ble benyttet mest i 1965/66. I tillegg var de lokalene ungguttene Tommy Smith og Chris Lawler kommet inn. Ingen nye var kjøpt til startelleveren.  

Nærmest var «superreserven» Geoff Strong, som kunne benyttes på flere plasser. I 1965/66 ble det for første gang lov til å bruke en innbytter i engelske ligakamper, men Strong var bare innpå med nr. 12 én gang, og Liverpool benyttet bare muligheten til å sette inn en reserve i tre av 42 ligakamper.

Laget som dominerte engelsk fotball på midten av 60-tallet, fikk med få unntak tillit også resten av det tiåret, før Bill Shankly rundt 1970 erkjente at en rekke av hans stjerner måtte skiftes ut. Da de med en liverbird igjen var på toppen av tabellen, i sesongen 1972/73, var det bare Smith, Lawler og Ian Callaghan igjen av den tidligere mestergarden. Nye stjerner som Keegan, Clemence, Hughes, Toshack og Heighway hadde inntatt arenaen hvor store John Toshack, toppscoreren til Cardiff i 2. divisjon, var det eneste virkelige profilerte kjøpet av det nevnte femkløveret.

Peter Cormack var en annen som ble kjøpt inn før gullsesongen i 72/73, og som ble en viktig spiller da han blant annet scoret én gang og hadde en assist da Liverpool beseiret Leeds 2–0 foran The Kop mot slutten av sesongen. Som mestere ble Peter Spiring, Jimmy Case og Alan Waddle hentet sommeren etter. Spiring den dyreste for £60.000 fra Bristol City, og som aldri spilte en offisiell førstelagskamp for de røde. Alan Waddle huskes nok av noen for et seiersmål mot Everton, mens elektrikerlærlingen Jimmy Case kom fra semiprofesjonelle South Liverpool.

DALGLISH FOR KEEGAN

Shankly hadde bygget opp et nytt lag, ved å få fram egne spillere, hente spillere fra små klubber og utvikle dem, og ved noen tilfeller også skrive ut store sjekker. Når han hadde skapt en ellever, ga han sine spillere stor tillit.

Bob Paisley overtok dermed et sterkt lag i 1974, og da den mangeårige tjeneren på Anfield i sin andre sesong som manager sikret ligatittelen, var det i hovedsak med spillerne til Shanks. Den stillfarne mannen vokst opp i nordøst signerte riktignok Phil Neal, Terry McDermott og Joey Jones, men det var bare Neal som var fast på laget i 1975/76. En sesong hvor Jimmy Case for øvrig begynte å etablere seg.

I den første sommeren som ligamester hentet Liverpool og Paisley inn David Johnson fra Ipswich for ganske betydningsfulle £200.000 den gangen. En av ligaens beste spisser og en som hadde debutert for England. Man kan kanskje hevde at Liverpool da styrket mens de var på toppen, men John Toshack begynte å bli skadeplaget og Steve Heighway begynte også å nærme seg de 30 år, noe som da ble ansett som en høy alder for en angriper.

I 1976/77 hadde Liverpool spillere som Keegan (38 ligakamper), Heighway (39), Johnson (26), Toshack (22) og Fairclough (20) å velge mellom, og det ble et nytt ligagull. Da oppstod imidlertid hva man må kalle et uvanlig problem. Skjønt, det hadde vært klart et år at Kevin Keegan ønsket å forlate klubben for å spille på Kontinentet. Lagets superstjerne.

Paisley hadde fortsatt spillere å velge mellom, men ingen av dem kunne overta for nr. 7 Kevin Keegan. Liverpool FC gikk for det beste, og betalte £440.000 for Kenny Dalglish fra Celtic. Et første signal på at dersom en virkelig nøkkelspiller forsvant, da ville man gjøre det man kunne for å tette det hullet. Det i en ny tid da utenlandske klubber kunne lokke med mer penger.

BESKJEDNE TITTELKJØP

I kjølvannet av Dalglish hadde Liverpool nærmest ubemerket også sikret seg en ung midtstopper ved navn Alan Hansen. I januar 1978 kom også Graeme Souness for £352.000, og en skotsk supertrio var på plass.

De vant ikke ligaen i 1977/78, men tok hjem Serievinnercupen. Bob Paisley kjøpte en ny venstreback i Alan Kennedy før Dalglish & Co. blåste unna all ligamotstand i 1978/79 og presterte en av tidenes beste sesonger.

Liverpool var definitivt på toppen, men sommerens handel var Frank McGarvey fra St. Mirren for £300.000 og Avi Cohen fra Maccabi i Israel for £200.000.

McGarvey hadde scoret bra med mål i skotsk toppdivisjon, men var sjanseløs til å bryte opp Liverpools daværende spisspar Kenny Dalglish og David Johnson, og reiste snart tilbake over grensen uten å ha spilt en kamp på Anfield.

Cohen var en talentfull og allsidig spiller, overraskende kjøpt fra israelsk fotball, men greide heller aldri helt å etablere seg. Det må også nevnes at Liverpool signerte en unggutt fra Dublin i september 1979. Et tilsynelatende vanlig kjøp av en lovende unggutt for en beskjeden penge, men Ronnie Whelan skulle få 14 sesonger hvor han var involvert med førstelaget.

Sommerens kjøp etter nytt mesterskap i 1979/80 var Ian Rush og Richard Money. De ble presentert sammen, uten noen store fakter. Den lovende spissen Rush kostet riktignok £300.000 fra Chester, mens allsidige Money krevde en sjekk på £50.000 til Fulham.

SIGNERINGER OG UNGGUTTER

Det var nesten blitt en sjeldenhet, men Liverpool vant ikke 1. divisjon i 1980/81, hvor de slet med mange skader og nærmest fikk lappet sammen spillerne slik at de kunne prioritere triumfer i ligacupen og ikke minst Serievinnercupen med finaleseier 1–0 mot Real Madrid i Paris. I ligaen ble det en 5. plass, og Bob Paisley vil ha erkjent for seg selv at nytt blod var nødvendig.

Da de ikke var mestere, bestemte dermed Paisley seg for å skape sitt nye lag. Ufrivillig måtte han se Ray Clemence gå til Tottenham, men Bruce Grobbelaar ble hentet. Craig Johnston var også blitt hentet inn fra Middlesbrough, mens en sterk spiller som Mark Lawrenson kom fra Brighton for £900.000. I tillegg satte Bob Paisley inn ungguttene Ronnie Whelan og Ian Rush, og han lot snart Graeme Souness overta kapteinsjobben til Phil Thompson. Etablerte spillere som Case, Ray Kennedy, Johnson og McDermott var snart historie.

En sterk innspurt sørget for ny triumf i 1981/82, med et nytt etablert lag. Sommerens handletur var igjen beskjeden. David Hodgson for £450.000 fra Middlesbrough var det profilerte kjøpet, mens den robuste midtstopperen John McGregor kom fra skotsk fotball, og Bob Wardle ble hentet inn som ny reservekeeper.

Hodgson greide aldri å utkonkurrere Dalglish og Rush på topp for Liverpool, og det samme skjedde den neste sommeren da Michael Robinson ble signert fra Brighton. Daglig leder Peter Robinson sa senere at dette var kjøp som kunne holde de etablerte fortsatt på tå hev, men også fordi det var gunstig for et Liverpool Football Club med overskudd å bruke de pengene man hadde tjent til å investere i spillerstallen heller enn å gi pengene til skattefuten.

Måtte erstatte Souness

Jim Beglin ble en god venstreback for Liverpool, men var et beskjedent kjøpt da han ble hentet fra Irland sent i den siste sesongen til Bob Paisley i 1982/83. Sommerens kjøp etter nok en tittelsesong ble godskrevet hans etterfølger Joe Fagan.

Michael Robinson er nevnt. Gary Gillespie var også en ganske profilert signering fra Coventry, og noe overraskende siden Liverpool hadde Hansen og Lawrenson, og også McGregor. Skadeproblemer ble imidlertid ikke noe sjeldent begrep for både Hansen, McGregor og Gillespie, slik at det skulle vise seg å bli en nyttig investering.

Manager Joe Fagan styrte Liverpool inn til trippeltriumf i 1983/84, men fikk et problem da Graeme Souness ga uttrykk for at han ønsket seg videre spill i lukrative Serie A i Italia. I realiteten brukte «smoking Joe» over £1M på tre spillere for å erstatte Soey, uten helt å lykkes.

Etablerte og scoringsfarlige John Wark kom fra Ipswich, nokså ukjente Jan Mølby kom fra Ajax, og et stykke ut i sesongen ble hardtarbeidende Kevin MacDonald hentet fra Leicester. I tillegg bladde klubben opp £700.000 for den lovende angriperen Paul Walsh.

Ligamester Liverpool brukte penger, mer enn de £650.000 man fikk for Souness, men det handlet ikke bare om å styrke da de var på topp, de hadde også til hensikt å erstatte sin kaptein. Walsh var nok ment som en fremtidig ny 7-er etter 33-årige Kenny Dalglish.

RUSHIE UT OG TILBAKE

Nå skulle ikke minst Jan Mølby gi Liverpool god valuta for utlagte transferbeløp senere, men en kan hevde at typen Graeme Souness ble erstattet best da Kenny Dalglish som spillende manager i 1985 gjorde sitt første kjøp ved å betale £350.000 for Steve McMahon.

Liverpool, en veldrillet seiersmaskin på 80-tallet, vant The Double i den første sesongen med Kenny i managerstolen, uten at skotten slo på stortromma angående transfers før neste sesong. Barry Venison, Steve Staunton og Alan Irvine kom inn, for et samlet utlegg på om lag £300.000.

Igjen skulle en mye omtalt exit være den avgjørende faktor for at handlevirksomheten virkelig ble trigget på Merseyside. Toppscorer Ian Rush gikk til Juventus i et rekordsalg for drøyt £3,2M, etter 1986/87-sesongen hvor Liverpool ikke vant ligaen. De pengene og mer til ble brukt til å skape Dalglish sitt eget og meget offensivt sterke lag med Barnes, Beardsley, Aldridge og Houghton som nye spillere.

Da Rushie kom tilbake året etter, var det naturlig nok det profilerte kjøpet til tittelvinneren, mens forsvarerne David Burrows og Nick Tanner vil ha en noe mer beskjeden plass i klubbens historie.

STERK TROPP MED NYE KJØP

Neste gang Kenny skulle handle som seriemester ble signeringen Ronny Rosenthal. Israeleren som hadde en sensasjonelt sterk låneperiode mot slutten av sesongen 1989/90 med sju mål på åtte ligakamper. Den hurtige spissen var aldri i nærheten av de tallene senere i helrødt, men en forstår hvorfor Dalglish og Liverpool utnyttet klausulen hvor han kunne sikres permanent for £1M.

I løpet av to-tre dramatiske måneder som endte med at Kenny Dalglish trakk seg som manager, ble ungguttene Don Hutchison og Jamie Redknapp signert, og Jimmy Carter og David Speedie de to siste profilerte kjøpene i den første tiden med King Kenny i sjefrollen.

Når det i sommer er blitt ropt om at Liverpool og Jürgen Klopp må styrke mens de er på topp, må en si at det nødvendigvis ikke følger tidligere «tradisjon» i klubben. Liverpool FC har i hovedsak styrket når det har vært nødvendig, uavhengig av ligaplassering.

Store profiler er det blitt avsatt store midler til å erstatte utenfra. Lag som har vokst seg «gamle» sammen, er blitt til dels ganske brutalt brutt opp, og det har skjedd en rekke forandringer. Ikke unaturlig har det sistnevnte skjedd oftere i sesonger det ikke er blitt vunnet noe.

Det er mulig å hevde at det er blitt gjort et og annet kjøp for å holde spillere på regjerende mesterlag på tå hev, men fra storhetstiden var det nok ganger hvor noen av de store stjernene ikke følte seg veldig truet. Da følte de seg nok minst like truet av resultatene, og at dersom de ikke kom, var også deres plass på laget i fare.

Nye kjøp som Kostas Tsimikas, Thiago Alcantara og Diogo Jota vil i første rekke gjøre troppen til Jürgen Klopp sterkere. Vår nåværende tyske manager styrket ikke spillerstallen i fjor sommer som Champions League-vinner, og det fungerte, slik en kan si det flere ganger fungerte på 70- og 80-tallet.

Tsimikas er et kjøp man antar vil gi Andy Robertson et og annet velfortjent pusterom, men grekeren skal gjøre en usedvanlig god jobb om han greier å tilrive seg en regelmessig plass i den bakre fireren. Thiago er en klassespiller, og det er når dette skrives fortsatt en mulighet for at han i praksis erstatter en Gini Wijnaldum på en mulig overgang til Barcelona. Diogo Jota regnes som et bedre alternativ for Salah, Firmino og Mané framme, og kan også bli en mann for fremtiden.

Slik sett ikke så ulikt tidligere transfersomre med Liverpool som ligamester. Uten at en kan si at det er så veldig viktig å styrke når en er på topp. Historisk sett.

SPILLERKJØP SOMMER/HØST ETTER AT LIVERPOOL ER BLITT LIGAMESTER

Manager – Bill Shankly
1964
Geoff Strong, Arsenal, £40.000

1966
Peter Wall, Wrexham, £6000
Stuart Mason, Wrexham, £20.000

1973
Jimmy Case, South Liverpool, £2000
Alan Waddle, Halifax, £40.000

Manager – Bob Paisley
1976
David Johnson, Ipswich, £200.000

1977
Alan Hansen, Partick Thistle, £100.000
Kenny Dalglish, Celtic, £440.000
Steve Ogrizovic, Chesterfield, £70.000

1979
Frank McGarvey, St. Mirren, £300.000
Avi Cohen, Maccabi Tel Aviv, £200.000
Ronnie Whelan, Home Farm, £35.000

1980
Ian Rush, Chester, £300.000
Richard Money, Fulham, £333.000

1982
John McGregor, Queens Park, gratis
Bob Wardle, Shrewsbury (bytte med Ogrizovic)
David Hodgson, Middlesbrough, £450.000

1983
Jim Beglin, Shamrock Rovers, £45.000

Manager – Joe Fagan
1983
Gary Gillespie, Coventry, £325.000
Bob Bolder, Sheffield Wednesday, £125.000
Michael Robinson, Brighton, £200.000

1984
John Wark, Ipswich, £450.000
Paul Walsh, Luton, £700.000
Jan Mølby, Ajax, £200.000
Kevin MacDonald, Leicester, £400.000

Manager – Kenny Dalglish
1986
Steve McMahon, Aston Villa, £350.000
Mike Hooper, Wrexham, £75.000

1988
Nicky Tanner, Bristol Rovers, £20.000
Ian Rush, Juventus, £2,8M
David Burrows, West Bromwich, £600.000

1990
Ronny Rosenthal, Standard Liege, £1M


Jonny Stokkeland, Official LFC Archives