Billy Liddell- En av de tre største i Liverpools historie

Hvis du var en av dem som reiste regelmessig over til Liverpool på 80-tallet, og i mange tilfeller hadde Kenny Dalglish som ditt idol, vil du trolig mer enn én gang ha møtt han godt voksne supporteren i et hjørne av puben med en bitter. Han ville nikket anerkjennende til King Kenny, og et glimrende rødt lag, men lagt til: «Ingen er like god som det Billy Liddell var.»

Skotten dominerte i Liverpool FC i godt over et tiår etter 2. verdenskrig. Til tross for manglende spill i Europa og øvrige cuper for et lag som flere år var i 2. divisjon, er Billy fortsatt nr. 4 på listen over toppscorere totalt og nr. 12 for de med flest kamper. En toppscorer i klubben i åtte sesonger, til tross for at han i utgangspunktet var en venstreving.

Kontakter i familien

Billy Liddell er en legende i Liverpool Football Club, og vi kunne fortsette lenge om hva han gjorde på Anfield. Siden det på nyåret kommer ut en bok om Billy Liddell, i forbindelse med hva som ville vært hans 100-års-dag, har vi imidlertid valgt å snakke med forfatteren av «LIDDELL AT ONE HUNDRED», med undertittel «A Family Portrait of a Liverpool Ikon».

Peter Kenny Jones vil være 27 år når han får sin bokdebut med sitt portrett av en av de største sønnene i Liverpool, og en undrer kanskje hva som fikk en så ung mann til å skrive om en som var rød helt for rundt 70 år siden?
– Jeg har studert fotballhistorie på universitetet og er fra Liverpool, men min personlige link er at min tante pleide å gå til en skotsk danseskole i Liverpool sammen med søsteren til Billy Liddell. Billy var der for øvrig en del selv også. Jeg har derfor en del kontakter i hans familie, samt at jeg ønsket å skrive en bok etter å ha skrevet en del i magasiner og programmer for LFC. Jeg håper det kan bli flere bøker senere, men jeg synes det kunne være en bra start med mannen som sørget for at min klubb en gang ble kalt «Liddellpool».

Verdenskrigen ødela mye

I våre statistikker kan en se en spiller som ble signert som tenåring rett før krigsårene, som var en av nøkkelspillerne da Liverpool vant ligaen i 1946/47, som var den store stjernen da de røde kom til finale i FA-cupen i 1950 og som utover i 50-årene nærmest bar laget på sine skuldre i det som skulle bli et vanskelig sportslig tiår på sørsiden av Stanley Park.

Hva overrasket deg da du begynte å studere fotballspilleren Billy Liddell nærmere?
– Noe av det første som slo meg var krigsårene og hvor mye Billy da spilte fotball. Det virker nærmest å ha blitt ignorert. Jeg vet at det ikke var offisielle kamper og at folk hadde mye annet å tenke på, men selv om du ser bort fra at Billy Liddell spilte nærmest verden rundt og for en rekke klubber, hvis du bare regner det han spilte for Liverpool, ville han ha vært på 2. plass over scoringer totalt og 4. plass i antall kamper for klubben gjennom tidene. Det gir et bilde av hvor mye 2. verdenskrig tok vekk fra karrieren hans.

Han ble snart en stor profil med den røde trøya?
– Det var mye snakk om Billy da Liverpool kom til finalen i FA-cupen i 1950, mot Arsenal. Liddell var den store stjernen for de fra Merseyside, men han ble sparket nærmest gul og blå og greide ikke å markere seg slik han ønsket på Wembley. Kona hans måtte hjelpe ham med å få på finaledressen etter kampen, men det var aldri noen klager på verken motstander eller dommer fra Billy.

Billy brakte etter hvert hele sin familie ned til Liverpool?
– Det var etter at hans far døde i 1951. Billy var eldst i søskenflokken, og før faren døde hadde han bedt ham om å ta vare på moren, Montgomery. Broren Alistair kom også, sammen med tvillingparet George og Rena. Det var ytterligere to brødre, Campbell og Tom, mens Rena var den eneste jenta av seks og da ble kjent med min tante. Billy innlosjerte dem i sitt hus, mens han kjøpte et nytt et til seg selv, kona Phyllis og deres tvillingpar Malcolm og David, som ble født et par måneder før Liverpool spilte finale mot Arsenal i 1950.

Ettertraktet

Tiden var annerledes, men det er likevel spesielt at en spiller som må ha vært av verdensklasse ble med Liverpool ned i 2. divisjon?

– Jeg tror nok du må legge til grunn at Liverpool hadde gitt Billy Liddell sjansen som en ung mann, og som nesten umiddelbart ble involvert i en krig. Han kom fra svært beskjedne kår i Skottland, sønn av en gruvearbeider som døde ganske tidlig og hvor Billy som spiller hos LFC hadde anledning til å ta seg av sin familie. Jeg tror han følte han stod i stor takknemlighetsgjeld til klubben. I tillegg var han aldri fulltids profesjonell i Liverpool, han ble utdannet som regnskapsfører og arbeidet med det på deltid samtidig som han spilte. Han var tilfreds med tilværelsen i Liverpool, og han ble elsket av fansen på The Kop.

Han må ha vært en ettertraktet spiller?
– Det var interesse fra andre klubber. Det som nok er mest omtalt, er et lukrativt tilbud fra Bogotá i Colombia, som ble gitt til en rekke toppspillere i England, men også fra en stor klubb som Aston Villa. Etter hvert tror jeg klubber bare forstod at han ikke kom til å forlate Liverpool, selv om de var i 2. divisjon.

Det ligger likevel et «tenk om» der, tenk om Bill Shankly hadde kommet ti år tidligere?
– Du må si at Billy Liddell var utrolig uheldig med sin karriere. Da han kom som en ung og meget lovende spiller, begynte det en verdenskrig, og da han la opp var Liverpool på terskelen til å starte en dominans i engelsk fotball. Hvis du snur på det og sier at han hadde blitt født ti, tjue eller tretti år senere, da ville han vært på et topplag både i England og Europa og han hadde vært en verdensstjerne.

Tok bussen til kamp

Billy Liddell tilhørte en tidsalder med nøysomhet, med forankring i familien og ofte kirken?
– Det er utvilsomt riktig. Han var en veldig religiøs mann og umiddelbart ble han aktiv i Court Hey Methodist Church i Huyton. Hans søster går dit den dag i dag. På den tiden spilte de alltid på lørdag, og noen ganger på en onsdag, og i dagens moderne fotball hvor det også spilles på søndager, ville trolig Billy nektet å være med, ifølge hans familie.

– Jeg tror ydmyk er et veldig passende ord for ham. Han skal aldri ha vært opptatt av å snakke om sine bravader på fotballbanen. Han rørte aldri alkohol, han bannet aldri, i det hele tatt må du si han han står tilbake som den nærmest perfekte fotballspiller og den perfekte person.

Det skal være historier om at i et miljø med et ofte «fargerikt» språk var det slik at spillerne i Liverpool ofte holdt bånd på seg hvis Billy Liddell var til stede. Skotten likte ikke banning, og respekten for ham var så stor at hans lagkamerater droppet skjellsordene med sin stjernespiller i nærheten.

Billy Liddell var ikke en type som stakk seg fram privat?
– Hans nærmeste venn innen fotballen var Bob Paisley. For øvrig var han i det store og hele en familiemann som ikke var mye ute blant folk, ei eller hans lagkamerater når de ikke var opptatt med trening eller kamp. Jeg vet at han var i en familie hvor man besøkte hverandre mye, og i slike selskaper kunne han være midtpunktet, og som vil ha vært naturlig da han var den mest kjente og den med mest penger. Det som kanskje overrasket meg mest angående hans privatliv, var at han hadde flere kjendiser som venner, ikke minst komikeren Ken Dodd. Det hendte han var sjåfør for Dodd og fraktet utstyret hans når han hadde show, etc., noe som var overraskende å høre da han i utgangspunktet ga inntrykk av at han helst ville være i bakgrunnen.

Ingen synes å si et vondt ord om ham?
– Jeg har snakket med en rekke spillere, både i Liverpool og andre klubber, og det var ikke mulig å få dem til å si noe negativt om Billy Liddell. Ei heller fra andre mennesker gjennom timevis med samtaler. Det eneste som du kan hevde kom på minussiden, var at en av hans sønner sa at de var blitt såret da faren i sin biografi sa at de aldri ville ha noen mulighet til å hevde seg i fotball.

Det er mange historier om at folk har gått på bussen, og der stod Billy Liddell på vei til trening eller kamp?
– Ja, og ofte var det et kort «hello, Mr. Liddell» fra en som ofte tok den samme bussen, og det var det. På den tiden var det nok en annen holdning til fotballspillere, som ikke var stjerner slik de fremstår i dag, og de fikk stort sett være seg selv og i fred.

Allsidig og råsterk

En kan undre seg hvorfor en slik spiller ikke søkte seg til en klubb som vant mer på 50-tallet, men han syntes å finne tilfredstillelse med hva han oppnådde i Liverpool?

– Billy Liddell kom fra en liten landsby i Skottland. Det at han var den eneste sammen med Stanley Matthews som spilte to ganger for Storbritannia mot «Resten av verden», viser hvor høyt verdsatt han var. Han var en av de med flest landskamper for Skottland i 50-årene, på et tidspunkt da de fleste landskampene var mot naboland. Han spilte ikke europacup for Liverpool, men han reiste mye rundt med klubben likevel. Han vant ligaen og han spilte i en FA-cupfinale, og han hadde en reise hvor det hele startet under svært beskjedne kår til at han ble en legende i Liverpool FC.

En kan bare ane den behandlingen som Billy Liddell vil ha fått av sine motstandere. Etter nedrykket i 1953/54 var han klubbens toppscorer de fire første årene i 2. divisjon, og en kan formelig høre beskjeden fra motstanderens manager om at det var én spiller som hans menn måtte stoppe. Likevel var Liddell sjelden skadet, og i tolv påfølgende sesonger startet han minst 34 ligakamper hvert år.

Billy Liddell høres ut som en supermann?

– Da manager Phil Taylor satte ham ut av laget til en kamp i 1958, var det første gang på 20 år at han var friskmeldt og ikke med på laget. Han trente bare to dager i uka som følge av sitt arbeid som regnskapsfører, han ble aldri hvilt, det er bare helt utrolig. Når jeg drev på med mine undersøkelser om ham, fikk jeg også bare et mer og mer forsterket inntrykk over hvor god han var.

– Han var høy, sterk, rask, kunne bruke begge bein, sterk på hodet, og han spilte i alle posisjoner med unntak av å være keeper. Han var allsidig og råsterk.

En av de beste

Du er en fotballhistoriker, dog uten å ha sett Billy Liddell spille live, men hva er din oppfatning om han som tidenes største spiller i Liverpool FC?

– Det er vanskelig å si. De tre som er nevnt mest, Billy Liddell, Kenny Dalglish og Steven Gerrard, spilte aldri på samme lag. De er forskjellige som mennesker, de spilte i forskjellige posisjoner på banen. Kenny vant nær sagt alt du kunne vinne som spiller, og deretter som manager. Steven var en suveren ener på et lag som ikke vant like mye, og hans historie i LFC er kanskje ikke slutt.

– Det at Billy nevnes i samme åndedrag etter å ha vunnet én tittel, og spilt flere sesonger i 2. divisjon, synes jeg forteller mye om den spilleren han må ha vært. Jeg kan bare bringe videre at av alle de jeg snakket med som hadde sett alle tre spille, så var det enstemmig at Billy Liddell var den største. Jeg ønsker ikke å ha noen kategorisk mening om det, men jeg er av den klare oppfatning at han i høyeste grad fortjener å nevnes i diskusjonen om hvem som var Liverpools beste spiller gjennom alle tider.

Arven

Er det nesten litt ironisk at i den samme uka i 1960 da Billy spilte sin siste kamp, for Liverpools reservelag, fjernet man i England regelen om at det skulle være maksimumslønn for fotballspillere?

– Det er klart at i dag ville Billy Liddell vært en rik mann med de lønningene som er. Han tjente £20 i uka på det nevnte tidspunktet i 1960, og det var topplønn i Liverpool FC, og det var en av årsakene til at Bill Shankly satte 38-åringen på den lista over spillere som ikke ville få ny kontrakt. Du kan si at han igjen var uheldig med timingen i sin fotballkarriere, men han tjente likevel bra etter datidens standard og det hjalp hans familie til å leve et godt liv. Det at han gikk glipp av den lønnsforøkelsen mange av hans etterkommere fikk, tror jeg ikke var noe som opptok ham i det hele tatt.

Er det litt rart at det aldri ble satt opp en statue av ham utenfor Anfield?

– Både ja og nei. Du må si at de to mennene som brakte Liverpool til et høyere nivå, var Bill Shankly og Bob Paisley, og de har fått sine statuer. Billy har en minnestein utenfor stadion, og det er generelt akseptert at han er en av klubbens største spillere. Jeg synes det er stor anerkjennelse for en som dessverre kun vant ett mesterskap, ligaen i 1946/47, og det sier også mye at til tross for at han spilte flere år utenfor 1. divisjon, er ikke hans ettermæle blitt forringet.

Hva vil du si er hans arv i Liverpool FC?
– Billy Liddell var i klubben bare noen måneder etter at Bill Shankly kom. To skotter som farget klubben på hver sin måte. Liverpools første år i 2. divisjon endte med en plass midt på tabellen, men enten han var lagets nr. 11 eller lagets nr. 9 scoret Liddell 30 ligamål den sesongen. Det ga laget en plattform til å kjempe om opprykk de neste sesongene, og vise at det var et potensial ikke minst med en rutinert stjerne som Billy Liddell.

– Bill Shankly lot seg lokke av det potensialet. En kan hevde at det var Billy Liddell som holdt klubben og laget varmt, som ikke ga opp, og som leverte det slik at Shankly kunne fortsette å bringe Liverpool Football Club tilbake der de hørte hjemme.

– For meg er det arven etter Billy Liddell.

Billy Liddell

Fullt navn: William Beveridge Liddell

Født: 10. januar 1922 i Main Street, Townhill, Dunfermline

Død: 3. juli 2001 i Mossley Manor Nursing Home, North Mossley Hill Road, Liverpool

Posisjon: Venstre ving og spiss

Klubber:

Kingseat Juvenils

Blairhill Colliery (prøve)

Hearts of Beath (prøve)

Lochgelly Violet

Partick Thistle (prøve)

Liverpool (amatør reg. 23/7 1938, proff. 17/4 1939, reg. 18/4 1939, til 1961)

Gjestespill for Chelsea, Cambridge Town, Hearts, Toronto Scottish, Dunfermline og Linfield under 2. verdenskrig.

Liverpool

Ligamester 1946/47

FA-cupfinalist 1950

Lancashire Cup-vinner 1956 & 1959

Liverpool Senior Cup-vinner 1942, 1947 & 1948, finalist 1940 & 1954

North League-vinner 1942/43

Liverpool County Combination-vinner 1941/42

Floodlight Challenge Cup-finalist 1958

- Kaptein 1955–1958

- Toppscorer 1949/50 (17), 1950/51 (15), 1951/52 (19), 1952/53 (13), 1954/55 (30), 1955/56 (27), 1956/57 (21) & 1957/58 (22)

- Eldste målscorer. 38 år 54 dager mot Stoke, 5/3 1960

- 36 mål på 44 straffespark

- Spilte i alle FA-cupkampene 1947–1958

- Testimonial-kamp 21/9 1960

Skottland

28 kamper/6 mål (+ 8 kamper/5 mål under 2. verdenskrig)

Debut: 19/10 1946 – Wales (b) 1–3

Siste kamp: 8/10 1955 – Nord-Irland (b) 1–2

Spilte for Storbritannia mot Resten av Europa 10/5 1947 (6–1) & 13/8 1955 (1–4).

Flest kamper

(Liga, FA-cup, L-cup & E-cup)

Callaghan, Ian                           842+7

Carragher, Jamie                      697+34

Hughes, Emlyn                          657                 

Clemence, Ray                         656                 

Gerrard, Steven                          643+62

Neal, Phil                                 633+2

Smith, Tommy                           632     

Rush, Ian                                    615+30

Grobbelaar, Bruce                    609                            

Hansen, Alan                            601+2

Lawler, Chris                            546

Liddell, Billy                              534

Hunt, Roger                             484+5

Dalglish Kenny                          482+16

Scott, Elisha                             467

Whelan Ronnie                        459+17

Thompson, Phil                        459+7

Yeats, Ron                                450+1

Hyypiä, Sami                            449+9

Heighway, Steve                       443+26

Flest mål

(Liga, FA-cup, L-cup & E-cup)

336         Ian Rush

284         Roger Hunt

241         Gordon Hodgson

228         Billy Liddell

185         Steven Gerrard

183         Robbie Fowler

167         Kenny Dalglish

156         Michael Owen

151         Harry Chambers

129         Sam Raybould

128      Jack Parkinson

127      Mohamed Salah

118      Ian St. John

111      Jack Balmer

106      John Barnes

100      Kevin Keegan

Facts: Jonny Stokkeland, Liverpool FC Official Archives