Scouse VoiceLa oss nyte Klopp og dette laget så lenge vi kan. Det vil ikke vare evig

Scouse Voice er fra siste utgave av The Kopite, som gikk i trykken 17. oktober.

Før sesongen startet, spådde jeg at vi kom til å vinne ligatittelen. Og ut fra det jeg har sett så langt, vil jeg ikke trekke tilbake det. Det ville vært en løgn om jeg ikke begynte å tvile aldri så lite ved pause mot City, men i det store og det hele har det ikke vært mye som skiller de tre beste så langt. Vi har den beste startelleveren, Chelsea kan grave dypest i troppen, mens City er en kombinasjon av begge. En beste ellever veldig nærme i kvalitet til det vi har, og med unntak av en spiss en spillerstall en kan hevde har like stor bredde som Chelsea.

Jeg har utelatt Manchester United fra denne diskusjonen da de har en klovn som manager, og da understrekes det at jeg mener Solskjær og ikke Ronaldo, da jeg har forståelse for den som er litt forvirret over hvem som egentlig er sjefen.  

De tre nevnte er utrolig sterke, og hvis en ser på hva de har prestert de siste årene, kan det være det beste trekløveret i England noen gang. Spesielt City og Liverpool, som med 100 og 98 poeng og 99 og 97 poeng oppnådd i nylige ligasesonger har de fire høyeste poengsummene gjennom tidene. Jeg kan strekke meg til at United bør tas med som et fjerde lag, selv om jeg ikke synes de kan måle seg med de andre totalt sett.

Episk rivalisering

Noen vil hevde at det ikke lover bra for standarden til resten av ligaen, men det kan jeg ikke være enig i. Lagene på nedre halvdel av tabellen er bedre nå enn de noen gang har vært.

Det er klart at et og annet av de lagene som har rykket ned, ville ha slitt også i tidligere perioder. Norwich kan denne sesongen bli et slikt eksempel, men bare se på noen av lagene under midten og på noen av de internasjonale stjernespillerne som de har på sine lag.

Til og med Everton har nåværende landslagsspillere fra Frankrike og Brasil! De hadde ikke en slik kvalitet selv tilbake da de fikk gode resultater.

Nivået til Liverpool og City reflekterer deres kvalitet og ikke standarden på ligaen for øvrig. Det tegnet til å bli en episk rivalisering og kan fortsatt bli det hvis vi følges hele veien igjen denne sesongen, men det at covid kom, forandret alt. Ikke minst økonomisk, hvor klubber som de røde og andre som ikke var det jeg vil kalle kunstig finansierte, ble sterkt rammet av at det ikke kunne være fans på tribunene.

På banen vil jeg si at alt som skjedde forrige sesong, må ses i lyset av at det var en pandemi. Fasiten var likevel at City igjen ble mestere og også kom til finalen i Champions League hvor de ble slått av Chelsea. Sistnevnte ble nesten umiddelbart et lag å regne med igjen etter at de ble kvitt den taperen de hadde som manager og ansatte en som faktisk visste hva han holdt på med. La oss håpe at United aldri lærer den leksen.

Tidenes beste

Det en står igjen med, er at engelske lag nå ser ut til å være på grensen til fullstendig å dominere ute i Europa.

Av de åtte lagene som har spilt i de siste fire finalene i Champions League, har fem av dem vært engelske. Bare PSG og Bayern synes å være i stand til å konkurrere med Englands topp tre nå som de to spanske gigantene har en vanskelig tid.

Igjen utelater jeg United, da de siste sesong røk ut i gruppespillet og tapte finalen i Europa League til Alberto Morenos Villarreal, som fikk den tidligere Liverpool-spilleren til hysterisk å skrike ut live på Instagram: «Get out Man United, get out!!!»

Jeg må innrømme at jeg fortsatt tar en kikk på det klippet fra tid til annen …

Mitt poeng er igjen at topplagene i England aldri har vært bedre. Nå er alt relativt, og engelske klubber dominerte også i europeiske turneringer på 70- og 80-tallet. Fotballen har imidlertid forandret seg mye siden den gangen, og den engelske ligaen inneholder nå de fleste av verdens beste spillere.

Det var ikke tilfellet den gangen, og selv om det var vanskelig å bli mestere også for noen tiår siden, ingen måtte konkurrere med noe i nærheten av et moderne Man City.

Med rikdommen til Abu Dhabi er det nå trolig vanskeligere å vinne ligaen enn noen gang før, noe som bare gjør det enda mer utrolig at Klopp har vært i stand til å bringe oss en tittel, og forhåpentligvis greier han å gjøre det minst en gang til før han er ferdig. I nær sagt alle andre tidsaldre ville han allerede ha gjort det.

Det at Jürgen Klopp sanket 97 poeng viste han hva som kan kreves når det nå kjempes mot klubber som eies av oljestater og som pumper inn vanvittige beløp.

Det at manageren og hans lag i praksis bare trakk på skuldrene og sa «greit, hvis det er slik at 97 poeng ikke er godt nok nå, da må vi gjøre det enda bedre til neste år». Og så faktisk å gå ut og gjøre det, er for meg det største som er oppnådd i klubbens historie.

Kanskje ser vi ikke på det slik så lenge det holder på og vi er en del av det, men når folk ser tilbake på tiden med Klopp, bør det absolutt vurderes på den måten.

Oppblåst marked

Du kan ikke overvurdere hvor vanskelig det er å ta tittelen fra City. Selv Chelsea, som ikke akkurat er i mangel av cash, kan i realiteten ikke gjøre det som City holder på med siden de ikke lenger kan bruke kontoen til Roman Abramovitsj fritt.

De har funnet andre måter å tjene penger på, som kanskje ikke i alle tilfeller er helt legalt, men som likevel virker lettere å svelge enn metoder brukt av City.

Politikken til Chelsea synes å signere så mange talentfulle unggutter som de bare kan, bryte alle mulige slags regler i den forbindelse, og så selge dem med stort overskudd som de igjen kan bruke til å hente slike som Werner, Lukaku etc.

Du kan kritisere Chelsea for det, men de gjør bare det som må til i et marked oppblåst som følge av hva City og PSG gjør. Andre har prøvd å kjempe tå til tå mot oljeklubbene, og det har ikke endt bra for dem, men Chelsea har vært listige.

På fotballspråket har de foretatt seg en rekke tjuvtriks heller enn åpenlyst å sende en albue i fjeset på noen og bli straffet for det.

Real Madrid og Barcelona har alltid vært Europas big spenders og mente tydelig at de hadde en gudegitt rett til å sikre seg verdens beste spillere.

Derfor ble det et stort sjokk for Barcelona da oppkomlingen PSG kom og hentet Neymar. Deres respons var å bruke penger de ikke hadde i et desperat forsøk på fortsatt å være øverst i fotballens næringskjede. Det samme med Real Madrid, selv om det fikk litt mindre katastrofale følger enn for Barca.

Å beholde stjernene

Selv om jeg ikke har noen som helst sympati for situasjonen til Barcelona, er det ikke nødvendigvis bra for oss. La oss ikke glemme, vi var et godt lag som behøvde å komme opp på neste hylle, og det var bare ved å flå Barcelona med Coutinho at vi var i stand til å signere van Dijk, Alisson og Fabinho.

De tre kjøpene tok oss til et nivå vi trolig ikke ville ha vært på uten at vi hadde solgt Coutinho.

Hvis du tar vekk muligheten til å selge spillere til Barca og Madrid med massiv profitt, da gjør det at det blir mer vrient for oss og andre klubber å få inn midler.

På den ene siden er det fint ikke å behøve å bekymre seg over at de skal rappe våre beste spillere, men på den andre siden kan det gi manglende innsprøyting av penger, og det kan være at vi kommer til å få mer av slike scenarioer som det med Gini Wijnaldum og spillere der kontrakten løper ut.

Det er nå et interessant eksempel hvor Mo Salah og klubben ikke synes å nærme seg angående en ny kontrakt.

Tidligere ville hans agent ha visst at det kunne være en fluktrute til de to største i La Liga hvis Liverpool ikke bøyde etter for lønnskravene, men slik er det ikke lenger.

Hvis Mo ikke blir enig om en ny avtale med oss, hvor kan han realistisk reise? Hvis en tenker på å vinne de største pokalene er ikke alternativene mange, og kanskje ikke særlig aktuelt med Real eller Barcelona.

Det jeg frykter er at mer trolig enn at Mo forlater oss for en enorm sum, vil det være at kontrakten hans løper ut og han ender opp i Madrid uten at vi får et øre for ham. Det eneste som er verre enn det, er at han gjør det samme til en engelsk klubb.

Vi har ikke behøvd å bekymre oss for mye om at våre stjerner skal gå til rivalene i England, men hvis den spanske stien ikke lenger er åpen, da kan det forandre seg. Vi mistet Torres til Chelsea og Sterling til City, men i det store og hele har vi ikke lidd slik som for eksempel Arsenal, hvor begge klubbene fra Manchester plukket til seg noe av den beste frukten, og de mistet også Ashley Cole til Chelsea.

Det kan forandre seg etter at Klopp er borte. Det har ikke vært noe å bekymre seg for, men det er en frykt jeg har.

Hypotetisk, hvis Kaide Gordon blir den stjernen vi håper han vil bli, vil han følge ruten til Sterling og forlate skipet til fordel for City hvis vi ikke lenger var en utfordrer til ligatittelen?

Det samme med Harvey Elliott, selv om han har fulgt Liverpool siden han var liten gutt, og jeg er litt mindre bekymret for ham.

Ikke glem at dette er en unggutt som ble fristet av Real Madrid og til og med reiste dit for å ha samtaler. De viste ham rundt i troférommet og da de så at han studerte en signert trøye av Ramos, spurte de om han ønsket å få møte ham. «Nei, jeg liker ikke ham etter det han gjorde mot Mo Salah», svarte Harvey, slik at nei, jeg er ikke så bekymret for ham.

Den perfekte manageren

Det er ikke noe jeg mister mye nattesøvn over, men det er noe som streifer tankene mine fra tid til annen, og oppkjøpet av Newcastle har gitt det enda klarere fokus. Det er hardt nok å konkurrere mot Man City, men se for deg at det var to av dem.

Faktum er at Newcastle kan støtte seg på enda mer Saudi-penger enn de som eier City. Mangelen på å overholde menneskerettighetene er også langt større, noe som er litt av en prestasjon.

Når du ser på de økonomiske fordelene som andre klubber har, er det bemerkelsesverdig hvor bra vi gjør det. Nå er vi ikke fattige, og andre klubber i Premier League vil flire hånlig av at Liverpools supportere klager over at vi har lite penger å handle for. Alt er vel imidlertid relativt?

Slike som Watford og Burnley kan bare drømme om å bruke penger slik vi gjør, men samtidig har vi ikke i nærheten den finansielle slagkraften som de to klubbene i Manchester har.

Nå må det sies at United i det minste har skapt sin rikdom innenfor regelverket, hvor de har gjort seg fortjent til sin rikdom gjennom suksess ute på banen og smarte forretningsavgjørelser over flere tiår.

City har praktisk talt startet en ny utgave av Fantasy Manager, hvor de selv har gitt seg ubegrensede midler å handle for.

Årsaken til at vi kan konkurrere er at vi har verdens beste manager i Jürgen Klopp. Det er hva han er, og selv om han ikke skulle være det, er han uten tvil den perfekte manageren for oss.

Jeg vil gå så langt som å si at han trolig er den eneste manageren der ute som kunne sørge for at vi kan kjempe med City gitt de finansielle restriksjonene han har, sammenlignet med rivalen.

Vi kjemper for å holde våre hoder over vann, mens City og United bare fortsetter å kjøpe seg nye og fancy båter. City synes å kjøpe seg en ny back til £50M hver sommer for å erstatte den bomsen de hentet året før, mens vi har måttet treffe på våre dyre kjøp siden vi bare ikke har råd til feil.

Naby Keita er den eneste dyre handelen som ikke har levert, men heldigvis har betydningen av det blitt satt noe til side ved at Curtis Jones og Harvey Elliott har kommet fram.

City ville bare ha kastet Naby til side og hentet inn enda en spiller for enda mer penger. Vi kan ikke gjøre det, og over lang tid er det her hvor City, og United, har en enorm fordel. De har råd til feil, vi har det ikke.

Vi gjør det godt nå fordi vi generelt sett gjør det meste riktig, takket være Klopp og at han er den beste i bransjen. Den dagen det ikke treffes like godt med signeringene, som en forventer vil skje siden dette ikke er vitenskap, da vil klubber som ikke har ubegrensede midler, få merke det.

Må satse på unge spillere

Hvis du tar vekk Klopp, så kan jeg ikke se hvordan vi kan greie å være en utfordrer, spesielt hvis Newcastle får lov til å gjøre det City har gjort.

Ikke glem at gjennom en sommer hvor alle var blakke etter covid, da betalte City £100M for en spiller de ikke behøvde og var i tillegg klare til å pøse ut ytterligere £100M pluss for Harry Kane hvis Spurs ville ha lyttet til deres tilnærmelser. Å kjempe mot det er nærmest umulig i det lange løp, så du må gjøre det på andre måter.

For oss kan svaret ganske enkelt være utvikling av unge spillere. Uansett hvor mye jeg skulle ha likt å se at vi kjemper om å sikre oss spillere som Mbappé og Haaland når de blir tilgjengelige, det kjennes som en ønskedrøm, spesielt etter covid.

Vi har hatt nok problemer med å beholde våre beste spillere, og det at vi har kjøpt store stjerner med høye lønninger, er noe vi bare har kunnet gjøre etter at vi har foretatt et stort salg. En måte som nå er redusert etter det jeg sa om spanske giganter som er blitt blakke. Hvordan ser vår fremtid dermed ut, hvordan kan vi konkurrere?

Måten vi har gjort det på så langt, er for det meste å signere spillere som var veldig gode, men ennå ikke av verdensklasse, som Sadio, Mo, Fabinho etc. Eller spillere som du kan si var noe under radaren, Robbo og Jota er to, og som blir utviklet til toppspillere.

Vi har hatt stor suksess med det, og vi har i tillegg kunnet få inn to spillere som var i toppsjiktet i Alisson og van Dijk. Det er vanskelig å se for seg at vi skal kunne hente slike spillere i fremtiden, da jakten på dem vil være for stor og andre klubber vil være beredt til å betale mer enn oss.

Når du tenker på det, Thiago er den mest utypiske FSG-signeringen som du kan tenke deg. Klopp må ha arbeidet hardt i korridorene for å overtale dem til å bli med på den.

Det å få inn potensielle toppspillere mens de fortsatt er lovende, er lettere, spesielt dersom du kan overtale dem ved å peke på at flere andre unge spillere har fått sin sjanse til å skinne. Det er en rute vi er nødt til å ta hvis vi fortsatt skal være med. Hvis du kan signere den beste 15- eller 16-åringen i landet hvert år, da vil du spare en formue selv om bare en av tre skulle slå til. Vi har gjort det med Elliott og Gordon, mens vi også prøvde sterkt på Jude Bellingham da han isteden valgte Dortmund.

Liverpools modell

Vi blir fortsatt linket til Bellingham, men den båten reiste trolig da han flyttet til Tyskland. Han vil koste for mye nå, og klubber med dypere lommer enn våre vil være ute etter ham.

Elliott var inne i startoppstillingen foran flere etablerte seniorspillere før sin skade, og ser ut til å kunne ha en stor fremtid med oss. Det samme med Gordon, som er omtrent et år bak Harvey i sin utvikling, men nå er nær ved å være et genuint alternativ for Klopp. Gi ham et år til han kan komme dit hvor Elliott er nå.

De har kostet oss knapper og glansbilder og er en effektiv måte for oss for å kjempe på lik linje med de klubbene som bruker mest penger. Det å produsere eget talent er en annen stor del av det.

Den beste høyrebacken i verden er en lokal gutt som kom opp fra akademiet. Vi har også Curtis, som jeg er overbevist om vil bli verdensklasse. Foreløpig har han bare vist det i glimt, men jeg har talt hans sak i årevis, og han kan bli så god som noen i Premier League innen få år dersom han unngår skader.

Det medfører en større risiko for å mislykkes enn hvis man handler ferdige stjerner, men ved siden av å spare mye penger vil det sørge for at det er lettere å lokke andre talentfulle ungdommer da de ser at de vil få en sjanse hos Liverpool. Du vil ikke få spilletid i City eller United, og Chelsea vil mest trolig låne deg ut til klubber i Belgia og Russland for tre år før de casher inn for deg, og de vil ikke bry seg om hvem de selger til heller.

Dortmund har en lett jobb med å få tak i noen av de beste ungguttene siden de gir dem muligheter til å få spille og vil siden la dem gå når de er klare for neste steg. Leipzig og Salzburg er det samme. Ajax har hatt suksess opp gjennom årene takket være deres ungdomspolitikk, selv om det er noe forskjellig siden de produserer spillere i deres eget akademi før de blir solgt videre. Feilen med denne modellen er at det ender med at spillere til slutt går til rikere klubber.

Liverpools modell behøver ikke å være slik. Forutsatt at vi kjemper om de største trofeene, burde ikke de røde være bekymret over at de skal miste sine beste spillere – og så lenge Klopp er her, tror jeg ikke det vil være et problem.

Som antydet tidligere; når han går, er jeg redd for at vi kan havne litt mer ned i mengden igjen. Hvis så skulle skje, vil du være tilbake til å bli en klubb som er et trappetrinn ned heller enn den øverste hylla for de beste spillerne. Du kan få tak i noen av dem, men du vil slite med å beholde dem.

Kjøpet av Elliott ser ut til å være et mesterstykke. Det er for tidlig å se helt hvor god han kommer til å bli, men det ser utrolig lovende ut. Det samme med Gordon.

Det er ennå veldig tidlig for sistnevnte, men han syntes umiddelbart å føle seg hjemme sammen med førstelaget under pre-season, og han var livlig mot Norwich i ligacupen. De to kan spare oss for mye penger, og det vil være enda bedre hvis vi kan greie å supplere med ytterligere en eller to til.

Hvis Connor Bradley utvikler seg til å være et solid cover for Trent, vil det ikke bare sørge for at vi må betale for å hente inn noen andre, men det betyr at vi har råd til å selge Neco Williams for et brukbart beløp.

Usikker fremtid

Vi har fokusert mye på ungdomsutvikling siden Klopp kom, men forandringen i det økonomiske landskapet gjør at det kan bli enda mer vesentlig framover. Det dreier seg imidlertid om å finne den riktige balansen. Det er lettere å introdusere unge spillere inn på et lag som har Alisson, van Dijk, Matip, Fabinho, Henderson, Salah etc., og du ønsker ikke å måtte stole på for mange ungdommer. Jeg vil si at vi nå har en nærmest perfekt blanding, men det er vanskelig å ha det hele tiden.

Fremtiden ser stadig mer usikker ut for oss (og for hvilken som helst annen klubb som ikke er kontrollert av en oljestat, med unntak av United), slik at jeg ønsker å nyte hvert minutt vi har med Klopp og hans nåværende lag.

Kanskje vil vi aldri bli så gode igjen gitt hvordan fotballen nå selger sin sjel til overgripere av menneskerettighetene som har til hensikt å drive med sportsvasking.

Enn så lenge har vi et lag som kan konkurrere med hvem det skal være og som har en genuin sjanse til å gi oss flere trofeer de nærmeste to eller tre årene, minst. Nyt reisen dette laget gir oss, da slike ting går i sykluser. Og hvis de siste 30 årene har lært oss noe, er det at du vet bare ikke hvor lenge det vil ta før vi blir like gode igjen.

Dette laget har allerede sikret sin arv gjennom å vinne Premier League, Champions League og World Club Championship. Helt ærlig tror jeg imidlertid ikke vi er ferdige med det, og det er derfor jeg har vært så standhaftig angående våre sjanser denne sesongen.

Solen skinner nå, men det vil ikke være slik for evig. Smi mens jernet er varmt.