Scouse VoiceAlt er blitt snudd på hodet! Dette er grunnene

Fire kamper senere og alt er snudd på hodet. En ny lockdown betyr ingen fans på Anfield, og vi er når dette skrives nr. 4 på tabellen, med en mulighet til å være nr. 5 hvis Everton vinner sin hengekamp. EVERTON! Det er ikke slik det var ment å være.

Jeg kan håndtere å være under City, så vidt det er, men å være nedenfor Leicester er vanskelig å forstå og enda mer akseptere. Men hvis vi havner bak Everton, da er jeg redd at min hjerne bare vil slutte å fungere. Gapet mellom oss og dem forrige sesong var 50 poeng! Nå skal jeg ikke påstå at vi hvert år er 50 poeng bedre enn Everton. Vi er imidlertid 30 poeng bedre, eller burde være det.

Hvordan er det blitt slik? Det er en rekke faktorer, noen av større betydning enn andre. De har imidlertid alle spilt en rolle i hvorfor vi nå har havnet i denne uventede og problematiske situasjonen. Klopp har forandret ordlyden fra at «vi skal ikke forsvare tittelen, vi skal angripe den», til å snakke om at nå er prioriteringen å komme inn blant de fire beste og alt annet er en bonus.

Jeg er rystet og vet ikke helt hva jeg skal tro. Det er så mye som har gått galt denne sesongen, hvor mye av det er helt utenfor vår kontroll. Noe har vi imidlertid også påført oss selv. La oss se på det som har bidratt til at vi er der vi er.

Å MISTE VAN DIJK OG THIAGO

Jeg vil aldri komme over dette. Uansett hva vi kommer til å oppnå i år eller årene fremover, sinnet og følelsen av urettferdighet som jeg opplevde etter den dagen på Goodison, vil aldri forlate meg.

Det plager meg enormt at ingen synes å bry seg om det. Det er mennesker som skulle ha mistet jobben sin etter det. Vi mistet Virgil for hele sesongen etter et overfall som er den verste siden Harald Schumacher nesten drepte Patrick Battiston tilbake på 80-tallet. Jeg tror ikke det var noe ondskap i hva Pickford gjorde, og unnskyldningen etterpå var sikkert rimelig oppriktig, men det er bare noe med ham mentalt som er feil. Han er uvøren, impulsiv og bare helt ute av kontroll med det meste han gjør. Han gjorde nesten det samme mot Dele Alli forrige sesong, og jeg garanterer at han vil skade flere, fordi han har en spillestil som er farlig.

Å miste van Dijk var en katastrofe. Det at Pickford unngikk noen form for straff, strødde ekstra salt i såret.

Siden mistet vi Thiago for tre måneder etter en skandaløs «takling» av Richarlison. Forskjellen på de to hendelsene var at den ene var klønete og den andre var feig og med hensikt. Pickford gikk bort og ga van Dijk en unnskyldning, mens Richarlison prøvde å late som at han var skadet for å slippe straff. Da han fikk sitt røde kort, bare haltet han av banen uten å si noe til Thiago. Det er ingen spiller i fotball jeg avskyr mer enn Richarlison, og slik følte jeg det selv før han kvestet Thiago.

Innflytelsen som den ettermiddagen på «the Pit» fikk for oss og vår sesong, har vært enorm. Det er ikke bare at vi mistet to av våre stjernespillere (og ble frastjålet to poeng), inkludert den beste midtstopperen i verden, men de kompensasjoner som vi har måttet gjøre, har kostet oss minst like mye.

Vi mistet verdens beste midtstopper, men vi mistet også verdens beste midtbaneanker, siden Fabinho måtte flyttes ned i forsvaret. Han gjør litt av en jobb der, men sluttresultatet er likevel at vi nå er blitt svakere i to posisjoner. Det faktum at vi i tillegg også mistet Joe Gomez og at musklene til Joël Matip er lagd av gamle gummistrikker, har fremprovosert at Hendo også har havnet i den bakre fireren.

Slik sett er fire posisjoner blitt svekket og har gjort at sentrallinjen til ligamesterne nærmest er revet ut.

SKADEN TIL JOTA

Dette er noe annet som plager meg mye, men på en annen måte enn med van Dijk. Dette gjør meg ikke sint, bare skuffet. Da mener jeg ikke fordi Diogo Jota er skadet, men avgjørelsen som gjorde det mulig. Skadene til van Dijk og Gomez var uheldige og utenfor kontrollen til Jürgen Klopp, skaden til Jota var ikke det.

Kampen i Midtjylland var den siste i Champions League-kvalifiseringen og betød ingen ting for noen av lagene angående kvalifisering. Likevel startet flere viktige spillere for oss. Inkludert Mo Salah, som du kunne hevde behøvde spilletid etter å ha vært ute med korona, mens Trent Alexander-Arnold var en annen som manglet kamper.

Det var imidlertid ikke nødvendig å ha Diogo Jota ute på banen, og la oss heller ikke glemme at Fabinho spilte 45 minutter. Bare tenk hvis Fabinho hadde blitt skadet heller enn Jota? Den spilleren vi ganske enkelt ikke har råd til å miste nå, er Fabinho.

Danskene hadde et fysisk lag og var robuste mot oss på Anfield, slik at det syntes å være en risk for at noe slikt kunne skje. Så vidt jeg husker ble Kostas også skadet i den kampen og ble først nylig erklært spilleklar. Det var likevel et forståelig valg, men Jota og Fabinho skulle ikke ha vært i nærheten av den kampen.

Nå er jeg klar over at det også ble benyttet flere førstelagsspillere i cupen mot ungdomslaget til Aston Villa, og det inkluderte igjen Fabinho, men det var lettere for meg å akseptere. For det første var det et større gap mellom kampene slik at det hadde blitt en lang pause for noen spillere om de hadde blitt hvilt, og vi er ikke gode til å håndtere lange pauser. For det andre er akademilaget til Villa noe annet enn FC Midtjylland. De vil ikke være en fysisk trussel, og forskjellen i spillestyrke ville være så stor at det normalt ikke ville være noe annet enn en glorifisert treningsøkt.

Jeg er sikker på at Klopp og hans idrettsvitenskapelige team hadde sine årsaker, men for meg er det et klassisk eksempel på at det tenkes for mye. Noen ganger behøver du bare litt sunn fornuft, og dette var en slik anledning.

Utrolig nok har det at Jota har vært ute påvirket oss mer enn tapet av van Dijk, fordi …

DE TRE PÅ TOPP

Jeg har sagt det en stund, men de er på hell. Tallene lyver ikke. Det de har produsert som en trio, har avtatt betydelig de siste sesongene. Individuelt har de fortsatt sine øyeblikk, bare ikke så mange som vi var blitt vant til. Kollektivt har det imidlertid vært en betydelig svikt sammenlignet med tidligere.

Det er flere mulige årsaker til det. De har spilt en stor mengde med kamper over de tre, fire siste årene og knapt fått hvile ut. Det kan ha påvirket selv om jeg synes ikke det virker slik for Sadio og Mo. De er begge utrolige atleter og synes aldri å være slitne eller nedkjørt. Det kan imidlertid være tilfellet for Bobby. Siden trenerstaben virker tilfreds med å la dem spille nær sagt hele tiden, kan jeg bare anta at de ikke er utbrent. Men hva er det da?

For meg er det to ting som peker seg ut. Motstanderne vet nå hvordan de skal stoppe dem. Skjønt, det vil ikke alltid fungere siden det er umulig helt å nulle ut talentfulle, hurtige og tekniske spillere. Det vil alltid være tid for et briljant øyeblikk, eller du gjør en feil og blir straffet.

Oftere og oftere har vi imidlertid sett at motstanderen har greid å holde vårt angrep i sjakk. Vi er nå forutsigbare i vårt offensive spill, og stadig flere lag synes å kunne håndtere det.

Det er noe som er nesten uunngåelig og det samme skjedde med Man City. City har måttet forandre sitt spill, det handler om å utvikle seg eller dø. Vi har prøvd å gjøre det med Thiago og Jota, men skader har vært en hindring så langt.

Det andre jeg ser er at de tre på topp ligner bare ikke det de var tidligere. De pleide å spille et så naturlig spill, et feiende friskt angrepsspill som var artig å se på. De skapte mål for hverandre, de feiret med hverandre, og alt ble gjort med et smil. De scorer fortsatt mål, men hvor mange av de målene skapes nå av Trent eller Robbo?

Tidligere spilte de nærmest telepatisk, nå spiller de som om de ikke kjenner hverandre. Enten passer de ikke til hverandre, eller så sender de feil pasning, eller på feil tidspunkt.

Og når det skjer, kan du se at det er spenning mellom dem og frustrasjon. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, jeg bare håper at Klopp vet det.

For meg er det en trio som det nå må gjøres noe med. Ikke minst av økonomiske årsaker, da de alle er på omtrent samme alder og du vil ikke få noe for dem hvis man lar dem bli gamle samtidig på laget.

Det må tas en stor avgjørelse til sommeren da minst én bør bli solgt, og jeg er glad for at det ikke er jeg som må ta den.

COVID

Det at vi ikke har noen fans på tribunene, påvirker oss kanskje mer enn noen andre. Kanskje Sheffield United og Palace kan si at de blir tilsvarende påvirket, men det er et faktum at vår stil med høy energi og intens fotball behøver et fullt stadion. Jeg snakker ikke bare om Anfield, selv om spillerne hadde et desperat behov for å ha fansen i ryggen mot United.

Jeg vil likevel si at vi kanskje savner det enda mer på bortebane. Det hjelper til å holde full fokus. Tapet mot Villa ville ikke ha skjedd på en fullsatt arena, for eksempel. Trolig ville vi likevel ha tapt kampen, men ikke sluppet inn sju mål.

Flere av spillerne har hatt korona, og spesielt Trent har ikke vært seg selv siden. Hvem vet i hvilken grad det har påvirket hans form. De fleste spillerne synes å være i stand til bare å riste det av seg uten problemer, men det påvirker ikke alle likt.

For fansen er det forferdelig. Laget behøver oss. De går igjennom en vanskelig periode, og vanligvis får det ut det beste hos fansen og vi er i stand til å hjelpe dem. Nå er de for seg selv. Alt vi kan gjøre er å se det via fjernsyn, og det er ille, for å være ærlig.

Vi vant tittelen, men vi fikk ikke mulighet til å feire den. Og innen fansen er tilbake på Anfield, er det store sjanser for at den er kommet tilbake til Manchester. Det er hardt å svelge når en tenker på hvor lenge vi ventet.

På en eller annen måte må spillerne komme tilbake på sporet og starte å score mål igjen, da ingen lenger vil være i stemning til å feire det som skjedde forrige sesong den dagen fans vil bli tillatt tilbake. Vi behøver noe nytt.

DOMMERAVGJØRELSER

Greit, jeg står for alt jeg har skrevet over, og jeg klandrer heller ikke dommerne for alle våre plager. Vi har selv bidratt betydelig til vår nedtur denne sesongen, men det betyr heller ikke at vi ikke har kommet dårlig ut av det med kamplederne nesten ukentlig.

Jeg beskylder ingen for å ta imot bestikkelser eller at det skal være sendt ut noe skriv eller lignende om at dommere ikke skal gi oss noen som helst, da ingen vil ta deg seriøst hvis du slenger ut slike påstander. Jeg vet ikke hva som skjer og hvorfor vi til stadighet er på feil side av gale avgjørelser, jeg bare vet at det skjer, og det skjer i et stort antall.

Å plukke ut enkelthendelser beviser ingenting. Jeg kunne peke på straffesparket som Welbeck fikk i Brighton, eller de vi ikke fikk i Newcastle etter klare fellinger av Sadio. Alle klubber kan nå peke på slike situasjoner, og om ikke like mange som for oss, så er ikke det mitt poeng.

Mitt poeng er at nesten alle de avgjørelsene du kan føle deg fornærmet over, de er subjektive. Fabinho pådro seg et straffespark mot Sheffield United som var absolutt nonsens. VAR ga den, og Mike Dean sa seg enig i det. VAR ønsket også et straffespark mot Fabinho mot Fulham, og ba dommeren sjekke det. For en gangs skyld ble det avvist av dommeren som var ute på banen, jeg tror det var Andre Marriner. Hvis du hevder at det er en konspirasjon mot oss, ville rivaliserende fans da sikkert ment at i så fall måtte det ha blitt straffe til motstanderen?

Hva skjedde imidlertid etterpå? Det skal jeg fortelle dere, Fulham scoret et mål som aldri skulle ha vært godkjent siden Salah ble dyttet i ryggen ved kanten av straffefeltet. Hvorfor ble ikke Marriner bedt om å se på det? Hadde VAR (Lee Mason) blitt sur fordi Marriner avviste den tidligere straffesituasjonen?

Det største problemet er likevel forskjellsbehandlingen. Du kan til og med hevde at noen av straffene som Man United har fått, «trolig er et straffespark» når du har fått se det fra alle mulige vinkler, men hvorfor synes de å få sjekket alle slike situasjoner og andre ikke får det?

Jeg vil standhaftig hevde at dette ikke er noe paranoid vrøvl fra en frustrert fans hvis lag sliter, men heller at det er fakta. Jeg kan ikke forklare det, jeg vet bare at det har skjedd med oss denne sesongen og at det er noe mistenkelig over det hele.

HVA NÅ?

Jeg forventer ikke at vår dårlige kamprekke vil fortsette, og jeg er sikker på at vi til slutt vil finne tilbake til vinnersporet. Bekymringen er at skaden allerede har skjedd med alle de tullete uavgjorte kampene vi har hatt. Vi kan fortsatt vinne ligaen, men det virker stadig mindre trolig ut fra hvordan vi spiller og hvordan City har greid å gjenoppstå som et lag som sjelden eller aldri slipper inn mål.

Vi kommer ikke til å ende bak Everton, så det er bare et midlertidig irritasjonsmoment. Vi burde ikke ende bak United heller, men med den flyten de har hatt sammenlignet med andre lag, så må det sies å være en klar mulighet for det nå. Det virkelige spørsmålet er likevel om vi er i stand til å ta igjen City.

Vi har bare kommet halvveis inn i sesongen slik at det er plenty av tid til å snu om på ting. Skal det skje, må i så fall angriperne finne tilbake til formen da deres ineffektivitet ødelegger for oss for øyeblikket.

Du kan i verste fall tåle at to av dem ikke er helt skrudd på, men ikke alle tre. Hvis alternativet er å sende innpå Divock, da har du ærlig talt ingen sjanse.

Å kjøpe en midtstopper ville hjelpe oss til å sette sammen en sterkere midtbane, men for meg virker det lite trolig at så skjer. Jeg antar derfor at det eneste vi kan klamre oss til, er at enten finner trioen på topp igjen scoringsstøvlene sine, eller Jota kommer tilbake og setter fyr på det hele slik han gjorde før han fikk sin skade. Alle trodde at tapet av van Dijk kunne være det som ville hindre oss, men den tiden han har vært utenfor sidelinjen kan bety forskjellen på å holde på tittelen eller gi slipp på den.